Tekst: /

Oliver Rotihaug (16) står i duskregnet utenfor et av verkstedene på Åsane videregående skole utenfor Bergen og blander sand og sement. Han har snart gått ferdig det første året på bygg- og anleggslinja, og har to år på skolen pluss to års lærlingetid igjen, før han er ferdig utdannet innen byggteknikk. Men som så mange andre norske ungdommer, er det ikke egentlig en karrierevei innen byggebransjen han håper på.

– Det er fotballspiller jeg helst vil bli. Jeg trener en masse. Utdanningen innen byggfag er noe jeg tar ved siden av. Det er derfor jeg bruker fire år i stedet for tre; studiet er tilrettelagt slik at jeg kan bruke mye tid på fotballen, forklarer Rotihaug. Dersom tilbudene fra engelske klubber i fremtiden viser seg å utebli, er byggfaget altså noe han kan falle tilbake på.

Også Robin Bjerknes (16) legger opp utdanningsløpet med tanke på å ha alternativet til en håndballkarriere på plass.

– Det er så mye som kan skje. Man kan bli skadet eller syk, eller rett og slett ikke nå opp på det øverste nivået. Da er det dumt ikke å ha brukt tiden godt med å få seg en utdannelse man kan ha som plan B, sier Bjerknes.

For ham var det naturlig å velge en yrkesrettet utdanning.

– Da slipper jeg å ta stilling til hva jeg skal bli senere. Da er karriereløpet lagt, og jeg kommer meg raskere i jobb enn hvis jeg må i gang med studier eller en lang søknadsprosess, sier han.

 

Synkende popularitet

Stadig færre velger en utdannelse innen byggfag. I 2008 var det 247 elever som ble uteksaminert og fikk fagbrev som murer. I 2013 var tallet sunket til 155. Pilene for en rekke andre byggfag peker også nedover.

– Vi merker nedgangen i interessen for en del av yrkesfagene godt her på skolen, sier avdelingsleder ved håndverk og industrifag ved Åsane videregående skole, Kenneth Sandstrøm. Han mener utviklingen er bekymringsfull.

 – Allerede nå har vi fått elevmassen fra to andre skoler i vårt nærområde med liknende studietilbud. Det er ikke nok elever til å opprettholde fagtilbudet ved flere skoler. Vi har nå tatt over, og det dekker behovet ettersom søknadsmassen er blitt mindre.

 Det store frafallet fra utdanningene utgjør en vesentlig utfordring for rekruttering til næringen. En rapport laget av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, viser at av det elevkullet som begynte i videregående skole i 2002 hadde 50,7 prosent oppnådd studiekompetanse fem år senere. Kun 15,1 prosent hadde oppnådd yrkeskompetanse. Av alle som søkte seg inn på yrkesfag i 2002, oppnådde bare om lag en fjerdedel yrkeskompetanse. En fjerdedel oppnådde studiekompetanse – de sluttet på yrkesfag etter andre år og tok allmenn påbygging, en fjerdedel gjennomførte uten å bestå, og en fjerdedel sluttet før tiden.

– Disse tallene sier noe om de rekrutteringsutfordringene bygge- og anleggsnæringen står overfor. Vi arbeider tett opp mot utdanningsmyndighetene og andre aktører for å gjennomføre tiltak som kan øke antallet som gjennomfører og består sin utdanning, sier direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Sandnes er redd man har feilkommunisert overfor ungdom. Håndverksfag har fått annenrangs status.

– Det har vært for stort fokus på at man skal ta høyere akademisk utdannelse. Det er et problem som vokser seg større. Før eller siden vil vi kanskje få generasjoner hvor «alle» skal ta akademiske fag, selv om de ikke har forutsetninger for å klare å gjennomføre det, sier han.

Sandnes mener store deler av elevmassen har mye større nytte av å gjennomføre en håndverksutdannelse.

 

Prøver å snu trenden

Statistisk sentralbyrå har laget en rapport om fremtidig behov for arbeidskraft. Denne rapporten viser et stort og økende behov for fagutdannet arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen.

– Dette viser at BNLs strategi med å satse på en bedre fagutdanning og økt rekruttering er riktige valg, sier kompetansedirektør Jørgen Leegaard i BNL.

Rapporten viser at yrkesfagkompetanse blir stadig mer etterspurt. Relativt sett øker behovet innen bygg og anlegg mest. Rapporten peker også på at det fremover mot 2030 vil være et stadig økende gap mellom etterspørselen etter fagutdannet arbeidskraft og antall med fagutdanning innen bygg og anlegg.

