Avløpsrør fra 1960- og 1970-tallet har nå nådd sin levetid, og oppgradering av slike er høyaktuelle temaer i mange boligsameier og borettslag over hele landet. Som en grov tommelfingerregel sier man gjerne at avløpsrør og vannrør har en levetid på ca. 50 år, men det er store forskjeller på hvilke materialer og konstruksjonsmetoder som ble brukt. Rør fra før krigen ble for eksempel bygd langt mer solid enn de som kom etter, og verst sto det til på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet da de tidligste versjonene av plastrør kom.
Klare for oppgradering
- Mange av disse plastrørene er nå overmodne for oppgradering, men de kan være svært vanskelige å gjøre noe med – ofte er de støpt inn i bygningskonstruksjonen. Du får ikke tredd nye rør inni disse, og om du skal ha nye rør må du altså finne nye føringsveier. I slike tilfeller er det svært mange som velger å utbedre ved såkalt relining eller rørfornying. Problemet da er ofte det at overgangen til sluket blir glemt, sier forskningsingeniør Pål Harstad ved Sintef Byggforsk.
Rørfornying innebærer reparasjon og fornyelse av gamle rør uten å grave eller rive. Utbedringstiden er gjerne kortere enn ved full rehabilitering, og prosessen er gjerne billigere. Fordelene er med andre ord mange, og denne måten å utbedre avløpsrør på ble ekstremt populær da Sintef ga teknisk godkjenning til rørfornyingsløsninger i for ca. ti år siden. I dag renoveres anslagsvis rundt 6 000 – 7 000 leiligheter med denne metoden, som er blitt den ledende måten å utbedre avløpsrør på. Men metoden krever at bestiller setter seg inn i hva slags skader som skal utbedres og hva som ikke leveres ved rørfornying.
Fikk du med deg denne saken? Rør-i-rør: Hundre prosent feil.
Overgangen glemmes
Mange gamle rør er nå modne for rehabilitering. Overgangen mellom fornyede rør, gammelt sluk og badets gulvmembran blir nemlig ofte glemt i prosessen. Man står da med oppgradert avløpsrør og tettesjikt, men manglende vanntett forbindelse mellom dem.
- Vi ser at overgangen mellom gamle sluk og fornyede avløpsrør svært ofte ender opp som et problematisk lekkasjepunkt fordi det ikke blir ivaretatt ved rørfornying, sier Harstad, som omtaler området som «the missing link.» Firmaene som driver med rørfornying har nemlig ingen løsning som ivaretar dette punktet. Det kommer ofte ikke frem for kunden, fordi den som bestiller jobben ikke spør spesifikt om dette punktet dekkes på noe vis, eller er klar over at dette er et område som må ivaretas.
Avdekkes ved lekkasje
Eksperter fra Sintef Byggforsk kommer gjerne inn og avdekker «the missing link» når det er for sent – altså når lekkasjene er et faktum.
- Er det lekkasje fra et bad til det under ser vi ofte at rørene er i grei forfatning, men at sluket på badet der det lekker er dårlig, eller membranen manglende eller mangelfull, sier Harstad.
Han håper nå de ulike bransjene vil begynne å snakke sammen:
- Vi har oppfordret firmaene som driver med relining, slukprodusentene og membranbransjen om å utvikle en kobling som kan sammenkoble et rehabilitert gammelt sluk mot ny membran og relining, sier Harstad.
Tenkt problemstilling
Salgssjef Frode Berntzen i Olimb mener imidlertid at problemstillingen er mest på det teoretiske plan.
Nytt sluk er den beste løsningen ved rørfornying. Foto: Varme & Bad / Blücher.- Jeg kjenner godt til Harstads syn på dette, og vi vurderte lenge om vi skulle forsøke å få til en løsning for gamle sluk mot rør som har gjennomgått fornying. Men vi kom frem til at dette ble uforholdsmessig dyrt. Da er det bedre å bytte hele sluket og koble det nye sluket mot de fornyede rørene. Når dette blir gjort riktig blir det tett, og dette har vi gode løsninger for, sier Berntzen.
Han forklarer at når de går i gang med et prosjekt i for eksempel et sameie, vil badene der stort sett variere veldig i alder og forfatning. Noen har nye sluk, noen har gamle.
- I gamle Oslogårder fra rundt 1910, som jeg har jobbet mye med i det siste, har jeg sett mye rart. Alt fra gamle colaflasker støpt ned i baderomsgulvet til perfekt utførte, nye bad. Men uansett går vi på befaring i hver boenhet slik at vi kan kartlegge påkoblingen hos hver enkelt og finne gode løsninger. Så jeg vil ikke påstå at problemet med «The missing link» er særlig stort, sier Berntzen.
