- Når naboen skal bygge noe som er søknadspliktig, har du krav på nabovarsel, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Varslet kan komme på to måter, enten som rekommandert sending i posten, eller ved at naboen kommer på besøk og ber deg undertegne et varslingsskjema.

- Skriver du under betyr underskriften at du er gjort kjent med søknaden og har anledning til å komme med bemerkninger. Du har krav på å få tilsendt eller overlevert grunnlagsmaterialet for søknaden, sier hun.

Grunnlagsmateriell kan for eksempel være skjema, situasjonskart, tegninger, beskrivelser og annen relevant dokumentasjon du har krav på. På varslingsskjemaet er det oppgitt hva tiltaket går ut på. Dersom tiltakshaver søker om dispensasjoner skal det være krysset av i en særskilt post for dette. Hvis det har gått mer enn ett år siden nabovarselet ble sent og søknaden ikke er sendt inn, må naboen sende nytt nabovarsel, og man kan på nytt komme med merknader. 

Hvem er nabo?

Enkelte begreper er vanskelige å forstå og gjenboer er ett av de mest misforståtte uttrykkene. Uttrykket dukker ofte opp i boligannonser i forhindelse med ”ingen gjenboere”. Dette betyr at det ikke er noen som har direkte innsyn i boligen. Men det er forskjell på nabo og gjenboer.

- Nabo er eier av eiendom som har felles grense med byggherrens eiendom. Dersom du bor tvers over veien for byggestedet kalles du gjenboer og har også krav på varsel. På lik linje med vei regnes du også som gjenboer om du bor på andre siden av et annet type smalt langstrakt areal. Noen ganger vil kommunen forlange at flere skal varsles, sier hun.

Hva skjer hvis naboen ikke har varslet deg, men allikevel satt opp noe?

- Da kan det kanskje være lurt å ta en prat med naboen først og høre hva som har skjedd. Finner man ikke ut noe mer der, kan man ta en telefon til kommunen og høre om tiltaket var søknadspliktig, og om det er søkt. Var det søknadspliktig, og naboen ikke har søkt, vil han få en henvendelse fra kommunen. Var det ikke søknadspliktig, så har man ikke så mye man skulle sagt hvis tiltaket er plassert i riktig avstand fra nabogrensen - som regel 4 meter. Dersom du fortsatt ikke er fornøyd må man ta det videre til fylkeskommunen eller via retten, sier Magnussen.

Frister for merknader 

- Når nabo og gjenboer er varslet må eventuelle nabomerknader sendes til ansvarlig søker. Ansvarlig søker skal vedlegge merknadene når søknaden sendes kommunen, sammen med sin vurdering av merknaden. Nabomerknadsfristen er fortsatt to uker, slik at søknader ikke kan sendes kommunen før denne fristen har gått ut. Dersom du har merknader i byggesaken gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på tre uker, for de tiltak som krever søknad og ansvarsrett. For disse sakene vil saksbehandlingstiden da bli på 12 uker, sier Magnussen.

Skulle du være bortreist og derfor ikke motta noe varsel, har du gått glipp av protestretten. Det samme vil være tilfelle om du skriver dine merknader så sent at kommunen i mellomtiden har avgjort saken. 

Samtykke til plassering

Alle byggverk skal i utgangspunktet plasseres minst fire meter fra naboens grense. Men denne regelen kan kommunen se bort fra dersom du gir din nabo samtykke til plassering nærmere grensen. Slikt samtykke skal gis i eget brev. Det holder altså ikke med å undertegne i samtykkerubrikken på varslingsskjemaet.

I 2010 hadde Oslo kommune for eksempel 101 forespørsler om fradeling av tomt. 96 av disse fikk tillatelse.

- Selv om det er trangt i Oslo er vi flinke til å se an de forskjellige søknadene. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å gi tillatelse til å bygge nærmere enn fire meter som er utgangspunktet. Vi hjelper søkere på vei slik at søknaden i best mulig grad tilfredsstiller kravene. I mange tilfeller kan det være slik at ikke alle krav lar seg oppfylle. Da kan det være individuelle vurderinger som skal til for at man allikevel kan få tillatelse til å for eksempel fradele tomten, sier fungerende enhetssleder Audhild Kvitle i enhet for deling og seksjonering i Oslo kommune.

- Dette viser at vi gjør det vi kan for at man skal få innvilget søknad, men også at de som søker allerede vet at dette er en tomt det er mulig å dele.

Mindre frittliggende bygning, som for eksempel garasje under 50 kvadratmeter vil etter kommunal praksis kunne godkjennes plassert i en avstand på inntil en meter fra nabogrensen. Slik plassering vil normalt ikke kreve aktivt nabosamtykke.

- Det er ikke uvanlig at nabovarsling må sendes ut flere ganger. Dette kan skyldes at man har glemt å krysse av i enkelte rubrikker eller at tiltaket er omarbeidet. I så fall får du på nytt anledning til å skrive dine synspunkter, sier Magnussen.

Dersom du har sendt inn merknader har du også krav på å vite hvordan saken ble avgjort. Kommunen vil derfor sende deg kopi av sin avgjørelse. Er du misfornøyd med utfallet er det mulig å klage over avgjørelsen. Oppskrift på hvordan du går frem ved klage ligger ved avgjørelsen.