– For å nå målet om nok utdannet arbeidskraft i bygg og anlegg må vi i tett samarbeid med regjeringen utvikle utdanningen, gi de voksne i næringen et kompetanseløft og fagbrev, samt øke rekrutteringen av både unge og voksne, sier Leegaard.

Han får støtte fra direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hun mener også at det har vært underkommunisert hvor viktig og gunstig denne typen utdannelse er.

– Skal vi klare å bygge nok boliger i fremtiden må vi ha rekruttering til disse fagene. Dette er en kampsak for oss. Vi er opptatt av fagopplæringen, og næringslivet bidrar med opplæring i form av praksisplasser. Vi ser at noen bransjer klarer seg bedre enn andre. Elektrofagene går veldig bra. Årsaken til det er at det er påkrevet med sertifisert arbeidskraft. I andre deler av byggebransjen er det stor fremvekst av useriøse aktører, fordi det ikke er noen formelle sertifiseringskrav. Da blir det færre seriøse aktører og relativt sett vanskeligere for bedrifter å ta seg av opplæringsansvaret. Samtidig har vi kanskje ikke vært flinke nok til å kommunisere hvor viktig bygg- og anleggsfag er for Norge. Vi kan ikke ha det slik at alle i landet tar høyere akademisk utdanning. Da vil ingen kunne bygge husene våre, sier hun.

Skogen Lund mener flere bør se på fordelene av å velge yrkesrettede fag fremfor akademiske. Mange har større nytte av å velge praktiske fremfor teoretiske fag, men det er også økonomisk gunstig å komme tidlig ut i arbeidslivet.

– Dette er ungdom som kommer til å gå rett ut i jobb uten studielån. De starter tidlig i livet med betalt arbeid og kan fort legge seg opp penger i motsetning til akademikere som gjerne har flere hundre tusen kroner i studiegjeld når de begynner å jobbe, sier hun.

 

Kveles av ufaglærte

«Det er titusener av ufaglærte fra Øst-Europa i Oslo – uten erfaring og uten fagbrev – som underbyr norske håndverkere. Dette er grunnen til at norsk ungdom og erfarne fagarbeidere slutter! Ingen ser dette, og ingen tar det på alvor. Ikke LO, ingen av de politiske partiene.» Ordene stammer fra et innlegg murer Eirik Kornmo, som driver Murerkompaniet, skrev i Aftenposten sommeren 2013. Innlegget var signert «Oslos ‘eneste’ norske murer.»

NIFU, som har en fireårig rammeavtale med Utdanningsdirektoratet, gjennomfører halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. I denne er det blant annet foretatt kartlegging blant fylkeskommunene av situasjonen foran inntak av lærlinger hver vår siden 2009. Den viser at arbeidsinnvandring og midlertidige ansettelser kan bety en reduksjon av inntaket av lærlinger, mens vikarbyråer er av mindre viktighet.

Dermed bekrefter NIFU-rapporten Kornmos bekymring. I 2013 viste tallene at arbeidsinnvandring og midlertidige ansettelser sannsynligvis reduserer inntak av lærlinger. 14 av 16 fylkeskommuner rapporterte at de opplevde at lærebedrifter ikke lenger ønsket å ta inn lærlinger. Viktige grunner som ble oppgitt var at bedriftene enten manglet oppdrag eller at de ikke hadde ansatte som kunne være instruktører.

– I forhold til sitasjonen for et par år siden er det en særlig markert økning i antallet permitterte og oppsagte i rørleggerfaget. 11 fylkeskommuner oppgir at de har opprettet i alt 79 alternative Vg3-klasser for søkere som ikke fikk læreplass høsten 2012 med til sammen 329 elever i 28 forskjellige fag, forteller spesialrådgiver ved NIFU, Nils Vibe.

Samtidig er ikke tallene helsvarte for næringen. De viser også en viss tendens til bedring av situasjonen.

– Sammenliknet med tidligere år ser det ut til å være en noe større tro på at kvalifiserte søkere vil få læreplass og færre fylkeskommuner enn tidligere nærer bekymring for situasjonen til elever som søker læreplass. Oppsigelse eller redusert inntak av lærlinger ses heller ikke på som noe stort problem, til tross for at vi gjennom andre spørsmål ser at begge deler forekommer, forteller Vibe.