Tekst: Linda Ørstavik Öberg.
Allemannsrett, allemannsplikt, friluftslov, nytterett, utmark, innmark. For mange kan det være vanskelig å vite hvor grensen går når solen titter frem og sommeren byr på utfordringer for både hytteeiere og badegjester i attraktive områder.
Mange har store problemer med å forholde seg til skilt hvor det står «privat» med store bokstaver, og hekker, gjerder, plattinger og levegger, og blir usikre på hvor det faktisk er lov å ferdes.
For hvor går grensen i utmark? Hva er privat, og hva må man som grunneier finne seg i?
Ta hensyn til hverandre!
Det er ingen tvil om at allemannsretten gir oss alle stor frihet til å ferdes i skog og mark, etter elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells – uavhengig av hvem som eier grunnen.
Nettopp derfor er det viktig at eksempelvis grunneier på privat strandeiendom er hyggelig mot passerende sommergjester, og vet hvor grensen går. Skilt som skremmer vekk passerende er både lite gjestfritt og i noen tilfeller ulovlig.
Samtidig må de som ferdes på annen manns eiendom vise varsomhet og ta hensyn, da stor trafikk kan by på utfordringer for de som eier.
Det betyr at man ikke skal rope og jage bort folk med trusler om at området er privat, og at de som er «gjester» ikke støyer eller forsøpler.
Men hvor går grensen?
Trær på naboens tomt
Utmark og innmark
Det aller viktigste er å merke seg forskjellen på utmark og innmark. Allemannsretten gjelder altså kun i utmark.
Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Merk at udyrket mindre areal i dyrket mark ikke regnes som utmark.
I utmark kan du i utgangspunktet ferdes fritt til fots og på ski, raste og overnatte, ri eller sykle på stier og veier, bade, padle, ro og bruke seilbåt, plukke bær, sopp og blomster og fiske fritt etter saltvannsfisk. Du kan også ferdes i strandsonen langs sjøen, selv om den er tilknyttet eiendom.
- For å sikre tilstrekkelig privatliv på egen eiendom, bestemmer friluftsloven at eier skal slippe å ha turgåere over tunet tidlig og sent. Det du som turgåere skal tenke på når du er nær bebyggelse, er om det er forenelig med privatlivets fred å velge stien som går tett opp mot bebyggelse. De fleste av oss vil nok ha en slags magefølelse på hva som er riktig i slike situasjoner, sier Anders Leisner, advokat og leder av avdeling for medlemsrådgivning i Huseierne.
Det er ikke ferdselsrett på innmark, med unntak av ferdsel til fots og på ski på dyrket mark som er frosset eller snødekt. Innmark er all dyrket jord. Åker, eng, kulturbeite, hage, gårdsplasser, hustomter og industriareal. Vær oppmerksom på at innmark ikke trenger å være inngjerdet.
- Innmark er et område der utøvelse av privatliv vil være uforenelig med fri ferdsel for alle og enhver. Hensynet til beskyttelse for eieren er størst rundt bebyggelse, og ikke like stort i strandsonen. Eieren kan ikke privatisere strandsonen for å få turgåere til å føle de er på privat grunn og må velge en annen vei, forklarer Leisner.
Friluftsloven
Allemannsretten er lovfestet og regulert i friluftsloven fra 1957, men dette regelverket tillater også at allemannsretten kan begrenses.
For eksempel kan begrensninger følge av lokale forskrifter og verneforskrifter til de enkelte verneområdene.
Nettopp derfor er det viktig at du sjekker opp regelverket dersom du er usikker, i alle fall når du skal fiske, sette opp telt, tenne bål, jakte, plukke multer osv.
I noen tilfeller må man ha grunneiers tillatelse, i tillegg til at regelverket kan kreve ulike former for tillatelser som fiskekort, jegerprøve osv.
Så helt fritt frem er det aldri.
Jeg vil sette opp gjerde - hvordan går jeg frem?
Konflikter om ferdselsrett
Ofte kan det oppstå konflikter når det kommer til ferdselsrett, fordi det er mange misforståelser rundt hva som mener med «privat sone» rundt hus, hytte og gårdstun.
Klassikeren er at mange tror de kan bruke private brygger siden den ligger i strandsone hvor allemannsretten gjelder, men så enkelt er det ikke. Men det er tillatt å ta raskeste vei over bryggen langs land for å komme til utmark på den andre siden.
Den viktigste kategorien innmark er med andre ord arealer rundt hytter og hus. Kun den «private sonen» rundt hytter og hus er innmark, og ikke hele tomten.
Problemer oppstår gjerne her fordi den «private sone» ikke er noen fast arealgrense selv om en ofte viser til at den for bolighus utgjør cirka 1 dekar når huset har vanlig standard og størrelse.
Hytter varierer også mye i størrelse, alt fra enkle hytter på 20 kvm, til hytter som er større enn vanlige bolighus. For en «gjennomsnittshytte» er det et utgangspunkt at den private sone er cirka 1. dekar, dvs. en avstand på mellom 10 og 20 meter fra hytteveggen hele veien rundt. Antallet meter avhenger likevel av hyttas størrelse og beliggenhet.
Og som om det ikke er nok så vil størrelsen på den "private sonen" rundt hus og hytter i tillegg variere med opparbeidingsgrad, lokal tradisjon, muligheten for innsyn til oppholdsrom og lignende.
Så hvor stor den private sonen er, må derfor avgjøres konkret ut fra forholdene på stedet.
Gjensidig respekt
Allemannsretten er lovfestet og bygger i stor grad på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere. Det må respekteres!
Som bruker av allemannsretten har du også plikter som må overholdes. Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier, bruker eller andre.
I tillegg skal man ta hensyn til miljøet og forholdene på stedet. Alle må rydde opp etter seg, og forlate stedet i samme tilstand som du fant det.
Husk at det er kommunen som skal besvare spørsmål fra grunneier og interesserte om hva som etter loven regnes som innmark.
