Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

I dagens boligmarked er det mange unge som sliter, og stadig flere foreldre og besteforeldre stiller opp for de unge håpefulle.

I forrige nummer omtalte vi en av de mest brukte metodene for å hjelpe barna, nemlig å kausjonere, altså stille sikkerhet i egen bolig. Selv om det i de aller fleste tilfeller går bra, er dette noe ikke alle er bekvemme med, nettopp fordi det i ytterste konsekvens kan føre til at du selv mister tak over hodet hvis barna ikke klarer å gjøre opp for seg, faller fra eller blir uføre.

Mange synes derfor at det er bedre å gi forskudd på arv, pengegaver eller private lån. Men også her må du ha tunga rett i munnen.

Pengegaver

Regelen er at hver av foreldrene, og ikke minst besteforeldre, kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp årlig som pengegave uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. 

Merk deg at det er grunnbeløpet ved inngangen av året som er avgjørende for hvor mye en kan gi i gave.

For begge foreldrene / besteforeldrene utgjør 1 G til sammen et beløp på 82 122 kroner årlig for 2013, altså 41 061 kroner per hode.

Ved alle summer over dette skal man sende inn gavemelding.

Vær obs på at det i regjeringens endringsforslag til statsbudsjettet for 2014 er lagt opp til å fjerne hele arveavgiften, så her kan det komme store forandringer fremover i forhold til gaver og arv.

Arv

Det er fullt lovlig å gi sine barn rentefrie lån, men her må du passe på. Hvis foreldrene gir et rentefritt lån til barna, vil rentefriheten gjøre gaven arveavgiftspliktig.

Her er regelen at hver av foreldrene / besteforeldrene kan gi inntil 470 000 pr. mottaker i forskudd på arv uten at det utløser arveavgift. 

Arveavgiften kan imidlertid unngås hvis man gjør ting riktig, og heller gir pengene som et lån. Visse kriterier må da oppfylles.

Privat lån

Det er altså mulig å unngå arveavgift hvis det opprettes en låneavtale som oppfyller visse vilkår. Foreldre og besteforeldre kan med andre ord gi et privat lån med en skriftlig avtale om tilbakebetaling.

Det som er viktig å tenke på er at lånet må renteberegnes, og at renten ikke må være lavere enn normrenten for å unngå arveavgift.

Normrenten fastsettes av skattemyndighetene for to måneder av gangen, og denne er for tiden på 2,25 prosent. 

Skattemyndighetene har de siste årene bedrevet en restriktiv vurdering av om låneforhold innen familien er reelle.

Vær derfor obs på at skattekontoret kan be om dokumentasjon på låneavtalen, sjekke at begge parter har ført opp lånet i selvangivelsen og at det er pantesikret, vurdere låntakers betalingsevne og sjekke nedbetalingsplan.

Lag derfor en skriftlig låneavtale med beløp, rentesats, nedbetalingstid og rente.  Dere kan også skrive gjeldsbrev.

Mens vanlige pengekrav foreldes tre år etter forfall, vil ikke et gjeldsbrev foreldes før om ti år. Et gjeldsbrev bør inneholde stort sett de samme opplysningene som låneavtalen bør ha.

Husk også at lånet må være tinglyst hos Kartverket for å være pantsikret, slik at långiver sikres pant i eiendom for beløpet.

Ikke glem selvangivelsen

Som nevnt tidligere så kan hvert barn årlig motta en halv G fra hver av sine foreldre, men disse må ikke bestå i andeler i fast eiendom. Dette fribeløpet kan imidlertid  gis i form av ettergivelse av lån og renter uten at det anses som avgiftspliktig gave.

En slik ettergivelse av renter skal ikke meldes til skattekontoret, og kun opplyses om i mottakers selvangivelse hvis det samlede beløpet overstiger 100 000 kroner årlig.

Husk også at lånet skal føres som en fordring i långivers selvangivelse, på samme måte som ditt barn får fradrag for gjeld i sin formue.

Vær obs på at dette kan medføre at det oppstår formuesskatt som ellers ikke ville ha påløpt.