Sameier og borettslag: 9 spørsmål og svar om strømstøtten

Gå til hovedinnhold

Sameier og borettslag: 9 spørsmål og svar om strømstøtten

Huseierne får mange spørsmål fra dere i borettslag og sameier om strømstøtte. For hvordan beregnes støtten og hva slags forbruk dekker egentlig forskriften om fellesforbruk i boligselskap?

Av: , energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Særlig for de som sitter i styret i boligselskaper, er det mange spørsmål å svare ut når det kommer til hvilket forbruk som dekkes av den statlige strømstøtteordningen.

Hvordan beregnes støtten, og ikke minst hvilket ansvar har boligselskapene selv hvis de for eksempel mottar for mye i strømstøtte?

 

90 prosent over 70 øre

Aller først. Støtten til boligselskapene beregnes på samme måte som for vanlige husholdninger, og nettselskapet betaler ut støtte automatisk til alle målepunkt de har registrert på boligselskaper.

Strømstøtten gjelder enn så lenge ut mars 2023, og innebærer kort fortalt at kunden får kundene nå tilbakebetalt 90 prosent av gjennomsnittlig strømpris for sitt prisområde per måned av det som overstiger 70 øre per kWt eks. mva. 

Hvis det ikke blir noen endringer i dagens ordning, så vil strømstøtten være tilbake på 80 prosent fra og med januar.

Husk at støtteordningen tar ikke hensyn til din strømavtale eller din snittpris på strøm. Støttesatsen regnes alltid ut fra den månedlige gjennomsnittsprisen for området du tilhører.

Så hvis dere er kunde i Rogaland, hører dere til prisområde NO2, Sør. Hvis snittprisen i det området i september blir på 500 øre/kWh, er det denne prisen som gjelder, selv om din snittpris er 350 eller 650 øre.

Noen oppklarende spørsmål og svar om strømstøtteordningen for boligselskaper:

 

1. Er vi et boligselskap?

Når det kommer til utbetaling av strømstøtte, er boligselskap en fellesbetegnelse for borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke seksjonerte boligsameier. 

 

2. Trenger vi å gjøre noe for å få strømstøtte?

Uavhengig av hvilken avtale dere har eller hvilken strømleverandør dere har, så skal nettselskapet automatisk utbetale strømstøtten ved å trekke summen fra den månedlige nettleieregningen. Man trenger altså ikke å søke selv.

 

3. Hva når støtten er større enn nettleien i kroner og øre?

Hvis summen dere har krav på å få tilbake overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til bankkonto dersom dere har separat faktura for nettleie og strøm. Hvis dere har felles faktura for nettleie og strøm, også kalt gjennomfakturering,  så vil det trekkes fra strømregningen.

 

4. Hvilket forbruk får vi dekket?

Som boligselskap mottar man støtte for felles strømforbruk som nettselskapet har registrert på boligselskapets målepunkt. Forskriften gir altså sameier og borettslag rett til å motta støtte for husholdningsforbruk målt av boligselskapets felles strømmåler. Gode eksempler på dette er strømforbruk til oppvarming, varmtvann og vaskekjeller. Det omfatter også oppvarming av fellesområder, garasjeanlegg, heis, lading av elbil m.m.  

 

5. Hvilket forbruk dekkes ikke?

Forskriften gir ikke boligselskaper rett til å motta støtte til forbruk som ikke kan kategoriseres som husholdningsforbruk. Dette kan være forbruk til næringsvirksomhet som for eksempel butikklokaler, tjenestelokaler og annen type virksomhet. Man får heller ikke støtte til forbruk over 5000 kWh per boenhet per måned.

 

6. Er grensen på 5000 kWh samlet?

Noe av det vi får mest spørsmål om, er om grensen på 5000 kWh også gjelder for det felles strømforbruket. Det er ikke et samlet tak på 5000 kWh for alle boenheter, men det er satt et forbrukstak for strømstøtten på 5000 kWh per måned per boenhet bak målepunktet. Forbruk målt av boenhetens egen strømmåler kommer i tillegg til dette.

 

7. Hva om vi har fått for mye støtte?

Boligselskapene har et eget ansvar for å kontrollere om de har fått utbetalt for mye støtte gjennom rapporteringsplikt til nettselskapet. Det må altså gis beskjed om boligselskapets samlede husholdningsforbruk er høyere enn 5 000 kWh per boenhet per måned, siden nettselskapene ikke vet hvor mange boenheter som befinner seg bak boligselskapenes felles strømmåler. Ved felles oppvarmings- eller ventilasjonssystem må det også rapporteres om mer enn 20 prosent av oppvarmet areal benyttes av andre en boligselskapets husholdninger, eksempelvis næringsvirksomhet som butikk- og tjenestelokaler.

 

8. Hvordan omfattes vi av ordningen når vi har fjernvarme?

Energiloven § 5-5 har bestemmelser om prisregulering av fjernvarme som er koblet opp mot prisen for elektrisk oppvarming. Fjernvarmeselskapene med konsesjon som leverer energi til husholdningskunder er omfattet av denne prisreguleringen, og må derfor ta hensyn til støttesatsen for høy strømpris når de beregner prisene for husholdningskunder og boligselskap med husholdningsforbruk. Fjernvarmebedrifter er altså påbudt å ikke la sine priser for fjernvarme overgå strømprisene for disse kundene.

 

9. Hva med elbillading?

Elbillading vil regnes som husholdningsforbruk dersom forbruket er registrert på boligselskapets målepunkt. Hvis det er det så vil det dekkes av ordningen. Dette gjelder også dersom tjenesteleverandører er registrert som strømkunde på boligselskapets måler. 

 

Om du vil lese mer om strømstøtten og hva som gjelder for borettslag og sameier, finner du info på NVEs sider her.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Er variable strømavtaler bare lureri?

Les mer