Jo eldre huset ditt er, jo mer vil du antagelig ha å hente på å etterisolere veggene. Etterisolering kan gjøres både utenfra og innenfra, men de fleste anbefaler utenfra, både fordi det bygningsteknisk er en god løsning, og fordi det da er lettere å gjøre jobben samtidig som huset fortsatt er beboelig.
Innblåsning i hulrom
I trehus er det hovedsakelig to måter å etterisolere veggene utenfra på. Den ene er ved innblåsning av løs mineralull eller cellulosefiber, den andre er ved å legge inn isolasjonsmatter.
- Hvilken av metodene som er best? Det kommer gjerne an på huset, sier seniorforsker Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk. Innblåsning velges ofte der det er godt med hulrom i veggen. Spesielt i hus fra mellom 1930 og 1950 er det vanlig å bruke denne formen for etterisolasjon.
- Trehus fra mellom 1930 og 1950 hadde ikke isolasjon i form av mineralullmatter slik vi kjenner dem i dag. De brukte tynne, sydde matter, sagflis eller andre lite holdbare materialer som faller sammen i årenes løp. Slike boliger har ofte godt med luft og hulrom i veggene og er dermed egnet for etterisolasjon ved innblåsning, sier Holøs.
Etterisolering ved innblåsning er ikke et gjør-det-selv-prosjekt, men en jobb de aller fleste setter bort til firmaer som har det nødvendige utstyret og kunnskap på området.
Eldre og nyere hus
Mange trehus fra før 1930 er konstruert med massive reisverksvegger. Her vil isolasjon ved innblåsning ofte ikke være noe alternativ, rett og slett i mangel på hulrom. Det samme gjelder for nyere trehus fra 60- 70- og 80-tallet med bindingsverkskonstruksjoner. For begge hustypene er isolasjonsmatter alternativet.
Vil du etterisolere med mineralullmatter utenfra går du helt enkelt fortalt frem slik: Først fjerner du det gamle, ytre panelet. Under panelet ligger i de aller fleste tilfeller en gammel vindsperre, som du også fjerner. Under den igjen finner du enten massive reisverksvegger, eller bindingsverket og eksisterende isolasjon. Er den gamle isolasjonen intakt, kan den ligge; er den skadd, bør den byttes ut med ny.
Deretter legger du en 250 millimeter bred vindsperre utenpå den gamle bunnsvillen, før du monterer nye lekter, vertikale, horisontale eller i kryss, enten på reisverksveggen eller i bindingsverket. (Det er også mulig å feste lektene direkte på det eksisterende panelet, men det gir blant annet fare for lekkasje av kald luft og anbefales ikke av Sintef Byggforsk.) Isolasjonen, i dette tilfellet mineralullmattene, rulles ut mellom lektene. Utlektingen er viktig å gjøre nøyaktig: Er mattene 570 millimeter brede (som er Glavas standardmål), må lektene monteres med 600 millimeters senteravstand, verken mer eller mindre. Deretter legger du på ny vindsperre, enten i form av plater eller duk. Det er viktig at vindsperra er tett. Skjøter må klemmes, og overgangen til eksisterende bunnsvill og raftepapp i takkonstruksjonen må også gjøres tett. Til slutt er det på med ny, utlektet panel. Dersom du vil ha stående panel ytterst, legger du lektene horisontalt; har du liggende panel monteres de vertikalt. Panelet må monteres slik at det kan komme inn luft bak, og at vann kan renne ut i underkant.
Hvor mye isolasjon?
Det høres kanskje tilforlatelig ut, men før du gyver løs, er det et par ting du bør tenke igjennom. For det første: hvor mye ekstra isolasjon kan du legge?
Nye hus kan i dag ha opptil 400 millimeter isolasjon i veggene. Det er sjelden mulig å etterisolere en eksisterende bolig opp til et slikt nivå. Men skal du først etterisolere, bør du i hvert fall legge 10 centimeter, mener seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova. På 1960- og 1970-tallet var det vanlig med en isolasjonstykkelse på 100 millimeter i ytterveggene. På 1980-tallet gikk man opp til 150 millimeter. Med 100 millimeter ekstra kommer du altså fortsatt ikke i nærheten av nye, energieffektive boliger, men 250 millimeter vil være et akseptabelt isolasjonsnivå for eldre boliger.
Takutspringet kan sette en naturlig grense for hvor mye veggen lar seg bygge ut. Kommer takrenna for nær veggen, kan det være fare for at vann på ville veier trekker inn i isolasjonen. Dessuten mister man verdifull solskygging om sommeren dersom takutspringene blir veldig korte. Dette kan imidlertid oppveies av at godt isolerte vegger også holder solvarmen effektivt ute om sommeren.
En annen viktig faktor du bør vurdere i forkant, er økonomien i prosjektet. Etterisolerng er helt klart mest lønnsomt dersom det skjer når du uansett skal bytte ut gammel panel. Har du i utgangspunktet ingen planer om rehabilitering eller utskiftning av kledning, kan det bli vanskelig å forsvare etterisoleringen økonomisk, i hvert fall om du ikke regner med betydelig egeninnsats.
Husk også at dersom utbyggingen blir omfattende, kan det kreve at du søker kommunen før du setter i gang.
Forankringen
Så over til de fysiske utfordringene når du først er i gang med arbeidet. En av dem er å sørge for en solid forankring av det nye stenderverket. Resten av huset hviler gjerne støtt på en grunnmur, men med mindre man utvider grunnmuren, får ikke det nye stenderverket denne forankringen. Det festes derimot bare rett på de eksisterende elementene i veggen.
