Når dreneringen ikke virker

Gå til hovedinnhold

Når dreneringen ikke virker

Ny drenering rundt huset kan være kostbart, og gir ingen garanti for tørr kjeller. Av og til må problemet løses med alternative metoder.

 

- Det er ikke alltid dreneringen gjør jobben, og mange opplever nok det som en stor skuffelse når de har investert mye penger i graving, men det likevel ikke blir bra. Er det snakk om kapillærfukt fra grunnen er det sjelden stort å gjøre med det, forteller Knut Ivar Edvardsen i Byggforsk.

Likevel finnes det en rekke produkter og løsninger på markedet som lover å ta seg av fuktproblemene dine uten å grave. Det mest avanserte er elektro-osmose, der en svak strømkilde sørger for å presse vannet ut av bygningskonstruksjonen. Prinsippet er at vannet beveger seg fra en plusspol på innsiden av konstruksjonen til en minuspol på utsiden. En pulserende likespenning blir brukt for å sikre kontinuerlig drift.  Hasse V. Halvorsen, som representerer firmaet Elektro Puls Teknologier, mener teknikken er den eneste som kan løse et alvorlig fuktproblem.

- All betong, tegl og leca suger vann i kapillærene. Undertrykket i kjelleren gjør at vannet kommer opp i gulv og vegger. Selv om man legger membran, isopor og drenering er problemet ikke løst. Det vil danne seg vann som fordamper og suges opp. For å stoppe dette trengs det en energi som er sterkere enn kapillærkreftene. Det snakkes mye om drenering, men ikke om kapillært vannoppsug. Ingen andre metoder enn elektro-osmose kan løse det problemet, hevder Halvorsen.

Edvardsen i Byggforsk bekrefter at elektro-osmose ser ut til å kunne stoppe kapillærsuget, men vil samtidig ikke gå 100 prosent inn for metoden.

- Elektro-osmose er godt utprøvd, og kan nok være fornuftig i visse tilfeller, men vi anbefaler sjelden et aktivt system. Det blir mye å passe på, og kan eventuelt skape problemer for nye eiere som ikke kjenner systemet, sier han.

Også Morten Langvik, instituttleder ved Mur-sentret, mener elektro-osmose kan være effektivt i visse tilfeller. Samtidig advarer han mot at det finnes mange ulike patenter på markedet, og ber folk om å være nøye med å sjekke referanser.

- Når du sjekker referanser er det viktig å sammenligne likt med likt. Se om produktet har kunnet løse tilsvarende tilfeller som det du opplever, oppfordrer han. Det samme rådet gjelder for andre metoder som lover å stanse fuktinntrengning i konstruksjoner.

 

Sprøyt eller stryk

 

De finnes flere ulike påstryknings- og injekteringsprodukter på markedet, alt fra enkle sementbaserte overflatebehandlinger som danner en tett overflate, til ulike stoffer som skal trenge inn i betongen og tette kapillærene lenger nede mot grunnen. Rescon Mapei tilbyr hele spekteret av denne typen produkter, og datterselskapet Resconsult utfører betongrehabilitering både i større prosjekter og i bolighus. På de største jobbene sprøytes virksomme stoffer inn i betongen under trykk. Helge Aasen i Rescon Mapei, anbefaler at man uansett sjekker dreneringen før man går i gang med en tetningsjobb.

Firmaene Maynor og Con-seal, tilbyr produkter både til det profesjonelle og gjør-det-selv-markedet, henholdsvis Betongtett og Xypex. Mens Xypex påføres med en slammekost eller blandes i betongen når det støpes, brukes en lavtrykkssprøyte til å sette gulvet inn med Betongtett.

- Vi har vært rundt fire år i gjør-det-selv-markedet, og solgte tidligere kun til profesjonelle aktører. Betongtett drar nytte av de fysiske egenskapene i betong og trenger inn i den. Produktet krystalliseres i porene og tetter og forsterker betongen, forklarer daglig leder i Maynor, Roy Eide. Han sier Betongtett skal virke så sant du ikke har store setningsskader i betongen.

- Finner du ut at det ikke hjelper, har du i hvert fall slått fast at skaden er stor, og uansett har du forsterket betongen, sier han.

Steinar Kofoed i Con-seal, hevder Xypex erstatter behovet for ny drenering og forteller at produktet har vært brukt på alt fra jernbaneverkets tunnel i Drammen til Panamakanalen. På samme måte som Betongtett, tettes porene i betongen for fuktinnsig.

- Blir det påført riktig, skal det holde ut betonges levetid, hevder Kofoed.

Knut Ivar Edvardsen i Byggforsk går god for at denne typen midler har en viss funksjon, men er skeptisk til å bruke det dersom kjelleren skal innredes.

- Det er klart at flere midler kan bidra til å redusere fuktinnsig, og en del stoffer virker som hjelpemiddel mot direkte fukt, men det er sjelden nok dersom du skal bruke det som oppholdsrom, sier han.

Langvik i Mur-sentret mener denne typen produkter kan ha en viss virkningsgrad, men sier det er varierende hvor stort vanntrykk de kan motstå. Han anbefaler å sjekke om produktene er testet av uavhengige institusjoner. Langvik er også skeptisk til at selvbyggeren forsøker å løse fuktproblemet på egenhånd.

Uansett hva du velger å foreta deg for å løse et fuktproblem, er rådet fra Edvardsen i Byggforsk å lokalisere årsaken til skaden.

- Første bud når du skal løse et fuktproblem er å finne ut hvor problemet ligger. Tar man kontakt med en graveentreprenør, vil man alltid få råd om å grave. Det samme gjelder for de som tilbyr andre løsninger. Ofte vil det lønne seg å spandere noen tusen på en rådgivende ingeniør eller en fagperson som kan kartlegge situasjonen, oppfordrer han.