Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Slik det fungerer i dag så er Lånekassens system basert på tillit, siden studenter ikke er pliktig til å melde flytting til folkeregisteret. Det er studentene selv som opplyser om bostatus. 

Mens Lånekassen tidligere har tatt stikkprøver for å avsløre svindlerne, går de i år grundigere til verks. Nå må du altså bevise at det medfører riktighet at du ikke bodde hjemme.

Og det kommer de til å fortsette med fremover.

-Uakseptabelt

Siden mange årlig mottar stipend urettmessig, har Lånekassen i år trappet opp kontrollen.

– Dette er første gang Lånekassen kontrollerer alle studenter som har oppgitt at de har vært borteboere, men som har studert så nær foreldrene sine at de kunne bodd hjemme. Vi kommer til å gjennomføre en slik storkontroll hvert år, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen til Hus&bolig.

Dette er en totalkontroll av 50 000 studenter.

– Lånekassen er for mange det første møtet med offentlige tjenester. Vi ønsker at de skal få ivaretatt sine rettigheter, men de må også ivareta sine plikter. Misbruk av velferdsgoder, inkludert ordningen med utdanningsstipend, er helt uakseptabelt, sier hun.

4,5 prosent jukser

For å få omgjort lån til stipend, er ett av vilkårene at du ikke bor sammen med foreldrene dine. Og her har det tidligere vært enkelt å synde.

– De aller fleste studenter er ærlige, men stikkprøvekontrollene vi har gjennomført viser at noen oppgir at de er borteboere uten å være det.

Lånekassen har gjennomført tre stikkprøver tidligere, i 2008, 2011 og i 2012, og i alle tre kontrollene ble 1000 studenter plukket ut.

- Den siste kontrollen viste at 4,5 prosent av de kontrollerte ga uriktige opplysninger om bostatus. Dette er anslått å utgjøre et tap på 72 millioner kroner. Alt i alt har andelen som ikke greier å dokumentere at de har bodd borte vært relativt stabil i de tidligere stikkprøvekontrollene. 4,5 prosent er for høye tall. Dette er et alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgode, sier Andreassen.

Må dokumenteres

De som får kontrollbrevet fra Lånekassen må dokumentere at de ikke bodde sammen med foreldrene i 2014 mens de var under utdanning. Dette gjøres gjennom å sende inn kopi av leiekontrakt, eller kopi av tinglyst skjøte eller andelsbevis dersom man eide bolig.

Hvis du ikke har leiekontrakt, kan du sende Lånekassen et brev som forklarer boforholdene nærmere, med bekreftelse fra utleier, kvittering for betalt husleie eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør at opplysningene dine om bostatus er riktige.

– Hvis man har bodd gratis hos venner eller slekt, må det sannsynliggjøres at disse opplysningene er sanne. Venner/familie kan da skrive en erklæring der de bekrefter tidsrommet studenten har bodd hos dem, sier hun. 

Vær obs på at dersom du er gift eller har barn du forsørger og bor sammen med, får du gjort om lån til stipend selv om du bor sammen med foreldrene dine.

Får konsekvenser

Hvis du ikke svarer eller ikke dokumenterer at du har vært borteboer, vil Lånekassen anta du har bodd hjemme.

Hvis du har opplyst at du er borteboer uten å være det, kan det få alvorlige konsekvenser.

– Å jukse til seg et stipend man ikke har rett til, kan få store konsekvenser for den enkelte student. Den vanligste reaksjonen er at studentene ikke får gjort om lån til utdanningsstipend, og at de mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til utdanningsstøtte for alltid, noe som kan bety at de ikke får gjennomført den utdanningen de hadde planlagt. Dokumentfalsk, eller forsøk på dokumentfalsk, vil bli politianmeldt, avslutter Andreassen.