Vi har lenge etterlyst bestemmelser som gir sameiene mulighet til å begrense visse former for utleie for å forhindre boligspekulasjon og hyblifisering.
Huseierne er derfor svært fornøyd med at regjeringen nå tar grep og strammer inn regelverket for korttidsutleie.
- Vi i Huseierne har erfart og spilt inn at omfattende og tilnærmet profesjonell korttidsutleie omgjør gode bomiljøer til pensjonatlignende tilstander. Hyppig inn- og utflytting skaper uro, støy, stor slitasje i fellesarealer og svekker samholdet blant beboerne, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
Strammer inn på korttidsutleie
Regjeringen ønsker at normal korttidsutleie av boliger skal fortsette som før, men foreslår nå å stramme inn reglene som gjelder for korttidsutleie, for eksempel gjennom Airbnb.
- Omfattende korttidsutleie i bygårder med mange leiligheter svekker viktige bokvaliteter og er en trussel mot alle som primært eier bolig for å bo i den selv, sier Meyer.
Sentrale aktører som Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen og NBBL mener alle at lovregulering er nødvendig for å hindre den mest intensive korttidsutleien. Stortinget har også bedt Regjeringen følge opp disse spørsmålene.
- Det er viktig å hegne om eiendomsretten og friheten til å disponere egen eiendom. Samtidig er det av og til nødvendig med reguleringer som balanserer hensynet mellom individ og felleskap, understreker Meyer.
Maks 90 dager per år
Huseierne har vært involvert i denne saken fra start, og har hele tiden vært en av pådriverne for å begrense mulighetene for kortidsutleie av seksjoner og hindre hyblifisering. I regjeringsplattformen kom det løfter om å forsterke tiltak mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering. Vi er veldig fornøyd med at dette nå blir fulgt opp.
Hovedprinsippet om at korttidsutleie er tillatt gjelder som før, men det er omfanget av korttidsutleie som nå reguleres.
Regjeringen foreslår at korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 dager per år. Med korttidsutleie menes utleie på døgn- eller ukesbasis i inntil 30 dager sammenhengende.
- Vi i Huseierne hilser regjeringens forslag velkommen. Begrensningen på 90 dagers kortidsutleie per kalenderår vil skremme vekk spekulantene og samtidig gi vanlige folk anledning til å bruke egen bolig til å spe på egen inntekt gjennom begrenset utleie i helger og ferier. Forslaget balanserer fint mellom ulike hensyn. Løsningen er bra for eierne av bygårdsleiligheter som primært eier for å bo i leiligheten selv.
Begrunnelsen for forslaget er hensynet til bomiljøet. I sameier bor folk tett, og det er viktig at det legges til rette for trygge og gode bomiljøer. Formålet med innstrammingen er å forhindre den intensive korttidsutleievirksomheten som er til stor belastning for naboene i form av støy, mer slitasje på fellesarealer, bruk av parkeringsplasser, større belastning på anlegg for vann- og avløp, strømnettet og avfallsbeholdere.
Totalt finnes det ca. 63 000 eiendommer som er seksjonert i ca. 500 000 seksjoner her til lands.
Restriksjoner på korttidsutleie er innført i flere utenlandske byer med stor turisttrafikk, gode eksempler på dette er Amsterdam og Barcelona. I Danmark diskuteres det også å innføre et tak på 90 dager for korttidsutleie av egen bolig.
Ingen regel uten unntak
Etter forslaget skal regelen ikke gjelde dersom eieren kun leier ut deler av boligen, for eksempel ett rom, og heller ikke dersom han låner den ut uten å ta betaling.
Sameiene skal - innenfor visse rammer - ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager.
Det er viktig å understreke at Huseierne ønsker fri adgang til utleie av eierseksjoner på vanlige leieavtaler, men vi mener at sameiene må kunne beskytte seg mot visse former for «ekstrem utleie» som utgjør en urimelig stor belastning på bomiljøet.
Med et tak på 90 dager vil det fremdeles være mulig å drive med normal korttidsutleievirksomhet.
- Ordinær langtidsutleie blir ikke er berørt av denne reguleringen. Det er fortsatt både tillatt og ønskelig at boligeiere leier ut deler av egen bolig eller eventuelt sekundærbolig. Samfunnet vårt er avhengig av et velfungerende marked for langtidsutleie. Det er et viktig tilbud for studenter, pendlere og for folk i en livssituasjon med behov for midlertidig boforhold.
Åpner opp for utleie i borettslag
Borettslagslovenskiller seg fra eierseksjonsloven når det gjelder retten til å leie ut. Loven bygger på det såkalte «brukereieprinsippet», som sier at eieren i utgangspunktet selv må bo i sin bolig, og adgangen til å leie ut i borettslag er derfor svært begrenset.
Høringen inneholder et forslag om å gi eiere av borettslagsleiligheter rett til å drive med korttiddsutleie i 30 dager i løpet av året uten å måtte søke styret i forkant.
- Folk som bor i borettslag vil nå få en kjærkommen mulighet til leie ut boligen sin mens de for eksempel er på ferie. Mange mennesker opplever det som rigid når eieren ikke kan låne eller leie ut boligen sin for én uke eller to, uten å måtte søke styret om samtykke. Dette vil bety nye muligheter for de som bor i borettslag, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Totalt finnes det 8 540 borettslag med tilsammen 357 430 andeler (boliger).
To forslag på høring
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå på høring to forslag om endringer i eierseksjonsloven. Ett er som sagt om innstramming av korttidsutleie, og ett om den såkalte ervervsbegrensningen.
Eierseksjonsloven hindrer kjøp av flere enn to boliger i ett og samme sameie. Formålet med regelen er å forhindre at én seksjonseier får en dominerende rolle i et sameie på bekostning av de øvrige seksjonseierne når beslutninger skal tas.
Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå ved «indirekte kjøp», både ved at man bruker stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved at det etableres selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie.
Det nye forslaget går derfor ut på å lovregulere at også indirekte kjøp rammes av ervervsbegrensningen.
Forslagene er nå på offentlig høring frem til 6. august, og det tas sikte på å legge frem en lovproposisjon før jul 2018.
