Oppkjørselen foran murhuset i den lille villaveien i Bærum er full av biler og maskiner. Den gamle oljefyren er fjernet; nå skal miljøvennlig bergvarme overta. Borerne Stian Kraft og Martins Salna er i full sving.

Borkrone - Akkurat nå skifter vi borkrone. Vi har kommet et par meter ned, gjennom leire og jord, og trenger nå en annen krone; en som kan knuse fjell, forklarer Kraft. Borkronen som knuser fjell er laget av wolframkarbid og stål, og må slipes opp etter hver borejobb.

 

Overraskelser

Med tanke på at hullet som Kraft og Salna borer ikke er mer enn 14 centimeter i diameter, virker oppmøtet av maskiner og utstyr overdimensjonert. Men de skal tross alt nesten 200 meter ned i jorda – og man vet aldri helt hva som venter der nede.

- Det som kan være en utfordring, er vann. I en villavei i Oslo støtte vi på enorme mengder vann – 60 000 liter i timen kom opp i brønnen. Så store mengder vann får vi ikke tatt unna, forteller Kraft.

For å få kontakt mellom berget og kollektoren, altså den væskefylte slangen til varmepumpen (se rammesak til høyre), må det være vann i grunnen. Men er det for mye vann skaper det problemer for trykkluftteknologien som skal fjerne boreslammet.

- Er det altfor mye vann, må vi bore et nytt hull ved siden av og koble det på det eksisterende. For kunden er det imidlertid bra på sikt, selv om det kan fordyre borejobben, for god gjennomstrømming av vann gir god temperatur, forklarer Ole Petter Jacobsen, daglig leder i Brødrene Jacobsen.

 En annen utfordring er risikoen for å bore i tørt fjell. Grunnvannet kan av og til ligge for dypt. 

- I så fall kan man fylle opp den tørre delen av brønnen med spesialvæske, for å få en aktiv brønn. Men dette er merarbeid som kan gi ekstra kostnader for kunden, sier Jacobsen.

 

Lufttrykk

Tilbake utenfor murvillaen i Bærum er det er lufttrykket fra den kraftige kompressoren som står plassert like utenfor oppkjørselen som gir boret kraft til å hogge seg ned i fjellet med 35 kraftige trykk i sekundet. Lufttrykket brukes også til å suge opp de massene som knuses nede i hullet. Etter hvert som boret jobber seg nedover, holdes hullet åpent ved hjelp av stålrør som skjøtes i hverandre. Til slutt fires kollektoren ned i brønnen, før rørene trekkes opp igjen.

 - Denne brønnen blir 190 meter dyp. Vi graver maksimalt ca. 300 meter dype brønner, forteller Kraft.

Før larmen overdøver all samtale. Lyden av fjell som knuses går gjennom marg og bein.

 

Rørleggerjobben

Hvor dypt man trenger å bore kommer an på oppvarmingsbehovet og størrelsen på varmepumpen.

 - I dette tilfellet har vi regnet med at grunnvannet ligger ca. 20 meter under bakken og at det dermed blir ca. 170 meter med såkalt aktiv brønn, altså den delen som er i kontakt med vann. Denne dimensjonen er igjen tilpasset varmepumpedelen inne, forklarer Jacobsen.

Borejobben tar sjelden mer enn to dager, med opp- og nedrigging av utstyr. Når det er unnagjort, tar rørleggeren over. Rundt tre dager bruker Rørlegger Robert Andersen på å ferdigstille et anlegg. Han forteller at han sjelden støter på store utfordringer. Etter ti års erfaring på området, mener han den største utfordringen gjerne ligger hos forbrukeren.

 - Det kan være vanskelig for forbrukere uten erfaring og teknisk innsikt å skjønne hvordan varmepumpen fungerer. Men vi lager en rapport eller viser hvordan det skal gjøres før vi avslutter en jobb. Da går det gjerne greit for de aller fleste, sier Andersen. Han legger til at sammenlignet med en oljefyr krever dette systemet minimalt med vedlikehold.