Slik bekjemper du brunsneglen best

Gå til hovedinnhold

Slik bekjemper du brunsneglen best

Den nesten altetende brunsneglen sprer seg stadig, og er registrert i minst 45 prosent av landets kommuner. Den kan og bør bekjempes både vår, sommer og høst. Vi gir deg rådene.

Brunsneglen formerer seg raskt. For å bli kvitt den, må du derfor aktivt bekjempe den vår, sommer og høst. Foto: Bioforsk

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Brunsneglen, eller brunskogsneglen som den egentlig heter, blir også kalt mordersnegl, men den har blitt kalt mye forskjellig opp gjennom årene.

Den voksne sneglen blir opptil 15 cm lang i voksen alder og er ensfarget. Den er ettårig.

Den er vanlig mange steder langs kysten fra svenskegrensen og opp til Troms, og på mange steder i innlandet.

Brunskogsneglen er spesielt glad i saftige planter, og planter med store blomster, men også krydderurter, salat, grønnsaker eller bær og frukt som er akkurat de plantene vi vil ha i fred.

Hvis naboene dine også er plaget av snegler, bør dere bli enige om en felles motstandskamp; for alle må med om det skal hjelpe.

Det er kamp som gjelder

Det finnes ingen mirakelkur mot snegler, men det finnes effektive metoder for å begrense mengden og kanskje på sikt bli kvitt dem.

Sneglene vil komme ut om kvelden og natten, eller når det regner, men får du oversikt over tilholdsstedene på dagtid, blir det enklere å bekjempe dem.

Sneglekampen bør derfor tas gjennom hele hagesesongen med disse grepene:

Vår

  • Sjekk rotehjørnene, under gammelt gress eller kvist- og løvhauger
  • Rydd i komposten, legg den helst i en lukket kompostbinge, eller lag et metallbeslag formet som et ett-tall (i profil) som du fester med haken utvendig rundt en høy og tett binge slik at sneglene ikke kan komme seg over kanten.
  • Lag gjerne en gruskant rundt pallekarmene og kompostbingen
  • Sjekk alltid planter, potter og jord du kjøper på hagesentre for småsnegler og egg.
  • Plukk og avliv de små sneglene, og sett opp feller.

Sommer

  • Spre feller rundt der det er sannsynlig at sneglene oppholder seg om dagen
  • Klipp de nederste greinene av busker og kratt dersom de ligger på bakken
  • Plukk og avliv sneglene som beskrevet under

Høst

  • Overvåk komposten og mulige gjemmesteder.
  • Har du jord liggende, sjekk at det ikke ligger klaser med egg i den. Finner du egg, knus dem.
  • Plukk fortsatt alle snegler du finner og avliv dem som beskrevet.

Om å avlive snegler

Bioforsk anbefaler å avlive sneglene raskt og skånsomt med en av disse tre metodene:

  • Klipp sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap.
  • Ha dem i en beholder og hell kokende vann over
  • Putt dem i en plastboks og legg den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Av etiske grunner fraråder Bioforsk å legge dem i salmiakk, strø dem med salt eller legge dem i saltlake.

Etter at sneglene er drept kan de komposteres eller graves ned.

"Konnerudmetoden"

Etter publiseringen av den første utgaven av denne artikkelen, ble vi gjort oppmerksomme på den såkalte "Konnerudmetoden".

Navnet «Konnerudmetoden» oppsto da Konnerud hagelag i Drammen mobiliserte 1500 personer til dugnad mot snegler i 2015.

Sivilagronomen Torstein Mo hadde oppdaget at brunsnegler er kannibaler, og at det derfor var mulig å få dem til å utrydde seg selv ved hjelp av nematoder (rundorm).

Når brunsneglen får i seg nematoder, blir de syke i løpet av en uke og dør etter hvert. Nematodene overføres så til andre snegler som spiser de døde individene.

På Konnerud fikk hagelaget laget 10.000 liter åte av avfall etter ølbrygging som de blandet nematoder i og la ut i et område på 7-8 kvadratkilometer.

I 2017 var sneglene nesten forsvunnet fra Konnerud.

Innvendingene mot nematoder er at de kun skal virke på unge individer, og at de også kan ha en negativ økologisk effekt på våre egne sneglearter som vi har behov for i økosystemet vårt.

Ett annet populært middel i bekjempelsen av snegler er Ferramol (jernfosfat) som også skal være effektivt når sneglen får det i seg.

Les også: Ha basilikum hele året

Sjekk alltid jord og potter

Kjøper du planter og jord, bør du alltid sjekke om du finner små snegler eller snegleegg i klumper i jorden, også i eller under pottene, før du planter. Snegleeggene er runde og gulhvite, ca 4mm i diameter og ligger i klaser.

En snegle kan legge 400 egg fra vår til høst. Knus eggene, og avliv eventuelle snegler som beskrevet. Døde snegler kan for øvrig komposteres.

Les også: Bokashi - den beste jorden lager du selv

Sneglen har noen naturlige fiender

Har du en hagedam, vil du sannsynligvis tiltrekke deg både amfibier og fugler, de tar seg gjerne en jafs av sneglene, de små sneglene kan også pinnsvin spise.

Har du løpebiller i hagen kan de spise egg og unge snegler. Store fugler som kråker og skjærer spiser snegler, det gjør også grevlingen, men grevling er det nok ikke mange som ønsker seg.

Les også: Pinnsvin i hagen - slik tilrettelegger du

Dette liker ikke sneglene

Sneglene liker ikke skarpe underlag som grus, bark eller flis. De liker heller ikke kaffegrut, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel om du legger dette rundt plantene du ønsker å beskytte.

Men for de organiske virkemidlene vil effekten avta ganske raskt.

Kobbertape skal også være effektivt dersom du fester den rundt potter eller pallekarmer.

Les også: Få en gratis hage

Unngå kjemikalier

Har du barn eller husdyr bør du unngå kjemikalier i bekjempelsen av snegler. Dette også for å beskytte fugler eller andre nyttige småkryp.

Prøv denne hjemmelagede fellen!

Snegler elsker lukten av øl! Ta en tom drikkekartong som du fyller med 25 gram spraymalt (tørket maltekstrakt) og 3 centiliter sprit. Rist, og legg ned på siden uten kork (som du tar vare på).

Sneglene blir tiltrukket av blandingen, kryper inn og dør. Når kartongen er halvfull, setter du på korken og kaster den i restavfallet.

Fakta: Fakta om brunskogsneglen

Brunskogsneglen kan være fra lys gråbrun til nesten svart og har ikke sneglehus. Den blir opptil 15 cm lang. Den lever i ett år, men kan legge opptil 400 egg og formerer seg derfor veldig raskt.

Brunskogsneglen har fått mange navn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl, brunsnegl og Arion lusitanicus. Offisielt norsk navn på denne arten er brunskogsnegl, med det vitenskapelige navnet Arion vulgaris.

Kilde: NIBIO

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Hvordan skal fremtidens strømstøtte se ut?

Les mer