Viktig med fortgang i kartlegging av kvikkleire

Gå til hovedinnhold

Viktig med fortgang i kartlegging av kvikkleire

KOMMENTAR: Vi må vite hvor det er trygt å bo, og må derfor få fortgang i en fullstendig kartlegging av kvikkleire, bevilge midler til fagressurser og forebyggende sikringstiltak, og stramme inn reglene, skriver Kari Gjertrud Dølgaard i denne kommentaren.

Det haster å kartlegge hele landet for kvikkleire og naturfare. Vi må vite hvor det er trygt å bo.

Av Kari Gjertrud Dølgaard

Huseierne ble, som eneste forbrukerorganisasjon, invitert inn som høringsinstans til Ryan-utvalget som utreder årsaker og utfordringer knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum.

Ryan-utvalget ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet i februar for å gjennomgå årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum og vurdere hvordan man skal forebygge slike ulykker. 

Utvalget skulle legge til rette for innspill fra relevante kompetansemiljøer, private og offentlige aktører, og Huseierne ble vurdert å være en slik aktør.

Vi må kunne bo på trygg grunn

Huseierne ønsker å bidra til at sikkerheten og tryggheten for alle boligeiere forsterkes ved blant annet å be om at allerede bebygde områder kartlegges for kvikkleire, og at det stilles strenge krav til ny utbygging.

Med hendelser som den i Gjerdrum, står boligeiere igjen med en kapital som rakner når boligen mister verdi.

Boligeiere står også i en kamp med forsikringsselskapene fordi boligen står på skredkanten, men fortsatt på en grunnmur, de har en frykt for å fortsette å bo i området de har investert i, og vil vite hvor det er trygt å bo.

Selv om det de siste 100 årene er relativt sett få menneskeliv som har gått tapt i slike hendelser, så er det en mager trøst for dem som rammes, og de samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme.

Kartlegging av kvikkleire begynte etter det store skredet i Rissa i 1978, men over 40 år senere er kartleggingen langt fra sluttført.

Vi vet at vi får et våtere og villere vær, og at dette kan akselerere for eksempel erosjon av elver og bekkefar. Derfor mener Huseierne at man må ta situasjonen på alvor nå, og ikke vente til neste tragedie.

Oppsummert var hovedpunktene til Huseierne disse:

  • Strenge krav til prosedyrer for samarbeid og koordinering mellom etater om planlagt utbygging (mindre tillitsbasert)
  • Strenge krav til økt geologisk kompetanse i kommunene, for eksempel som et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner
  • Strenge krav til kommuner om at advarsler fra geologiske undersøkelser tas på alvor, og innføring av en rapporteringsplikt for innmelding av kvikkleire-rapportering og andre rapporter om naturfare
  • Begrensning av tillitsbaserte avgjørelser for utbygger i utbygging av soner
  • Kartlegging av bekker og elveløp og vurdering av mulig erosjon i nærheten av bebygde områder, eller i områder til utbygging
  • Krav om koordinering i håndtering av alle arbeider i soner med kvikkleire

Huseierne stiller krav til kartlegging av kvikkleire

Huseierne mener at det i langt større grad må bevilges midler til kartlegging av områder med kvikkleire som vi vet finnes i store deler av kyst og innland.

Midlene bør fordeles etter behov, og etter en faglig vurdering. Og man må innlemme allerede bebygde områder.

Huseierne mener at man i tillegg bør gå vekk fra kravet om at området må være større enn 10 mål for å bli kartlagt.

I Sørum, der raset krevde tre menneskeliv i 2016, var det kartlagt områder på begge sider av rasgropen, men ikke sonen hvor raset fant sted.

Det bør stilles strenge krav til samarbeid og koordinering mellom etater om planlagt utbygging. I tillegg bør det finnes tilgjengelig geologisk kompetanse i kommunene.

Ikke farlig å bo på kvikkleire?

Det hevdes at det generelt ikke regnes som farlig å bo på kvikkleire. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Men når kvikkleira overbelastes kan den kollapse.

Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider, eller som følge av erosjon i elver og bekker, altså gjennomstrømming av ferskvann i leira.

Ferskvannet vasker ut saltene, noe som gjør leira ustabil.

Nettopp grave- og fyllingsarbeider har vært utløsende årsak i flere av hendelsene de siste årene, som for eksempel i Nittedal, og som Huseiernes redaksjonelle medlemsblad - Hus&Bolig -, illustrerte det i en artikkel høsten 2019.

Det tas ikke tilstrekkelig hensyn til risiko i forbindelse med utbygging i områder som muligvis kan være i faresonen for ras. Det mener Huseierne skyldes mangel på koordinering i prosjekter.

I Nittedal advarte en innbygger kommunen om graving i elveleiet som skjedde på tross av at NVE hadde signalisert at erosjonen i det samme elveleiet var en fare for bebyggelsen som lå i skråningen over rasstedet.

Kvikkleire og naturfare; et stort ansvar for kommunene

Kommunene er ansvarlige for at naturfare som flom- og skred, blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Derimot har ikke kommunen noen klar juridisk plikt til å sikre eksisterende bebyggelse. Kommunen har imidlertid de nødvendige hjemler for å kunne gjennomføre sikringstiltak, og har også ansvaret for den lokale beredskapen.

Her blir det opp til hver kommune om de ønsker eller kan-, gjennomføre sikringstiltak i eksisterende bebyggelse.

Huseierne mener at ansvaret som ligger på små og mellomstore kommuner er for stort, og at statlig hjelp må forekomme i mye større grad for å kunne sikre innbyggere i soner med kvikkleire.

Det skal være trygt

Kommuner med områder til utbygging over marin grense, bør foretrekke disse områdene, og i større grad sørge for at utbygging skjer på fast grunn.

Skal det selges boliger i områder hvor det forekommer kvikkleire, mener Huseierne at det bør foreligge konkrete opplysninger om grunnforholdene, utførte sikringstiltak og annen relevant informasjon.

I disse områdene bør det i tillegg være forbudt å grave i grunnen uten tillatelse/geologiske undersøkelser, som for eksempel ved brønnboring til vann/jordvarme.

Per i dag har man ikke tilgang til opplysninger knyttet til grunnforholdene boligen er bygget på.

Huseierne mener at dette bør endres slik at eiendomsmeglere og takstmenn kan opplyse boligkjøpere om grunnforhold før inngåelse av en avtale.

Ryan-utvalget skal avlegge rapport

Innen utgangen av september i år, skal Ryan-utvalget levere en delrapport om årsakene til skredet.

En hovedrapport i form av en NOU (norsk offentlig utredning) skal inneholde vurderinger og anbefalinger om forvaltningen av kvikkleirerisiko i Norge, og skal være klar innen 1. februar 2022.

Den blir det spennende å lese!

Les merLes hele høringsuttalelsen fra Huseierne her

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

7 måter å få ned strømregningen på

Les mer

Luft krypkjelleren om vinteren

Les mer