Hos Huseiernes Landsforbund får de ofte spørsmål knyttet til overvåking av egen eiendom – hva er egentlig lov?

Henvendelsene kommer både fra de som ønsker å sette opp et kamera, og fra de som opplever at naboen har satt opp et, forteller advokatfullmektig Espen Kheradmandi.

Hovedregelen er at du som privatperson lovlig kan overvåke din egen eiendom. Dette gjelder både egen bolig og egen hage.

– Det er likevel viktig at kameraet ikke samtidig fanger opp deler av naboens eiendom. Dette gjelder både annen persons eiendom og offentlig område, påpeker Kheradmandi.

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Egen eiendom

Elisabeth Amundsen, juridisk rådgiver hos Datatilsynet, understreker også at det er viktig at overvåkingskameraet ditt ikke fanger opp offentlig eller andres private eiendom. Heller ikke overvåking av andres private sfære er lov, slik som leieboere og deres besøkende. Utover dette bestemmer du altså selv om du ønsker å overvåke eget hjem og eiendom.Elisabeth Amundsen, Datatilsynet

Har du for eksempel en sti eller en badeplass hvor det foregår allmenn ferdsel kan du ikke overvåke disse områdene selv om du er grunneier.

Amundsen påpeker imidlertid at det er mange gråsoner som potensielt kan skape både konflikt og situasjoner som reguleres av andre lover enn personopplysningsloven.

– Kanskje oppstår det en situasjon hvor noen skal jobbe i hjemmet ditt, en hjemmehjelp eller en håndverker – hva med personvernet deres? Ideelt sett burde en slik situasjon vært løst ved at man skriver i en kontrakt at kamera ikke er på når de er der, sier hun, og fortsetter.

– Skulle noen finne på å ha på overvåkingskamera på badet når de har besøk kan dette kanskje være en krenkelse av privatlivets fred. Vi anbefaler absolutt ikke folk å overvåke besøket sitt.

Også Kheradmandi trekker frem dette med å ha folk som arbeider i hjemmet:

– Det er viktig å gi beskjed om overvåking til vaskehjelp, håndverkere eller andre som jobber hos deg, sier han.Espen Kheradmandi, Huseiernes Landsforbund

Borettslag

Borettslag er også et eksempel hvor det potensielt kan oppstå uenigheter rundt kameraovervåking.

Datatilsynet skriver i sin veileder at i et borettslag eller andre boligselskap skal «all form for kameraovervåking være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning.»

Det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes, og det er ikke tilstrekkes at et flertall i styret mener det bør startes overvåkning. I praksis har to tredjedels flertall blitt lagt til grunn som grense.

«Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formal, er ikke tillatt», slår Datatilsynet fast.

Porttelefon

Mange har nok opplevd å ringe på hos noen som har mulighet til å kikke på deg på en liten skjerm før de bestemmer om de vil slippe deg inn.

En porttelefon defineres som kameraovervåking fordi de er automatiske og fastmonterte kameraer.

Slike kameraer er lovlige så lenge de kun skrur seg på idet det ringer på døra, og ikke kan aktiveres utenom dette, slår Datatilsynet fast.

Har du et slikt kamera plikter du imidlertid å sørge for skilting. Kameraet skal heller ikke fange opp mer enn området rett foran døren.

Ikke offentliggjøres

Selv om du har rett til å sette opp overvåkingskameraer i eget hjem og på egen eiendom kan du likevel ikke gjøre hva du vil med opptaket i ettertid.

Er det mennesker som kan identifiseres eller andre privatopplysninger som synes i opptaket, må du har personenes samtykke før du kan legge det på nett.

– Det er gjort noen unntak, for eksempel for journalistisk virksomhet, men hovedregelen er altså samtykke. Så selv om opptaket er gjort lovlig, kan det bli ulovlig når det havner på nett uten samtykke, sier Amundsen.

Droner og mobiltelefoner

Et overvåkingskamera er definert som et fastmontert kamera. Amundsen i Datatilsynet understreker at de samme reglene ikke gjelder for mobile kameraløsninger. Mobile kameraløsninger, altså en mobiltelefon, en drone, Go Pro eller et dashbordkamera, reguleres altså etter de generelle reglene i personopplysingsloven, ikke de spesielle reglene om kameraovervåking.

– Her er hovedregelen at opptak som er til personlig bruk ikke er problematisk etter personopplysingsloven, men så fort du skal publisere noe på nett eller bruke det i en annen sammenheng som ikke er privat, kreves som regel samtykke fra de personene som synes eller har personopplysninger som synes på bildene eller filmene, sier hun.

Det kan også være andre legitime grunner enn samtykke for publisering og/eller bruk av opptak fra mobile kameraløsninger – for eksempel opptak fra droner i søk og redningsaksjoner.

– Samtykke vil ofte likevel være det beste grunnlaget fra et personvernperspektiv, men det kan som sagt altså tenkes andre tilfeller hvor dette ikke er påkrevd, sier Amundsen

Hvis du filmer naboen som klipper gress over hekken med en drone for å sitte og se på den etterpå, er dette i utgangspunktet ikke forbudt etter personopplysingsloven.

– Du skal allikevel ikke krenke privatlivets fred. Når det gjelder droner er det også luftfartsregler som sier noe om hvor nærme andre mennesker du har lov til å fly, sier Amundsen.