Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Stortinget.

Det er omtrent 2,3 millioner privathusholdninger i Norge, og i alt bor hele 82 prosent av alle personer i Norge i boliger eid av én i husholdningen.

Med andre ord så har skattereglene mye å si for folks økonomi og lommebok, så det kan være greit å få med seg de viktigste punktene for boligeiere i statsbudsjettet for 2019.

Innstramminger på eiendomsskatten

Eiendomsskatten har vært en melkeku for kommunene i mange år, og bare i fjor ble det krevd inn 7 milliarder kroner i eiendomsskatt. De varslede endringene betyr at eier av en gjennomsnittsbolig i en kommune med eiendomsskatt, i snitt vil spare 1073 kroner.

Den nye makssatsen på 5 promille vil tvinge mange kommuner til å kutte eiendomsskatten fremover. Tidligere var den på 7, men nå får altså ingen kommuner lov til å ha mer enn 5 promille i skatt på boliger og hytter.

Maksimal eiendomsskatt i kommuner som innfører eiendomsskatt skal også være på 1 promille. I praksis betyr det at kommunene ikke kan starte på 2 promille som de har kunnet frem til nå.

Grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med årlig senkes også fra 2 til 1 promille.

Det foreslås samtidig at beregningsgrunnlaget for skatteutmålingen ikke kan overstige 70 prosent av markedsverdien på boligen.

Siden det ikke foreslås kutt i selve eiendomsskatten eller avvikling, så betyr endringen lite for boligeiere i de kommunene som allerede har høyeste skattesats. Men det er hele 64 kommuner som har lagt seg over grensen på 5 promille. Det er også viktig å huske på at det fremdeles er kommuner som ikke er på makssats som kan øke til 5 promille i årene som kommer.

Selv om det er ønskelig med en avvikling av eiendomsskatten, synes vi det er positivt at makssatsen senkes og at settes inn virkemidler for å begrense kommunenes muligheter til å øke skattetrykket raskt etter innføring. Vi i Huseierne synes dette er et skritt i riktig retning, og det er bra at lovnadene i regjeringsplattformen følges opp.

Lavere skatt for utleiere, og lavere rentefradrag

Regjeringen følger opp tidligere senkninger og foreslår å senke alminnelig skattesats fra 23 til 22 prosent. Dette er forslaget som får størst innvirkning for de fleste norske boligeiere. 

For deg som leier ut eller selger bolig som er skattepliktig, medfører dette altså en noe lavere skatt enn i 2018. Det betyr også at det blir lavere rentefradrag for alle med lån, og gevinstskatten ved boligsalg går ned.

Elavgiften kuttes med 500 millioner kroner for å dempe strømregningen

For første gang på 16 år reduseres elavgiften, da regjeringen kutter elavgiften med ca. 500 millioner kroner. Det meldes om at avgiftene for strøm reduseres fra 16,58 til 15,83 øre per kWh. Det betyr at elavgiften blir 19,78 kroner per kWh når man inkluderer merverdiavgiften på 25 prosent. Alt i alt betyr det en besparelse på ca. 200 kroner for en gjennomsnittsfamilie med et årsforbruk på 20.000 kWh. Det er likevel viktig å ha i bakhodet her at Statnett 1.oktober vedtok å øke sentralnettariffen med 9 prosent for vanlige forbrukere. 

Av strømregningen din er faktisk hele 4 av 10 kroner avgifter til staten i form av elavgift, moms og avgift til Enova. Siden strømprisen er utsatt for konkurranse, så har den i gjennomsnitt faktisk falt de siste årene. Markedet virker til fordel for oss forbrukere. Det som ikke har falt er de offentlige avgiftene, de har økt dramatisk. Elavgiften har økt med om lag 50 prosent på få år. Det har økt statens inntekter med 4 milliarder kroner siden 2010, og har vært svært innbringende for staten etter at den ble innført i 1951. Mens boligeierne betaler full elavgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter. Les mer om dette i vår Bokostnadsindeks.

Ingen endring i formuesverdiene (ligningsverdiene)

Formuesverdiene på boliger, tidligere kalt ligningsverdiene, videreføres som i fjor. Primærboliger verdsettes altså fortsatt skattemessig til 25 prosent av reell verdi, mens sekundærboliger verdsettes til 90 prosent av reell verdi. Fritidsboliger verdsettes til inntil 30 prosent av reell verdi. Les mer om dette her.