- I hus fra 1960-tallet og tidligere er det sjelden noe problem – her har veggene mer enn nok bæreevne. I nyere hus er gjerne konstruksjonene spinklere. Da er det desto viktigere å treffe det eksisterende bindingsverket med skruene når du setter opp stenderne, sier seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova, som anbefaler kraftige, franske skruer til denne jobben. De nye stenderne skal bære en tung bør, i og med at det er i dette det nye panelet festes.
Andre utfordrende områder er hushjørnene og overgangen til taket.
- God avslutning på hjørnene, det vil si nye hjørnekasser, er like viktig som god forankring. Ellers er det nærmest umulig å få til en lekkasjetett konstruksjon, sier Gjerstad. Han påpeker også viktigheten av å gjøre avslutningen mot taket nøyaktig, noe som kan være veldig vanskelig. En god avslutning mot taket innebærer blant annet dobbel tetting med vindsperren. Også i avslutningen nederst anbefales dobbel vindsperre, samt på hushjørnene.
Vinduer
Når man lekter ut veggen får det konsekvenser for vinduene, som må flyttes utover ettersom veggen blir tykkere.
- Det er jo en av de store fordelene ved å etterisolere utenfra: At man får dypere vinduskarmer og bedre plass til potteplantene, sier Gjerstad. Han legger imidlertid til at det ikke er gjort i en håndvending å flytte vinduer og dører. Ikke bare er de tunge og uhåndterlige – det kan også være krevende å lage nye vinduskasser, som på grunn av vinduenes høye vekt må være solide konstruksjoner. Det er også veldig viktig, men kanskje ikke så lett for amatøren, å sørge for tilstrekkelig tetting rundt vinduene, slik at vinden ikke slipper igjennom i overgangene.
Er vinduene fra 1960- 70- eller 80-tallet anbefaler Enova utskiftning. Nye og moderne vinduer har ikke bare mindre varmetap, men også bedre hengsler og beslag, bedre tetting, solregulerende belegg, energibelegg, innbruddssikring, barnesikring og så videre.
Vindsperren
Utenpå isolasjonssjiktet legges vindsperren. Dens oppgave er å tette. Det gjør nemlig ikke isolasjonen – den bare holder varmen inne og kulda ute. I motsetning til dampsperren, som er bak den innvendige kledningen og som i nyere hus er en helt tett plastduk, er vindsperren diffusjonsåpen, slik at fukt som trenger igjennom ikke blir liggende inne i veggen. Noe av problemet når man legger ny vindsperre og sørger for å tette i alle sprekker og gjennomføringer med pakninger, tetningslister, skum og fugemasse, er at man fjerner mye naturlig ventilasjon. Resultatet blir i mange tilfeller at man må installere en eller annen form for mekanisk ventilasjon, dersom huset ikke har det fra før.
- Det er ikke ideelt å ventilere et hus med utettheter og sprekker. Ikke kjenner man kvaliteten på luften som går inn på denne måten – og den som går ut, er varm og fuktig, noe som ikke akkurat er heldig for veggkonstruksjonen, sier Holøs i Sintef Byggforsk.
Balansert ventilasjon med varmegjenvinning er i dag den anbefalte løsningen. Det skal redusere energibehovet og gi god ventilasjon. Uansett om du velger dette, eller en enklere form for ventilasjon, blir det altså enda en kostnad å regne med.
Hva kan du gjøre selv?
Er du av den nevenyttige typen, er det ingenting i veien for at du kan etterisolere huset ditt selv. Siden det er en tidkrevende jobb, er det mulig å planlegge det hele som et langtidsprosjekt, og for eksempel ta fire vegger over fire år, eller én vegg per vår- og høstsemester. Det øker imidlertid faren for fuktskader, og vil kreve at all tetting utføres riktig, at kledningen er ventilert og drenert, og at arbeidene beskyttes mot oppfukting underveis. Å bare etterisolere én eller to værutsatte vegger har lite for seg.
En løsning, dersom du ikke er hundre prosent overbevist om at dine egne snekkerferdigheter holder, er å gjøre noe av jobben selv, og sette bort det vanskeligste til fagfolk.
- Du kan for eksempel fjerne den gamle kledningen og vindsperren selv og så få hjelp til å bygge stenderverk, hjørnekasser og vinduskasser, før du selv legger ny isolasjon, vindsperre og ny kledning. Det er spesielt oppsett av ny ramme til vinduene i stenderverket som kan by på problemer for amatørene, sier Gjerstad, som råder alle som har tenkt å sette i gang med etterisolering å søke profesjonell veiledning før de begynner. raa@huseierne.no
Unngå kuldebroer
Lektene i en isolert vegg utgjør kuldebroer, det vil si områder der kulden trenger lettere igjennom enn resten av veggen. Disse kuldebroene kan du unngå ved å velge produktet RockVegg, reklamerer marketingsjef Torkel Wæringsaasen i Rockwool.
- RockVegg-isolasjonen fester du bare rett på det eksisterende bindingsverket med festebriketter. Det er både enklere enn den tradisjonelle metoden, og du får en bedre isolert vegg, sier Wæringsaasen. Rockvegg bygger imidlertid ikke mer enn 47 millimeter. Ønsker du tykkere isolasjon anbefaler Wæringsaasen Flex Systemvegg, som monteres direkte mot bærende vegg, eller på kryssfinerplater festet til det eksisterende bindingsverket.
Mer informasjon:
Boken ”Etterisolering – Energisparende tiltak i småhus” kan bestilles på www.sintefbok.no
