Nå trenger vi en dobling av Enovastøtten!

Gå til hovedinnhold

Nå trenger vi en dobling av Enovastøtten!

Bedrifter som tilbyr energieffektive løsninger som varmepumper og solceller sliter i disse dager, og det hjelper lite at Enova vil kutte og redusere støttesatsene fra 1. juli. Regjeringen kan og bør øke Enova sine tilskuddssatser, og dette kan enkelt gjøres uten ekstrabevilgninger over statsbudsjettet.

Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Det haster å legge om energibruken og produksjonen i mer bærekraftig retning, og akkurat nå treffer en rekke uheldige faktorer bransjen hardt.

Lave strømpriser, husholdninger med reduserte inntekter fremover og svak kronekurs som gjør at mange av produktene får en betydelig prisøkning, kan bli spikeren i kista for bedriftene som selger blant annet solcellepaneler og varmepumper.

I tillegg hadde Enova vedtatt å avvikle eller kutte i støtten til varmepumper, balansert ventilasjon og el-produksjon i boliger fra 1. april 2020. Denne uken valgte de heldigvis å utsette disse kuttene til 1. juli.

Det er positivt, men langt fra tilstrekkelig for å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i bedriftene som leverer disse løsningene.

Kan enkelt løses

Bedrifter som tilbyr produkter for å energieffektivisere boliger og installere energiløsninger, har de siste månedene opplevd at markedet har gått fra vekst til betydelig nedgang.

Disse bedriftene trues nå av permitteringer og oppsigelser, og Huseierne med flere frykter at markedet for disse energiløsningene skal stoppe helt opp.

Vi skjønner at de mange eksterne faktorene som nå rammer disse bedriftene negativt ikke er noe regjeringen påvirke.

Men den ene faktoren regjeringen faktisk kan påvirke, er Enova sine tilskuddssatser. Dette kan til og med gjøres helt uten ekstrabevilgninger over statsbudsjettet fordi det allerede er avsatt midler innenfor Enova-avtalen.

Denne type støtte er også avklart i henhold til ESA-regelverket når det gjelder statsstøtte.

Husholdningene betaler inn store summer årlig

Vi minner om at vi innen 2030 skal vi kutte utslippene med 40 prosent. Granavolden-plattformen og vedtak i Stortinget sier at målet er 10 Terrawattimer energisparing i bygg. Husholdningene er en veldig viktig brikke for å nå disse målene.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre Kilowattimen på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

I avtalen mellom Den norske stat ved Olje- og energidepartementet og Enova for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020, står det at Enova årlig skal stille til disposisjon minimum 250 millioner kroner til enøk-tiltak i husholdningene.

Ved utgangen av februar 2020 er det kun utbetalt 818 millioner kroner, mens rammen er på 1 milliard kroner for denne fireårsperioden.

I samme fireårsperiode vil husholdningene altså betale inn ca. 1,6 milliarder kroner gjennom påslaget på nettariffen.

Dobling av støttesatsene

Vi ber derfor om at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn går i dialog med Enova for å doble støttesatsene for alle energitiltak i husholdninger frem til 31.12.2020.

Dette kan stimulere flere boligeiere til å gjennomføre ulike energieffektiviserings- og klimatiltak.

Hvis støttesatsene dobles vil det bidra til færre konkurser, oppsigelser og permitteringer i de berørte bransjene. Norge er helt avhengig av disse bedriftene og deres kompetanse hvis vi skal nå målet om 50 prosent kutt i klimagassutslipp som skissert i Klimakur 2030.

Fremover trenger vi en felles innsats, ikke bare på energisparing, men også på effektområdet. Da er det viktig at folk fortsetter å investere i smarte elbilladere, solceller, varmepumper og strømstyringssystemer.

Brevet som er oversendt klima- og miljøministeren er laget i samarbeid med Novap, Norsk Varmepumpeforening, Nelfo, VKE (Foreningen Ventilasjon Kjøling Energi), Naturvernforbundet, Solenergiklyngen, Elektroforeningen, Zero, WWF, El- og IT-forbundet og Rørentreprenørene.

Brevet kan du lese her.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Slik bestiller du håndverker nå

Les mer
Den mest snørike vinteren siden 2000 kan føre til stor vårflom.

Fare for stor vårflom

Les mer