- Det er stor interesse for småfuglene her i Norge. Vi regner med at rundt 400 000 nordmenn er involvert i fuglemating nå om vinteren, sier organisasjonskonsulent Morten Ree i Norsk Ornitologisk forening. 

Tomme hager

Han forteller at foreningen hver vinter får bekymrede meldinger fra folk som synes det er færre fugler i hagen enn før. Vanligvis er forklaringen på tomme fuglebrett rett og slett at fuglene streifer over store geografiske områder: Østlandet kan ha masseinnvandring av enkelte slag noen år, mens det store flertallet av hagefugler andre år forflytter seg til helt andre steder. Dette er helt vanlige og naturlige variasjoner som styres av tilgangen på frø i skogen og også påvirkes av værmessige forhold. Men i år stemmer nok folks bekymring litt bedre enn ellers: Nedgangen i hagefugler i din hage kan rett og slett skyldes at de er færre.

Gråsisik. Foto: Frode Falkenberg/Fuglevennen.no 

- Vi hadde en veldig varm og tørr vår og sommer, som ga færre insekter og tøffe forhold for fugleungene, med høy dødelighet. I fjor vinter var det en «invasjon» av gråsisik fra land øst for oss, men i år viser tellinger på foringsplassene at det er 50 000 færre gråsisiker. Disse forhold tatt i betraktning så er nedgangen i antall fugler som forventet, sier Ree. Foreningen har akkurat avsluttet den årlige hagefugltellingen, som viste en nedgang i fugler på 15 prosent. Tellingen samlet resultater fra 10 648 foringsplasser spredt i hele landet som til sammen observerte ca. 523 000 fugler.

- I år har vi registrert i snitt 49 fugler per foringsplass, mens det i fjor var 56. En slik nedgang merkes fort. Og mange av oss har jo ingen – meg selv inkludert! Det hjelper ikke å være leder for hele fugletellingen: Hos meg var det kun en flaggspett å se, det var eneste fugleliv å registrere i min hage, sier Ree.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Variert kost

Dersom du har et ønske om å få fugler tilbake til hagen din, bør du by på variert kost. Og aller helst hjemmelaget.

- Fuglemat har jo blitt en industri: Du finner det i alle dagligvarebutikker, men også andre typer butikker tar det inn. Her er det store penger å tjene – hvor naturlig er det egentlig at en butikk som Biltema skal selge fuglemat? Hadde det ikke vært mye penger i dette, hadde det ikke vært å finne overalt, sier Ree.

Det selges 16 000 tonn villfuglmat i året her i landet. Ikke alt er av like god kvalitet.  

- For at fettet i meisebollene ikke skal smelte når bollene ligger i butikkens romtemperatur, har vi sett enkelte eksempler på at meiseboller tilsettes sand. Det unngår du om du lager dem selv, og fuglene foretrekker det hjemmelagde. De kan dessuten spise ting du har hjemme i skapet: Havregryn, brødsmuler, tørre ostebiter og lignende.

Her kan du lese mer om hvilke fugler som liker hva slags mat. Se også oppskriften på hjemmelaget meisebolle!

I tillegg til variert mat bør den tilbys på litt ulikt vis: Noen foretrekker en meisebolle litt høyt oppe i et tre eller lignende, mens andre vil plukke havregryn på bakken. Legg maten på ulike steder og i ulike høyder, så er sjansen større for å få bevinget besøk.

Vil du ha fugleliv i hagen til våren bør du tilby dem gode boliger. Les mer om fuglekasser her. 

Ikke de samme

Dersom du stadig får besøk ved fuglebrettet og besøket plutselig opphører skal du ikke nødvendigvis være redd for at du har mistet noen fjærkledte venner. De du trodde var trofaste gjengangere er nemlig sannsynligvis ikke det.

- Vi gjorde en undersøkelse ved en foringsplass gjennom en hel vinter: Der var det besøk av mellom tre og åtte kjøttmeiser om gangen. Ser man slikt fra vinduet har man lett for å tenke at «der er jo de igjen!» - men vi ringmerket de besøkende, og det viste seg at det var snakk om over tre hundre ulike individer, sier Ree.

Fuglene streifer primært omkring i skogen etter mat og styrer ikke etter foringsplasser. At de kommer innom på veien, kan være kjærkomment både for fuglene og menneskene. Men de er mindre avhengige av oss enn vi kanskje tror.

- Det er ikke slik at dersom man først begynner å mate fuglene må man fortsette med det og alltid mate på samme sted, om ikke fuglene skal dø av sult. De har større rekkevidde enn som så. Når det er sagt kan hagemating hjelpe dem gjennom en årstid som utvilsomt kan være tøff, sier Ree.

Svarttrosten vil ha frukt

Svarttrost. Foto: Frode Falkenberg / Fuglevennen.no

Har du svarttrost i hagen på denne tiden av året? Egentlig skal den ha dratt sørover; ikke fryktelig langt, kanskje, men til Storbritannia, i det minste. Men noen sjanser på å bli i Norge.

- Hagefugltellingen viser at en del svarttrost velger å bli i Norge vinteren over; ikke på kalde innlandsområder, men på Vestlandet, i byområder, finnes det en del av dem på denne tiden. Det er selvsagt et sjansespill, men det kan jo gå bra. Dersom de kommer seg gjennom vinteren, vil de ha et fortrinn til våren: Da har de allerede funnet seg et godt territorium, et revir til seg og sin utkårede. De har også unngått en lang og farefull ferd over havet, sier Ree. Vil du hjelpe svarttrosten, kan du strø havregryn på bakken til den og legge ut gammel frukt, det er ting den liker og som kan hjelpe den gjennom en norsk vinter.

Bekymret

Dersom du skulle ha mistet troen på menneskenes godhet vil det kanskje hjelpe å høre at Norsk Ornitologisk forening har stor pågang av folk som er bekymret for fugler i ulike vanskelige situasjoner. Om vinteren er det fuglenes eventuelle fravær fra foringsplassen som bekymrer mest, mens det om våren veldig ofte er bekymring for fugleunger som opptar oss:

- Det er stor bekymring for fugleunger som hopper ut av redet før de kan fly. Da ringer folk oss og sender mail. Vi får også ofte henvendelser om måkeunger som hopper ned fra hustak. Og så ser vi en del misforstått godhet: Folk som har kommet over fugleunger som ikke kan fly og som ikke ser noen fuglemor eller fuglefar i nærheten – og som tar dem med hjem. Ikke gjør det, da klarer de seg i hvert fall ikke! Foreldrene til en slik fugleunge er gjerne i nærheten, og klar til å hjelpe, sier Ree.