- Det at man har eiendomsrett opp i lufta har man alltid visst, men det har aldri vært noen lovfestet regel rundt det, forklarer advokat i Huseierne, Morten Fæste.

Eiendomsretten har en positiv og en negativ del.

Den positive delen er den som sier hva du kan gjøre på eiendommen din, den negative delen av en eiendomsrett er hva du kan nekte andre å gjøre.

Grunneiere i Voss vant 16. mai 2022 en sak i Høyesterett, og fikk erstatning etter at en gondolbane ble bygget over hustakene deres.

- Det som er interessant i denne dommen er at man fastslår rekkevidden av den negative avgrensningen, eller hva du kan nekte andre å gjøre over eiendommen din, forteller Fæste.

Berettiget og saklig interesse

Fæste forteller at det har foreligget planer om å konkret lovfeste eiendomsretten i luften over en eiendom, men at det aldri ble fullført.

- Tankegangen har i stedet vært at man har eiendomsrett opp i luften så langt man har en berettiget og saklig interesse av å ha det, sier han.

Det betyr for eksempel at denne retten skal gjelde så langt opp som man kan ha en interesse av å bruke eiendommen sin, som til å reise en flaggstang for eksempel.

En interessant dom

Beslutningen ble å ikke ekspropriere boligene da man bygget gondolbanen fordi beslutningstakerne mente at boligeierne ikke hadde eierskap til luftrommet over boligene.

Det var verken tingretten, lagmannsretten eller til slutt Høyesterett enige i.

Du kan lese hele dommen her

Med mindre staten eksproprierte eiendommene, så skulle det ikke plasseres en gondolbane over eiendommene.

- Det ble fastslått at gondolbanen er i strid med den negative delen av eiendomsretten, sier advokaten.

Du eier lufta, men må godta strømledninger

- Derimot må man ikke tro at det samme vil være tilfelle for strømledninger som går over eiendommen, presiserer Fæste.

De fleste ledninger som går over eiendommer, som for eksempel strømledninger, har strømselskapet en hjemmel til å ha der fordi det er inngått en avtale med grunneier en gang i tiden.

- Det er derfor ikke slik at man kan kreve at alt som går over eiendommen fjernes, understreker han.

Derimot mener han at det er interessant å kjenne til denne eiendomsretten i forbindelse med nye tiltak.

Les også: Så dypt eier du på tomten din

Eiendomsrett krenket av kran

Fæste nevner et eksempel i rettspraksis fra en dom i 1984.

- En boligeier opplevde at det på en naboeiendom som var under bygging, ble brukt en stor kran, forteller Fæste.

Motvektsloddet til denne kranen svingte hele tiden over eiendommen til naboen hver gang denne kranen arbeidet.

Naboen som syntes dette var skummelt fikk medhold i at kranen ikke kunne operere slik fordi boligeieren hadde eiendomsretten i lufta over sin eiendom, og hver gang kranens motvektslodd svingte over eiendommen, så ble eiendomsretten hennes krenket.

- Det er et praktisk eksempel, sier Fæste, men understreker at det viktigste er å være klar over eiendomsretten, og at den går langt opp, men at ikke det betyr at man kan kreve fjernet ting som har vært der før, fordi man der som regel har en rettighet.

Begrenset bruk av den positive eiendomsretten

Den positive eiendomsretten kan ikke brukes til alt man ønsker, som å bygge så høyt man vil for eksempel.

- Her er det plan- og bygningsrettslige lovverk og reguleringsplaner som slår inn, eller naboloven som begrenser tiltak, sier han.

Naboloven sier eksempelvis at du ikke skal ha, eller gjøre noe på eiendommen som er urimelig eller til unødvendig til sjenanse for naboen.

- I Norge har vi ofte klare regler på slike ting fordi de er regulert i andre lovverk, sier Fæste.

Men Fæste understreker også at man kan stille spørsmål dersom et strømselskap skulle ønske å føre nye luftledninger over eiendommen.

- Det er det ikke sikkert at de kan fordi man kan ha grunn til å kreve at ledningene legges i vei eller i bakken, avslutter han.