Av: Karoline Koldre

Huseiernes bokostnadsindeks for 2019 viser at du vil bruke stadig mer av inntekten din på å bo. På landsbasis er det og store forskjeller på hva det koster å eie egen bolig.

Bokostnadsindeksen er en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Det er andre året denne rapporten blir laget.

Sammen med rapporten får du også en interaktiv oversikt der du kan sjekke din kommune eller kommunen der du har hytte:

– Vi har laget et verktøy hvor du enkelt kan sjekke hvordan nettopp din kommune kommer ut, og hva du må ut med på de forskjellige postene, forteller generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Du kan også sammenligne med andre kommuner i nærheten. 

Du finner bokostnadskartet nederst på siden. Der kan du sjekke din kommune. I tillegg finner du oversikten her:

 

Sterk avgiftsøkning

Bokostnadene som er tatt med i oversikten inkluderer:

• Eiendomsskatt
• Kommunale gebyrer
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikeholdskostnader

Bokostnadene er beregnet for en gjennomgjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm. Dette er en standard "måleenhet" hos blant annet Statistisk sentralbyrå som gjør at det går an å sammenligne kostnadene fra kommune til kommune.

Last ned: Bokostnadsindeksen for norske husholdninger 2019 eller sjekk din kommune i oversikten lenger ned på siden!

 

20 prosent økning fra 2010 til 2018

Fra 2010 til 2018 har bokostnadene på landsbasis økt med hele 20 prosent, justert for endring i konsumprisene. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk falt med 13 prosent, justert for endring i konsumprisene.

Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en prognose for husholdningenes bokostnader for perioden 2019-2022 og utarbeidet en bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo.

Last ned: Bokostnadsindeks for leiligheter i Oslo 2019

­Tallene over viser at det er avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.

­­­– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Meyer.

 

Enkelt å sjekke din kommune

Ikke overraskende er det Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 144 234 kroner.

Dette er en økning på om lag 5,6 prosent fra 2017 til 2018.

Den gjennomsnittlige innbygger i Norge må til sammenligning ut med 106.544 kroner i året.

Små summer skiller de andre store byene i Norge:

• Bergen: 112.960 kroner
• Trondheim: 111.500 kroner
• Tromsø: 111.435 kroner
• Stavanger: 106.440 kroner

Men gå inn på topplisten i oversikten under for å se at det er ganske mange kommuner mellom Oslo og den nest største byen i Norge.

Lavest i landet lå Sørreisa kommune med 75.135 kroner i 2018.

 

 

Store variasjoner mellom kommunene

En husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter betalte i gjennomsnitt 11.403 kroner i kommunale avgifter i 2018.

Energiutgiftene for en gjennomsnittsbolig var på 22.887 kroner, noe som er en økning på hele 23 prosent fra 2017, men her vil det være lokale variasjoner. 

Her er noen nøkkeltall for hva gjennomsnittsnordmannen må betale for å bo:

• Fjorårets største utgiftspost for landets boligeiere var rentekostnadene som utgjorde 36 prosent. Det tilsvarte om lag 38.798 kroner for en gjennomsnittsbolig.
• Deretter fulgte vedlikeholdskostnader på 22 prosent og energikostnader på 21 prosent. 
• Mens kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, utgjør forsikring og eiendomsskatt henholdsvis 7 og 3 prosent.

Bokostnadene varierer også betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som blant annet påvirker hvor stort lån husholdningene må ta opp for å kjøpe boligen, og dermed rentekostnadene.

Både eiendomsskatt og kommunale gebyrer bestemmes dessuten i hver enkelt kommune, noe som bidrar til kommunale variasjoner.

 

Fare for den norske boligmodellen

Dette, sammen med de varslede økningene i bokostnadene, gjør at Meyer frykter for den norske boligmodellen - der folk flest eier sin egen bolig - på sikt.

 

Les også

Boligpolitisk program 2019-2021

 

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader.

Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid, og indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet, avslutter Meyer.