Steng tyven ute

Gå til hovedinnhold

Steng tyven ute

Tyver ser etter tre ting; enkel tilgjengelighet, minst mulig risiko og størst mulig utbytte. Sunn fornuft hindrer ofte innbrudd.

Norske forsikringsselskaper utbetalte i 2010 hele 579,8 millioner kroner i erstatninger etter tyveri fra norske hus og leiligheter. Antallet tyveriskader som ble innmeldt samme år var 32 983, ifølge tall fra Forsikringsnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

– If Skadeforsikring utbetalte alene over 108 millioner kroner fordelt på 2 922 skadesaker det året. Gjennomsnittskaden utgjør omtrent 38 000 kroner, forteller assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring. Men innbrudd er ikke bare tall. En datamaskin kan erstattes i kroner og øre. Bildene som er lagret på den kan ingen kompensasjon dekke. Smykker som er gått i arv kan verdifastsettes ut fra bilder, gamle kvitteringer og lignende. Minnene de representerte kan aldri kjøpes opp igjen, uansett hvor heldekkende forsikringen er. Plunder og heft, samt den ekle følelsen som følger med at noen har vært inne i vår private sfære kan heller ikke måles i penger.

 

Minste motsands vei

Inge Gudmund Aas, som er leder for takstappratet i If, mener man kan slippe unna unødvendige innbrudd hvis man bruker litt sunn fornuft.

– Ofte er det sånn at hvis man tenker seg litt om, ser på eiendommen sin og prøver å se innbruddsmuligheter, vil man oppdage de samme mulighetene som en tyv. Se over huset slik at det ikke er åpenbare muligheter for å komme seg inn. Tyvene velger i all hovedsak minste motstands vei. Derfor er første etasje mest utsatt, så kjellere, deretter etasjeplanene oppover.

If skadeforsikring kategoriserer de forskjellige innbruddene etter hvordan tyvene har kommet seg inn. I fjor registrerte de 625 innbrudd gjennom hoveddør, 458 gjennom annen dør og 293 gjennom verandadør. 434 innbrudd skjedde gjennom vindu og 42 gjennom kjellervindu. 6 innbruddstyver tok seg inn gjennom gulv, vegg eller tak. I overkant av 1 000 innbrudd er kategorisert under ”samlepost annen måte” og ”ukjent” fordi det er vanskelig å vite akkurat hvordan tyven har kommet seg inn. Mange av tyveriene lar seg rett og slett ikke kategorisere.

Tyvene velger først og fremst dører når de vil inn. Tallene viser at hele 47 prosent av innbruddene skjer gjennom låste eller ulåste dører. Innbrudd skjer ofte mens folk er hjemme. Aas forventer ikke at folk låser dørene når de er hjemme, men han anbefaler det.

 

Ekstra lås og alarm hjelper

Når tyver bruker brekkjern for å komme seg inn, er tyveriet planlagt. I de aller fleste tilfeller står utenlandske bander da bak. I slike tilfeller er det ifølge Aas svært vanskelig å gardere seg fullstendig.

– Når vi ser slike innbrudd er det typisk at tyvene har spanet i forkant. De vet at du er borte, de vet om husets svake sider og de vet at du har noe som er verdt å stjele. Da kommer de seg stort sett inn uansett. Men det er alltid mulig å legge hindringer i veien med alarm og ekstra låser, hevder han. Det kan for eksempel være lurt hvis det er glass i døren eller sidevinduet. Har man en sikkerhetslås unngår man at tyven kakker hull på glasset og lett vrir om vrideren på innsiden.

 

Politiet jobber forebyggende

De siste årene har antallet store innbrudd sunket kraftig. Dette er et direkte resultat av politiets innsats med forebyggende arbeid mot kriminelle bander. Dette har hindret bander i å komme til Norge, men folk er også blitt flinkere til å sikre seg, mener Aas.

– Etter en dramatisk erstatningsvekst de siste årene er det positivt at det nå har vært en liten nedgang. Politiets aksjon ”Operasjon Grenseløs”, der politiet arbeider på tvers av politidistriktene, ser ut til å ha gitt resultater. Men utfordringene knyttet til organisert kriminalitet fra Øst-Europa er fremdeles store, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.

Politiinspektør Arne Solberg ved Majorstuen politikammer i Oslo forteller at politiet har lagt ned store ressurser i å kartlegge og bekjempe slike innbrudd. Arbeidet har gitt store resultater for politiet.