Fortsatt skattefri utleie i egen bolig 

For utleie som strekker seg utover 30 dager er hovedregelen er at man kan leie ut egen bolig skattefritt så lenge man benytter minst halvparten av boligen selv eller brutto leieinntekt ikke overstiger 20 000 kroner. 

Korttidsutleie av egen bolig forblir skattepliktig

Skattefritaket for inntekter ved korttidsutleie av egen bolig ble fjernet inntektsåret 2018. Utleie av primærboligen din skal beskattes som kapitalinntekt dersom du leier den ut i perioder på under 30 dager. Det vil si at dersom du for eksempel har nytt godt av å leie ut boligen din på Airbnb mens du selv har vært på ferie, så vil denne inntekten være skattepliktig. 85 prosent av inntekten som overstiger 10 000 kroner vil regnes som skattepliktig inntekt, akkurat som ved utleie av fritidsbolig. Det betyr at hvis du for eksempel har 20 000 kroner i inntekt fra korttidsutleie av egen bolig, blir 8 500 kroner skattepliktig. Les mer om dette her.

Ingen endring i BSU

Vilkårene for BSU endres heller ikke. Man får fremdeles et skattefradrag tilsvarende 20 prosent på det man sparer. Maksbeløpet er 25 000 kroner årlig, maksbeløpet totalt er 300 000 kroner. Vår splitter nye BSU-kalkulator finner du her.

Ingen endring i dokumentavgiften

Dokumentavgiften blir som før, så hvis du skal du kjøpe bolig i 2019 må du fremdeles betale 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet i dokumentavgift til staten. Borettslagsboliger vil fortsatt slippe dokumentavgift.

Huseiernes Landsforbund mener dokumentavgiften er et hinder for de som skal inn på boligmarkedet for første gang, og vil ha den bort. En god alternativ løsning hadde vært at dokumentavgiften ble belastet selger fremfor kjøper, fordi da vil de som kjøper sin første bolig fritas for dokumentavgift.

Et steg nærmere en tryggere bolighandel

Huseierne har lenge jobbet for en tryggere bolighandel, og i august ble det klart at departementet skisserer tre lovendringer, etter at Justis- og beredskapsdepartementet innkalte til høring om et notat de utarbeidet i juli.

  1. Skroting av lovens forbehold om at boliger selges «som de er», og fjerning av kravet om at en mangel må være «vesentlig» – heretter skal selgere bli «ansvarlig for alle feil og mangler som overstiger en viss minsteterskel».

  2. Denne minsteterskelen skal utbroderes i et eget punkt i loven og være «betraktelig lavere» enn dagens vesentlighets-krav, lover departementet. De har ennå ikke tatt stilling til konkrete beløpsgrenser, men fastslår at «bagatellmessige feil» ikke skal være erstatningspliktige.

  3. Mens disse to lovendringene skjerper kravene til boligselgere, foreslås også en streng undersøkelsesplikt for kjøpere, hvor det forutsettes at man er kjent med alle mangler som beskrives i boligens dokumentasjon – inkludert en eventuell tilstandsrapport. Disse kan man ikke klage på.

Vi er glade for disse forslagene, og forventer at dette følges opp fremover.

Vi følger opp Enova

Hvert år betaler norske husholdninger 400 millioner kroner til Enova for å finansiere energieffektiviseringstiltak. I 2017 ble kun 165 millioner kroner delt ut igjen til boligeierne gjennom støtteordningene, altså gikk kun 7 prosent av Enovastøtten i 2017 til boligeiere og deres energitiltak. Vi i Huseierne har tidligere etterlyst tiltak som bidrar til at boligeiere får tilbake en større del av den summen de betaler inn, og mener at man må se på ordningen og være åpen for at energisparing i husholdningene kanskje ville blitt bedre ivaretatt et annet sted enn Enova.

Enova er gjennom sin avtale med staten forpliktet til å stille til disposisjon minst 250 millioner til en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdningene, og vi vil følge opp dette i tiden som kommer nå når regjeringen foreslår å tilføre Enova over tre milliarder kroner i neste års statsbudsjett. Det er en økning på hele 344 millioner kroner fra i år.

OBS: Det skal nå forhandles om statsbudsjettet. Dermed kan det komme endringer før budsjettet vedtas endelig i november/desember.