Dette innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 29.06.19, og kan også leses på dn.no her.
Representanter for akademia går stadig til angrep på dagens boligbeskatning. Siste ute er forsker Erlend Eide Bø som i DN lørdag hevder at økt boligbeskatning kan gi 20 % lavere boligpriser.
Bø likestiller bolig med et hvilket som helst annet formuesobjekt. Sett fra skrivebordet er det sikkert riktig. Men det er en akademisk kortslutning. Bolig oppfattes for de aller fleste av oss som et prioritert konsumgode. Økt boligbeskatning vil derfor svært sannsynlig redusere annet konsum lenge før det får betydning for boligprisene. Økt boligbeskatning vil være en trussel mot verdiskaping og sysselsetting i varehandel og servicenæringer, uten å gi noe viktig bidrag til å senke boligprisene.
Økt boligbeskatning vil gi betydelig risiko for økte forskjeller. For lønnsmottakere utgjør boligen en stor andel av formuen. For rike mennesker utgjør boligen en langt mindre andel. Økt boligbeskatning vil derfor slå langt hardere ut for folk flest. Forskjellene i Norge vil øke.
Fra 2010 til 2018 har de politisk bestemte bokostnadene økt med mer enn 40 %. Det er langt mer enn lønns- og prisvekst i samme periode. Men kraftig økning i eiendomsskatt, kommunale gebyrer og strømavgifter ser ikke på noen måte ut til å være med å dempe boligprisveksten slik Bøs resonnement skulle tilsi. Innføringen av eiendomsskatt i Oslo dempet ikke boligprisveksten, snarere tvert imot. Boligprisene steg mer enn noen gang parallelt med at eiendomsskatten ble innført. Det er altså ingenting de siste årene som tyder på at Bøs oppskrift vil virke.
Gunstig boligbeskatning gjør det mulig for folk flest å eie eget hjem. Det skaper trygghet og uavhengighet for den enkelte og bidrar til stor verdiskaping og sysselsetting. Derfor er det riktig å beholde hovedretningen i dagens boligbeskatning. Det handler om noe så viktig som hjemmene våre.