– Det var viktig å kartlegge hvem som stod bak innbruddene. Det var i hovedsak utenlandske borgere, men rumenere og chilenere er i særklasse. Ved å drive etterretningsvirksomhet har vi lykkes med å komme innbruddstyvene i forkjøpet slik at de ikke får kommet i gang. Et innbrudd som allerede er begått er meget vanskelig å oppklare. Derfor har det vært vellykket å legge om strategien og drive forebyggende virksomhet, forteller Solberg.

Allikevel vil Osland advare nordmenn mot å tro at verden er blitt tryggere.

– Utenlandske banders aktivitet i Norge går i bølger. Det kan når som helst komme en oppblomstring. Det høye norske velstandsnivået er fristende for organiserte kriminelle fra Øst Europa, sier Osland.

 

Dette bør du gjøre

– Din største sikkerhet er å bruke sunn fornuft. Sett opp fysiske sperrer som du mener vil hindre tyven. Alarm og ekstra låser vil i alle tilfeller gjør boligen din mindre attraktiv. Stiger burde ikke ligge synlig ute i hager. De burde gjemmes, låses eller settes i en eventuell garasje, sier Inge Gudmund Aas.

Alt som kan oppleves som hindringer for tyven ER i virkeligheten også hindringer. Spesielt hindrer dette spontantyverier. Ekstra låser hjelper i den grad at det gjør at tyven bruker lengre tid på innbruddet. Mange alarmselskaper har nå innført oblatsystem på alarmene sine, for å vise at man har betalt for inneværende år og at alarmen er i funksjon.

Last ned brosjyre: Steng tyven ute

Slik sikrer du verdiene dine

Monter sikkerhetslåser

Halvparten av alle tyverier skjer gjennom dører. Monter forsikringsgodkjente sikkerhetslåser på alle ytterdører. Det sikreste er å ha to låser på hver dør.

Husk  ekstralås på kjeller- og terrassedør

Kjeller- og terrassedører er spesielt utsatt for innbrudd fordi de ofte er dårlig sikret og tyven kan operere usjenert. De fleste terrassedører kan utstyres med sylinderlåser.

Legg ikke nøkkelen under matten

Det første stedet en tyv leter etter en nøkkel er under matten, over døren, i blomsterpotten eller i postkassen. Overlat heller reservenøkkelen til en god nabo.

Lås døren også når du er hjemme

Svært mange tyverier skjer fordi dører står åpne. Lommebøker og håndvesker ligger ofte lett tilgjengelig i inngangspartiet. Lås derfor døren selv om du er hjemme.

Sikre vinduslistene med enveisskruer

Mange vinduslister kan enkelt skrus ut fra utsiden. Bruker du sikringsbeslag og enveisskruer må tyven knuse vinduet for å komme inn.

Monter karmlåser

Låsbare vridere eller karmlåser gjør det også vanskeligere å komme inn. Selv om tyven knuser vinduet, vil han fremdeles ikke kunne åpne det. Han må krabbe gjennom knust glass og risikerer å skade seg.

Monter luftebeslag på vinduene

Åpne vinduer er fristende for tyver. Luftebeslag gjør det både tryggere å lufte og å sove med åpent vindu om natten.  Forlat imidlertid ikke huset med vinduer på gap.

Monter alarm

Hus med innbruddsalarm utsettes sjeldnere for innbrudd enn hus uten. Alarmen bør være tilknyttet en alarmsentral. Husk klistremerke som advarer tyven.

Fjern stigen

Stiger bør gjemmes, for eksempel i garasjen, eventuelt låses fast. La heller ikke verktøy som kan brukes til å komme inn ligge fremme.

Gjem verdiene

Bruk ikke stuevinduene som utstillingsvindu for sølvtøy og andre lettomsettelige varer. Tyvene vet at de fleste av oss oppbevarer smykker på soverommet. Gjem dem derfor andre steder. Verdifulle gjenstander bør oppbevares i safe eller bankboks når du reiser bort.

Unngå full postkasse

Postkasse som tyter over av aviser forteller tyven at ingen er hjemme. Stopp eller omadresser posten hvis du skal reise bort.

Styr lys og lyd

En enkel klokkebryter kan slå av og på lys og kanskje en radio mens du er borte. Ikke trekk for gardinene.

Allier deg med naboen

Langt gress eller snø som ikke er måkt forteller også at huset er tomt. Gode naboer passer på huset for hverandre – både i hverdagen og når man reiser på ferie.