Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Det er sterk kultur for å eie egen bolig i Norge, hele 8 av 10 nordmenn eier boligen de bor i.

Vi kjøper bolig for å bo, og eierskapet til egen bolig gir trygghet og frihet for folk og familier landet rundt.

Den norske boligmodellen bidrar også i stor grad til verdiskaping og omfattende sysselsetting.

Det er det ofte lett å glemme når rike onkler snakker varmt om hardere skattelegging av bolig for å frigjøre kapital til andre formål, eller når boligtopper vil øke formueskatten på primærbolig.

Boligaktiviteten er gull verdt

Det norske folk bruker stadig mer på kjøp, vedlikehold og oppussing av bolig.

Det klart viktigste samfunnsøkonomiske bidraget fra boligeiere kommer nemlig fra all boligaktiviteten, ikke fra boligskatter og avgifter som folk kanskje tror.

Aktive boligeiere bidrar i stor grad til å øke aktiviteten i andre næringer gjennom deres rolle som forbrukere av en rekke varer og tjenester.

Oppgraderinger bidrar til å øke kvaliteten og verdien på boligen ved et senere salg. Høy etterspørsel etter boliger gir økt aktivitet og flere arbeidsplasser i boligbyggebransjen.

Staten får økte inntekter, i tillegg til at aktive boligeiere bidrar til verdiskaping og velferd gjennom andre kanaler enn formueskatt, eiendomsskatt og dokumentavgift.

Sykehjemsplasser og barnehager

På oppdrag fra Huseierne har Ny Analyse sett nærmere på akkurat hvor mye vi boligeiere bidrar med.

Økt omsetning og flere årsverk som følge av boligeiernes forbruk, øker skatter innbetalt til staten. Det utgjør totalt hele 71 milliarder kroner.

Basert på dagens dekning av disse velferdsgodene i befolkningen, kan en si at boligeiere minst finansierer alle sykehjemsplassene, pluss nesten 60 prosent av barnehageplassene her i landet gjennom ringvirkningene fra boligsektoren. Det vil si rundt 40 000 sykehjemsplasser og barnehagetilbud for hele 166 000 barn.

I tillegg sysselsetter aktive boligeiere 179 000 årsverk. 72 100 årsverk hos leverandører, og 106 900 årsverk i resten av økonomien.

Og da er ikke viktige ringvirkningseffekter som renteutgifter til bank og finanssektoren inkludert, så det totale bidraget er trolig større.

Merverdi i oppussing

I tillegg er vi i verdenstoppen når det kommer til oppussing, hele 70 milliarder kroner brukte vi på dette i 2016. 40 prosent av dette går til varehandel, og 60 prosent til bygg- og anleggsbransjen. Samfunnsbidraget fra boligeiere når det kommer til oppussing er beregnet til 22 500 direkte årsverk og 39 300 indirekte årsverk, og finansierer hele 91 265 barnehageplasser.

I tillegg vil skatte- og avgiftsbidraget som følge av nybygg til boligformål finansiere hele 179 253 barnehageplasser med dagens kostnader. Ringvirkninger hos eiendomsmeglere kommer i tillegg.

Totalt utgjorde bidraget fra direkte skatter fra boligeiere lite i forhold til det totale skattebidraget fra boligeiere fra andre aktiviteter. Formueskatt, eiendomsskatt og dokumentavgift utgjorde rundt 21 millioner kroner i 2016, noe som kan finansiere årlig drift av 116 750 barnehageplasser.

Med andre ord så er det oppussing og kjøp av bolig som genererer de store ringvirkningene for norsk økonomi.

Så la det ikke være noen tvil om at inntektene fra boligsektoren og boligeierne vil være viktige for å sikre fremtidens velferdstjenester.

Hvis du ønsker å lese hele rapporten, så finner du den her.