Tekst: Rikke Åserud

 

Å etterisolere et kaldt loft er en relativt enkel oppgave, men det finnes fallgruver du bør være oppmerksom på før du tar fatt på arbeidet. Ikke kvel loftet med isolasjonsmattene.Å ta vare på luftingen er kanskje den viktigste.

 

Ikke vær for ”flink”

 

Å etterisolere et kaldt loft kan gjøres helt enkelt ved å rulle ut nye isolasjonsmatter over bjelkelaget og det eksisterende isolasjonssjiktet. Det nye laget legges på tvers av bjelkene og det gamle laget med isolasjon som ligger imellom. Men så gjelder det å ikke være for pliktoppfyllende. Det er nemlig viktig ikke å rulle mattene helt ut i overgangen mellom veggen og taket.

- De aller fleste boliger med kaldt loft, bygd før ca. 1990, har en luftespalte under takutstikket. Der kommer den kalde luften utenfra inn på loftet, og så går den ut igjen gjennom en ventilasjonsåpning, eller i noen tilfeller gjennom en åpning øverst i mønet, forklarer seniorforsker Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk.

Du skal altså kunne kikke ned på bakken, eller i hvert fall skimte dagslys, i overgangen mellom tak og vegg på slike loft.

- Hvis du er veldig ”flink” til å rulle isolasjonsmattene helt ut mot taket, tetter du disse ventilasjonsåpningene og luftsirkulasjonen forsvinner, sier Holøs.

 

Luftsirkulasjon

 

Luftsirkulasjonen er viktig å ivareta av to grunner: Først og fremst fordi luftingen transporterer bort fukt og dermed reduserer faren for soppvekst og annen skade. Men også fordi den transporterer bort varme, og dermed hindrer snøsmelting og ising på taket.

I stedet for å rulle isolasjonsmattene helt ut, bør de altså avsluttes før de når skråtaket. Ytterst bør mattene avstives med kartong, og deretter kles med vindsperre, slik at de er best mulig beskyttet mot værpåkjenninger.

 

Hva er under?

 

Før du ruller ut det nye isolasjonslaget kan det være nyttig å ta en kikk på hva som egentlig ligger der fra før. Er den gamle isolasjonen forholdsvis uskadd, eller er den flatklemt, ujevn eller har fuktskader eller andre store skader? I så fall bør den fjernes. Misfarging i grønt og svart er tegn på fuktskader, og har du det, bør du finne årsaken og komme problemet til livs.  Svært ofte vil årsaken være luftlekkasjer, der varm luft fra rommet under lekker opp på det kalde loftet og dugger, eller kondenserer, der.

Er det rifter eller flenger i dampsperren, kan de være årsaken til fuktproblemene. Dampsperren er en plastduk som i mange tilfeller ligger rett under isolasjonen på loftet; det er altså forholdsvis enkelt å få inspisert den. Dampsperren skal være hel og uskadd. Er den ikke det, bør den tettes med byggetape eller lignende, eller i verste fall byttes helt ut. En typisk årsak til ødelagt dampsperre på loftet, er downlights som er innfelt i taket i rommet under. Ofte ryker dampsperren når slike lys monteres. Varmluft får dermed fri adgang til det kalde loftet, og til å skape store fuktproblemer der.

Også rundt ventilasjonskanaler som går gjennom loftsgulvet er det ofte for dårlig tettet. Holøs anbefaler å bøte på slike områder med tape eller fuger.

 

Bytt loftsluke

 

Et annet svakt punkt på mange kalde loft er loftsluken. Dersom du først skal etterisolere, er det ofte lurt å skifte den ut med det samme.

- Loftsluker er kronisk utette. Mange steder er det bare en sponplate, og det er altfor dårlig, sier Holøs. Han mener loftsluken bør være like tykk som ytterdøren. Da slipper minimalt med varm luft ut gjennom åpningen; du sparer fyringsutgifter og faren for fuktproblemer minskes betraktelig.  

 

Trengs det?


Dersom du er usikker på om huset ditt vil ha nytte av å etterisolere det kalde loftet, kan du holde et øye med taket om vinteren. Dannes det lett istapper? Store, lange istapper vitner gjerne om dårlig isolasjon. Istappene dannes når taket, som egentlig skal være kaldt, er så oppvarmet av rommene under at snøen smelter, renner nedover og fryser igjen i møtet med den kalde takrennen. God etterisolering, kombinert med god lufting, gir kaldere tak – og istappene må dermed finne seg andre hus å henge i.