Tekst: Rikke Åserud

 

Huset til familien Borgbjerg på Nesodden er fra 1952, men lite er igjen av det originale. Siden de flyttet inn for ti år siden, har de renovert og bygd på huset, så det i dag fremstår som nytt og moderne. Arbeidet har gått i etapper, og først for et par år siden ble boligen helt ferdig. På kjøkkenet og badet er det avtrekksvifter som sørger for ventilasjon når rommene er i bruk; men etter at stua fikk ny kledning og langt bedre isolasjon enn tidligere, har luften der hatt en tendens til å bli veldig tung, synes Peter Borgbjerg. Luftespaltene i H-vinduene er ikke nok.

- Jeg kan sette inn en vanlig lufteluke – men da går mye av varmen i rommet rett ut. I disse klimatider, og med stigende strømpriser, har jeg lyst til å finne en mer energieffektiv løsning, sier Borbjerg, som lurer på hvordan han på best mulig måte kan få bedre luft i stuen.

 

Tenk først

 

Energirådgiver Torben Søraas i Enova gir Borgbjerg rett i at vanlig avtrekksventilasjon ikke er særlig energieffektivt.

- Derfor anbefaler vi generelt alle som bygger nytt, eller som renoverer boligen og etterisolerer betydelig, å legge opp til et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner, sier Søraas.

Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner kan ta vare på mellom 70 og 80 prosent av varmen i luften som trekkes ut av rommet. Problemet er bare at det å ettermontere balansert ventilasjon i en eksisterende bolig er svært omfattende og ofte veldig kostbart. Peter Borgbjerg vurderte dette i oppussingsperioden, men kom fram til at det ville bli en lite god løsning for et hus fra 1950-tallet, som absolutt ikke var tilpasset et slikt system. I hans situasjon har Enova få gode råd å by på.

- Når huset nå en gang står der, er det ikke noen gode alternativer til balansert ventilasjon?

- Nei, da spørs det nok om man ikke får klare seg med avtrekkene på kjøkken og bad. Det kan være lurt å følge ekstra godt med på om avtrekkene på våtrommene fungerer godt. Gjør de ikke det, risikerer man store problemer med fuktskader, inneklimaproblemer, midd i sengen og så videre, sier Søraas, som anbefaler folk i lignende situasjoner å investere i en fuktmåler både i stua, på badet og eventuelt vaskerom. Luftfuktigheten bør ligge mellom 25 og 45 prosent, og ikke gå over 45.

 

Hull i markedet

 

Markedssjef Jon Dehli i Flexit, som er Norges største leverandør av ventilasjonsanlegg til private boliger, innrømmer at det skorter på gode løsninger for energieffektiv ventilasjon i eksisterende boliger.

- Ja, det er helt klart et hull i markedet. Det er om lag 1,4 millioner nordmenn med luftveisproblemer i en eller annen form, og det er 1,8 boliger her i landet. Det finnes mange som bor i hus der det kan være vanskelig å legge opp kanaler og større anlegg. Så det hadde helt klart vært et marked for et enkelt, effektivt produkt for bedre ventilasjon av rom, sier Dehli. Han forteller videre at en av utfordringene med små ventilasjonsanlegg er støy.

- Det er veldig vanskelig å få til noe som både er effektivt og stillegående til bare ett rom.

 

Karbondioksidmåler

 

Så da er det kanskje ikke noe særlig annet for familien Borgbjerg å gjøre enn å begynne å spare til et omfattende kanalsystem. Eller kan de rett og slett klare seg med naturlig ventilasjon? Arkitekt Chris Butters hos Gaia Arkitekter mener naturlig ventilasjon er underkjent. Han minner om at det er mye penger i ventilasjonsbransjen, og at rådgivningen til en del entreprenører bærer preg av det.

- Vi i Gaia Arkitekter forsøker i størst mulig grad å bygge for naturlig ventilasjon og pustende konstruksjoner. Mekaniske anlegg er dyre; de kan gi støyproblemer, og skaper i mange tilfeller større inneklimaproblemer enn det hadde vært uten. Selv om teorien tilsier at et mekanisk anlegg er den beste løsningen, viser det seg i praksis at folk er lite flinke til å drive med det nødvendige vedlikeholdet. Det påvirker fort effekten i negativ retning, sier Butters.

 Selv om det er vanskelig for ham å gi noen generelle råd til familien Borgbjerg, har han likevel noen tips om hva man bør gjøre:

- Det kan lønne seg å anskaffe en karbondioksidmåler. Den vil kunne gi en god indikasjon på når man trenger å lufte. Når karbondioksidinnholdet i luften går over 1 500 milliliter per kubikkmeter, bør man åpne opp noen vinduer i hver ende av huset og sjokklufte i noen minutter.

- Men slipper ikke dette ut alt for mye varme?
- Noe varme vil alltids slippe ut på denne måten. Men med kjapp sjokklufting blir ikke veggene nedkjølt, og man taper kun varmen i luften som skiftes ut, noe som er svært lite. Vi må dessuten huske på at også ventilasjonsanlegg krever energi. Det er ikke sikkert at det å lufte på den enkleste måten er så mye mindre lønnsomt, verken økonomisk eller miljømessig, sier Butters. Han anbefaler også at man ikke lar innetemperaturen gå over 20 grader. ”Overtemperatur” er et kjent inneklimaproblem, påpeker arkitekten, som også minner om at lavere temperatur gir innsparinger på energiregningene.  

 

Miniventilasjon

 

Aleksandar Birovljev i Radonlab har ventilasjon som et viktig fagområde. Han mener at et godt alternativ i dette tilfellet kan være romventilasjonsystemet Minivent.

- Minivent, som kommer i to utgaver, har en varmegjenvinnerenhet som gjør at den luften som blåses inn utenfra blir varmet opp av inneluften som suges ut. I den ene modellen overføres varmen i varmegjenvinneren helt enkelt ved at rørene ligger tett ved siden av hverandre. Den andre modellen bruker et prinsipp som ligner en kammerveksler i et større ventilasjonsanlegg, og som oppnår at hele 85 prosent av varmen gjenbrukes.  Mekanikken er dermed akkurat som i større ventilasjonsanlegg, men Minivent er liten og lokal. Alt du trenger for å installere den er et hull i veggen, sier Birovljev. Viftene i varmegjenvinneren bruker energi, og besparelsene i forhold til vanlig lufting vil dermed kunne bli betydelige, mener han.