Sentral godkjenning er en kvalitetsordning som skal gjøre det enklere for håndverksbedrifter å vise at de er seriøse i sitt arbeid.

Da det i januar 2016 ble innført nye krav for foretak i byggebransjen, samarbeidet Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Skattedirektoratet for å få på plass et system som gjør det mulig å innhente relevant informasjon om virksomhetene.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsket med dette at bedrifter som er sentralt godkjent skal ikke bare skulle være faglig kvalifisert, men også at de skulle kunne dokumentere at de driver lovlig.

Lett å søke opp

Et register på Direktoratet for byggkvalitets nettsider, DiBK, gjør det enkelt for deg som forbruker å sjekke om foretaket du vurderer å bruke til jobben er seriøst.

For å søke opp en bedrift, kan du enkelt gå inn på dibk.no og bruke foretakets navn eller organisasjonsnummer for å sjekke at alt er i orden. Registeret inneholder opplysninger om alle foretak med sentral godkjenning. Registeret viser foretakenes navn og organisasjonsnummer, samt adresse og noe kontaktinformasjon. I tillegg vises det hvilke områder foretaket er godkjent innen, og når godkjenningen løper ut. Det er også mulig å laste ned og/eller skrive ut godkjenningsbeviset til et foretak.

DiBK utarbeidet i den forbindelse et nytt merke for sentralt godkjente bedrifter, og Sanner ønsket at byggenæringen skulle ta merket aktivt i bruk i sin profilering for å bli synlige.

Dette må være på plass

I dag er det i underkant av 14 000 sentralt godkjente foretak i registeret. For å komme inn i denne ordningen, må bedriftene dokumentere mer enn at de er faglig kvalifisert. For å få en sentral godkjenning må bedriften kunne vise at foretaket ikke skylder skatter og avgifter. Bedriften må også kunne vise til hvor mange ansatte selskapet har meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstagerregisteret, og levere HMS-erklæring for sine ansatte.

- Det er mange useriøse aktører i byggebransjen, og det er et samfunnsproblem, sier Sanner.

Denne ordningen har gjort det mulig å synliggjøre om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring. Endringen følger opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, og bygger opp under bygge- og anleggsnæringens innsats mot useriøse foretak.

Lokal godkjenning i kommunene ble opphevet 1. januar 2016 etter pålegg fra ESA.

Men kommunene skal fortsatt fatte vedtak om å frata ansvarsrett hvis foretaket ikke er kvalifisert. Har kommunene kjennskap til useriøse foretak skal de stoppes. Kommunene får nå frigjort ressurser til tilsyn som før gikk til behandling av lokal godkjenning.

Sentral godkjenning varer i tre år. Foretaket kan fornye godkjenningen ved å dokumentere at det fortsatt tilfredsstiller vilkårene.