Gjeldsinformasjonsloven åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. På den måten får banker mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har.

Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden, og unngå at kunden får innvilget et større lån enn det hun eller han kan betjene.

Huseiernes Landsforbund har vært en pådriver for å få dette på plass, og har i høringer gitt uttrykk for bekymring for den økende veksten i forbruksgjeld.

-Veksten i forbruksgjeld er skyhøy. Huseiernes Landsforbund er glad for at gjeldsregisteret nå er på plass. Vi er bekymret for betalingsproblemene som forbrukslånene skaper, sier Kristin Gyldenskog, leder av samfunnsavdelingen.

HL mener det er viktig å hindre at norske husholdninger får betalingsproblemer og havner i gjeldsfellen. 

- Det har vært en tendens til at låntakere har brukt kapital skaffet til veie gjennom forbrukslån for å dekke kravene til egenkapital for å få boliglån. Det er en veldig uheldig utvikling som myndighetene må ta på alvor.

Får sjekket all gjeld

Fra 1.november er det opp til bank- og finansbransjen å søke konsesjon til å opprette gjeldsinformasjonsforetak. Bransjen får velge den teknologiske løsningen som er mest praktisk og kostnadseffektiv.

Ordningen er begrenset til usikret forbrukskreditt. Det skyldes at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som skaper mest problemer for folk flest.

– I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Vi er bekymret over utviklingen i forbruksgjeld. Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av alt for høy gjeldsbyrde. Nå får banker og andre finansforetak mulighet til å foreta mer korrekte kredittvurderinger, sier forbrukerminister Solveig Horne i en pressemelding.

Regjeringen har vært opptatt av å få på plass en fremtidsrettet ordning og åpner for både tradisjonelle gjeldsregistre og andre teknologiske løsninger.

Alle løsninger må sikre at personvernet blir godt ivaretatt, og det er strenge begrensninger på hvem som får tilgang til folks gjeldsopplysninger. 

Sammen med den nye gjeldsinformasjonsloven, trer også en ny forskrift i kraft. Den gir blant annet nærmere regler for hvilke gjeldsopplysninger finansforetakene skal gi til gjeldsinformasjonsforetakene, og hvor ofte. Regler for utlevering og bruk av gjeldsopplysninger blir også regulert i forskriften.

Forbruksgjelden koster alle penger

Ifølge Finanstilsynet er forbruksgjelden nå på rundt 100 milliarder kroner, og den økte med hele 17 prosent de siste tolv månedene, målt frem til utgangen av første kvartal i år. I samme periode vokste husholdningens samlede gjeld med 6,7 prosent.

Forbruksgjeld, altså lån uten sikkerhet, utgjør nå om lag 3 prosent av husholdningens samlede gjeld, men det er den raske veksten i slike lån som er urovekkende høy.

Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.

Gjeldsinformasjonsloven er et sentralt bidrag i regjeringens arbeid for å stoppe denne utviklingen.

Det offentlige bruker store summer på å avhjelpe problemet. Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år.

I tillegg påfører det finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er tap forbrukerne til sist må betale gjennom økte renter. 

Mange bryter fortsatt reglene

1.juli i år ble også reglene for markedsføring av kreditt strengere. Nå er det ikke lov å fremheve hvor lett det er å søke, hvor raskt man får svar på en søknad eller hvor raskt man kan få innvilget et lån. Lånekostnadene skal være tydelige og ikke overskygges av tilbud om for eksempel bonuspoeng eller rabatter.

Drøyt to måneder etter at reglene for markedsføring av kreditt ble strammet inn, har Forbrukerombudet avdekket mange lovbrudd, og de er skuffet over at ikke flere utlånere følger reglene.

De ser ingen tegn på at omfanget eller trykket i kredittmarkedsføringen er dempet, og har nå opprettet 18 saker der de ber lånetilbyderne endre markedsføringen.

– Det er svært viktig at markedsføringen ikke skjuler kostnadene eller på annen måte bryter med reglene. Vi fortsetter å følge med på lånetilbyderne til vi ser at de følger loven når de annonserer i alle slags medier, sier forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth i en pressemelding.