Den 29.04 hyllet professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, Anette Alstadsæter, eiendomsskatten i Dagens Næringsliv. 

Hun skriver at boligeiere årlig får 35 milliarder av staten, og argumenterer for at en nasjonal eiendomsskatt kan redusere sosiale forskjeller og øke verdiskapningen.

Skattesystemet gir i dag sterke insentiv til å putte pengene i bolig. Skattefradrag for renter, skattefri gevinst ved salg av egen bolig, verdsettingsrabatt på primærbolig ved beregning av formuesskatt og skattefri utleie i egen bolig.

Hun argumenterer for at svakere skatteinsentiv til å putte pengene i bolig vil øke investeringer i næringsvirksomhet og bidra til entreprenørskap og verdiskaping.

Leserinnlegg om eiendomsskatt

Skrivebordsøvelse: Dette leserinnlegget fra skatteprofessor Annette Alstadsæter ved NMBU blir en teoretisk skrivebordsøvelse, mener Huseiernes generalsekretær Morten A. Meyer.

Men dette er en skrivebordsøvelse fjernt fra folks hverdag skriver generalsekretær Morten Andreas Meyer i tilsvaret i Dagens Næringsliv 3. mai:

HUSEIERNE SVARER: Alstadsæter hevder at gunstig boligbeskatning øker forskjellene. Det er feil. At folk eier eget hjem bidrar til bedre formuesfordeling. Eiendomsskatten er regressiv ved at folk med lav samlet formue rammes i relativ høy grad, ettersom de har en stor andel av formuen sin i bolig. Den tar ikke tar hensyn til gjeld, Alstadsæters oppskrift vil øke forskjellene.

Alstadsæter gir inntrykk av at gunstig boligbeskatning fortrenger finansiering av viktigere virksomhet. Tanken er at ved å skattlegge hjemmene til folk hardere, skal lysten til å investere i gründerbedrifter øke. Det er verdt å minne om at Kapitaltilgangsutvalget nylig konkluderte med at det ikke er problemer med å skaffe kapital til lønnsomme prosjekter.

Folk sylter ned verdier i uproduktiv kapital, skriver Alstadsæter. Feil igjen. En studie NyAnalyse gjorde for Huseierne i 2018 dokumenterte at norske boligeiere gjennom vedlikehold og oppgradering bidrar med en omsetning på 219 milliarder kroner og 179.000 sysselsatte årsverk. Det er arrogant å hevde at annen verdiskapning enn den som er knyttet til bolig er mer verdifull eller «riktig».

Bevisst politikk har skapt mulighet for folk med helt vanlige inntekter å eie bolig. En selveiet boligmasse av høy kvalitet, er uttrykk for allmenn samfunnsmessig preferanse for bolig som prioritert konsumgode. Om dagens gunstige boligbeskatning reverseres, vil konsekvensen trolig være at husholdningene reduserer kjøpet av andre konsumgoder.