Tekst: Rikke Åserud

 

- Huseiere som byttet ut de gamle vinduene sine for tretti-førti år siden, byttet ofte ut solide, gamle og verdifulle vinduer med vinduer som hadde kort levetid, som ikke var bedre isolert og som i tillegg var fulle av giftig PCB. Det eneste som var bra med husmorvinduet, var navnet, som skal ha mye av æren for dets store popularitet.

Det sier Harald Ibenholdt, seksjonssjef hos Riksantikvaren. Han synes det er synd at så mye kulturhistorie og arkitektur har blitt ødelagt på grunn av dårlig kunnskap og håndverk de siste tiårene. Nå frykter han og andre fagfolk at vindusprodusentene, med de nye energikravene til vinduer i hånden, vil friste enda flere til å bytte ut gamle, bevaringsverdige vinduer.

- Eldre, originale vinduer bør bevares fordi de er en så viktig del av arkitekturen at hele bygningens uttrykk ødelegges når de byttes ut. Nye vinduer er gjerne mer ”klumpete”; de har bredere rammer og karmer, og de har flatere profiler. Det glatte glasset mangler liv og spill. Nye vinduer har også langt færre detaljer enn de gamle. Alt dette gjør noe med hele bygningens utseende, sier Morten Stige, avdelingsleder hos Byantikvaren i Oslo.

 

Økonomi og miljø

 

Med de nye energikravene til vinduer vil trolig flere bli fristet til å bytte ut vinduene, både ut fra et miljøperspektiv og i et håp om økonomisk gevinst ved reduserte fyringsutgifter. Men i lengden kan dette vise seg å være lite lønnsomt, mener Stige.

- Man tror alltid at nytt og fint er bedre enn gammelt og slitt, men når det gjelder vinduer er dessverre ikke det tilfellet. Både i oppbygning og detaljer er nye vinduer enklere og av dårligere kvalitet enn de ordentlig gamle, sier Stige.

Mens nye vinduer stort sett har en levetid på 20-30 år, er levetiden til gamle kvalitetsvinduer over fem ganger så lang. En viktig grunn til dette, er at man i gamle dager valgte vindusmaterialer med stor omhu. Treet var hardt og av god kvalitet. I dag brukes mindre robuste, billigere materialer, som er langt mer utsatt for vær, vind og råte.

- I et miljøperspektiv og økonomisk perspektiv må man ta med kostnadene ved å bytte ut vinduene hvert 20. år. Ikke minst miljømessig er denne bruk- og kastmentaliteten forkastelig, påpeker Stige.

 

Marginale forskjeller

 

Beregninger gjort av Sintef byggforsk viser at man kan komme svært nær de nye energikravene dersom man setter i stand gamle, bevaringsverdige vinduer på riktig måte. Et av de mest effektive tiltakene er å sette inn et innvendig varevindu med energiglass for bedre varmeisolering. Gode tetningslister på både innervinduer og yttervinduer bør limes på eller freses inn i rammene, og byttes ut med jevne mellomrom.

- Normalt kommer nye vinduer bedre ut i et energiregnskap, men setter man inn de riktige tiltakene på gamle vinduer, er forskjellene marginale. Vi må også huske å se vinduene i sammenheng med veggene de sitter i. Dreier det seg om en gammel og trekkfull bygning, er det lite poeng i å sette inn superisolerte vinduer. Da er andre tiltak langt viktigere for å spare energi, sier seniorforsker Sverre Fossdal i Sintef byggforsk.

Også lydisolering kan ivaretas godt med eldre vinduer.

- Den beste isoleringen mot lyd oppnås i vinduer som har to glass av ulik tykkelse med et forholdsvis stort luftrom i mellom, samt lufttette overganger. Et stort flertall av gamle vinduer passer nærmest perfekt til nettopp dette idealet, sier Harald Ibenholdt hos Riksantikvaren.

 

Forsiktig restaurering

 

Men så er det prisen, da. Et av hovedargumentene for å bytte ut gamle, bevaringsverdige vinduer, er kostnadene ved restaurering. Søren Vadstrup, arkitekt ved Center for Bygningsbevaring i Raadvad i Danmark, mener prisen på restaurering kan holdes lav dersom man kun gjør de nødvendige vedlikeholdstiltak. I Norge har man en tradisjon for å gå svært grundig til verks når vinduene først skal settes i stand.

- I Danmark går vi ikke nødvendigvis helt til bunns når vi pusser opp vinduene. Vi forsøker i stedet å gjøre det vi kaller ”nennsomme istandsettinger”, det vil si enkle tiltak, noe som er tilstrekkelig for om lag halvparten av alle bevaringsverdige vinduer som trenger oppussing. Det er for eksempel ikke alltid nødvendig å fjerne all den gamle malingen; ofte holder det å fjerne det som er løst, og så male oppå. Arbeidet kan dessuten ofte gjøres på stedet, uten at vinduene fjernes og fraktes til verksted. Når man kun gjør det som er absolutt nødvendig, trenger ikke resultatet å bli dårligere; men det blir rimeligere, sier Vadstrup.

Fokuset på bevaring de siste årene har gjort at eldre hus i Danmark nå oppnår bedre priser ved salg dersom boligannonsen opplyser om at huset har sine originale vinduer.

Det er likevel ikke til å komme fra at en del vinduer er så dårlig vedlikeholdt at det er umulig å pusse dem opp. Byantikvaren i Oslo anbefaler at man vurderer å skifte dem ut dersom over en tredel av treverket i et vindu er så skadd at en tolleknivspiss lett glir en halv centimeter inn i treet.  

 

 

Nye energikrav og gamle vinduer

Ifølge seniorforsker Sverre Fossdal ved Sintef byggforsk kan man komme svært nær en u-verdi på 1,2 uten å skifte ut gamle, verneverdige vinduer.

- Setter du inn et innvendig varevindu med energiglass som har en lavere U-verdi enn 1,2, vil det absolutt være mulig å nå, eller komme helt nær, dette energikravet. I dag er det uproblematisk å få tak i vinduer med u-verdi på rundt 0,8. Det er gjerne trelagsvinduer med energibelegg og argongass i stedet for luft mellom glassene. Slike vil være velegnet til innvendige varevinduer i eldre bygninger, sier Fossdal.

Han påpeker videre at det ofte er luftlekkasjer rundt vinduet, og ikke nødvendigvis selve vinduene, som er problemet i eldre bygninger. Dårlig isolerte vegger er også et problem. U-verdien på veggene i en gammel bygning kan fort komme opp i 1,6.