- Ikke utsett kuttene i Enovas støtteordninger, avblås dem heller helt!

Gå til hovedinnhold

- Ikke utsett kuttene i Enovas støtteordninger, avblås dem heller helt!

Enova velger igjen å utsette avvikling og endringer i ulike støttetilbud som varmepumpe og solceller til boligeiere. Men hva med å ikke kutte eller avvikle i det hele tatt?

Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Fremover trenger vi en felles innsats, ikke bare på energisparing, men også på effektområdet. Da er det viktig at folk fortsetter å investere i smarte elbilladere, solceller, varmepumper og strømstyringssystemer.

De fleste skjønner da at kutt ikke er veien å gå!

Bland det med stor usikkerhet rundt fremtidens strømregning der jeg risikerer å i liten grad kunne påvirke sluttsummen på strømregningen ved å spare strøm.

Vipps så står du igjen med det lille, men store spørsmålet, som politikerne bør merke seg med en gang.

Hvorfor skal jeg som boligeier investere i energieffektiviseringstiltak, what’s in it for me?

 

 

 

Varslede kutt

Enova har tidligere varslet at støtten til luft-vann-varmepumpe og avtrekksvarmepumpe avvikles 1. april og at flere andre støttesatser, blant annet til solceller, reduseres samtidig.

På grunn av koronasituasjonen ble det utsatt til 1. juli. Nå har Enova gjort enda en ny vurdering, og besluttet å utsette endringene til 1.januar 2021.

I en tid hvor mange grønne bedrifter er preget av lave strømpriser og svak kronekurs, og mange husholdninger har fått svekket kjøpekraft, har vi også en del annet å tenke på. Naturen, klimamål, behovet for at folk energieffektiviserer og et strømnett som sårt trenger oppgradering.

Skal vi få dette til å gå opp, er det ekstremt viktig at pengene forbrukerne betaler inn til Enova faktisk blir brukt til å støtte gode energivalg i hjemmet.

Uten flere på laget blir det vanskelig å få til det grønne skiftet, så å sikre folks motivasjon for å gjennomføre energitiltak blir avgjørende fremover.

 

Enovatilskuddet kommer færre til gode

Vi minner om at vi innen 2030 skal vi kutte utslippene med 40 prosent. Granavolden-plattformen og vedtak i Stortinget sier at målet er 10 Terrawattimer energisparing i bygg.

Husholdningene er en veldig viktig brikke for å nå disse målene.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre Kilowattimen på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

I avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020, står det at Enova årlig skal stille til disposisjon minimum 250 millioner kroner til enøk-tiltak i husholdningene av den totale rammen på 1 milliard.

Enova har kun utbetalt 73 millioner gjennom Enovatilskuddet til nå i 2020, og vil sannsynligvis ikke bruke opp de resterende millionene med dagens støttesatser.

Statens tilskudd til energisparetiltak kommer et stadig mindre segment av nordmenn til gode, siden trenden er kutt i tiltak som folk flest faktisk har råd til og gjennomfører.

De færreste har mulighet og råd til å sette i gang en helhetlig energioppgradering hjemme.

Borettslag og sameier kommer også dårlig ut. De utgjør 1/3 av husholdningene, men mottar langt mindre enn 1/3 av støtten.

 

 

Vi betaler inn milliarder til Enova

I samme fireårsperiode vil husholdningene betale inn ca. 1,6 milliarder kroner. Husholdningene betaler altså mer til Enova gjennom påslaget på nettleien enn de får tilbake gjennom Enovatilskuddet.

Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen til Enova med 2 milliarder kroner i 2020 i Grønn tiltakspakke, men det hjelper lite for husholdningene når midlene skal forsterke satsingen på teknologiutvikling i industrien.

Det må derfor være lov å håpe på at støtteordningene for husholdningene styrkes i den nye avtalen fra 2021-2025.

 

Viktig å støtte tiltakene folk faktisk vil gjennomføre

Enovas støttesatser bør heller dobles enn kuttes og avvikles, og ordningene må også omfatte trinnvise bygningstekniske tiltak på boliger, ikke kun helhetlige oppgraderinger.

Jeg ønsker meg at det også brukes penger på å støtte lavterskeltiltak i hjemmet som folk har kunnskap om og råd til å gjennomføre, fremfor å satse på dyre og omfattende tiltak som helhetlige oppgraderinger av bygningskroppen.

Vi bidrar alle til den samme potten, men statens tilskudd til energisparetiltak kommer et stadig mindre segment av nordmenn til gode.

I dag er det dessverre slik at få har en reell sjanse til å få støtte når man gjør energitiltak hjemme.

Det er en klar feilprioritering fra statens side som neppe stimulerer flere boligeiere til å gjennomføre ulike energieffektiviserings- og klimatiltak!

Huseierne har sammen med 21 fagforbund, bransje- og miljøorganisasjoner skrevet et åpent brev til finanskomiteen på Stortinget om temaet. Det kan leses her. 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler