Rekordbillig strøm, men nesten uforandret strømregning – hvorfor er det slik?

Gå til hovedinnhold

Rekordbillig strøm, men nesten uforandret strømregning – hvorfor er det slik?

Mens debatten om strømselskapenes «jukseavtaler» ruller videre, har fulle vannmagasiner sendt strømprisen til bunns. Likevel opplever mange at strømregningen ikke er noe særlig lavere.

Av:

For noen uker siden sprakk nyheten om at Forbrukerrådet klagde inn 29 strømselskaper til Forbrukertilsynet. Kort fortalt mener de at selskapene har drevet med omfattende prisjuks ved at nordmenn blir lurt til å tro at de har den billigste strømavtalen.

Huseierne har flere ganger advart mot både lokkepriser på strøm, og at Forbrukerrådets strømportal, strømpris.no, ikke fungerer optimalt.

Men selv om de mange og komplekse avtalene gjør det vanskelig for forbrukerne å navigere og velge den beste strømavtalen over tid, så har i alle fall strømprisene aldri vært så lave som nå.

Men hvor mye har det egentlig å si for strømregningen din?

«Gratis» strøm for første gang»

For andre gang i historien var strømprisene i Norge negative i begynnelsen av måneden. Strømkunder i Oslo og Sør-Norge fikk betalt opptil to øre per kilowattime, selv om regningen likevel ikke gikk i minus siden nettleie og faste avgifter på strømregningen må betales.

Sist gang strømprisen var negativ var også tidligere i år, og de lave strømprisene er et resultat av mye vind, store nedbørsmengder og mer produksjon av kjernekraft i Sverige. I tillegg bruker vi mindre strøm enn vanlig siden temperaturene har ligget godt over normalen.

Ferske tall fra SSB bekrefter at det i år har vært fint å være strømkunde, selv om prisene økte fra september til oktober. På tross av det var prisene på elektrisitet inkludert nettleie 24,1 prosent lavere forrige måned sammenliknet med oktober i fjor.

Alt påvirkes ikke av ditt strømforbruk

På tross av at vi i år har vi nytt godt av en rekordlav strømpris, får jeg likevel mange spørsmål fra strømkunder om hvorfor ikke strømregningen deres blir merkbart billigere. Mange tror at de gjør noe «feil» siden det hele tiden meldes om rekordlave priser, mens de selv opplever at strømregningen er ganske så uforandret.

Men svaret er rett og slett så enkelt som at store deler av strømregningen ikke kan påvirkes gjennom eget forbruk, og i tider med lave strømpriser vil nettleie og avgifter naturlig nok utgjøre en større andel av den totale strømregningen.

Og med den mulige endringen i tariffstrukturen i nettleien som NVE ønsker seg, kan strømsparingen din få stadig mindre å si for sluttsummen på regningen.

Derfor er det viktig å sikre en nettleiestruktur som også belønner dem som er flinke å spare strøm, slik at flest mulig forbrukere vil skjønne logikken bak sin egen strømregning.

Komplekst regnestykke

For mange er det ikke bare enkelt å forstå hva strømregningen består av, og hva du egentlig betaler for. Mange sliter nemlig med å forstå hvordan strømregningen er sammensatt.

En ting er det faktiske strømforbruket ditt og nettleie, men i tillegg er det i regningen bakt inn en rekke avgifter til staten. Og selv om de fleste av oss bidrar med betydelige summer til statskassa hvert år i form av avgifter, er det få som kjenner til dem.

Elavgift, avgift til energifondet, merverdiavgift og elsertifikater er ikke det som pleier å være mest i fokus når man snakker om strømregningen.

Vår egen boprisindeks viser at de offentlige avgiftene i sum har økt dramatisk. Bare elavgiften alene har økt med 50 prosent på få år.

Avgiftssystemet er også utformet slik at når strømmen blir dyrere utover vinteren, så øker også avgiftene og inntektene til staten.

Elavgiften fortsetter til værs

For selv om vannmagasinene våre er sprengfulle og strømprisen har nådd nye bunnivåer i 2020, har altså elavgiften aldri vært høyere. Likevel fortsetter politikerne å øke den, nå senest i statsbudsjettet for 2021.

Faktisk har du betalt mer i elavgift til staten enn for selve strømmen så langt i år. Totalt forventer staten å få inn 11,4 milliarder kroner neste år gjennom elavgiften alene.

Elavgiften er egentlig til kun for å gi staten inntekter, siden den er fiskalt begrunnet, men den skal visst også bidra til å begrense energiforbruket. Noe som mange kanskje synes er litt rart isolert sett siden vi får omtrent 100 prosent av strømmen vår fra fornybare energikilder, samtidig som det å elektrifisere samfunnet er selve bærebjelken i dagens klimapolitikk.

Mens boligeierne betaler full elavgift, slipper deler av industrien unna med sterkt reduserte avgifter. Til og med Energi Norge som representerer strømselskaper, kraftprodusenter og nettselskaper mener at elavgiften bør trappes ned, ikke økes. 

Strømprisen utgjør en liten del av regningen!

Det er mildt sagt skuffende at politikerne ikke trapper ned elavgiften. Den økonomiske belastningen på husholdningene må ikke bli for høy hvis vi skal fullelektrifiseres og hvis klimamål skal nås. Ren kraft er jo det vi vil ha!

Vi har også betalt dyrt for smartmålere, det bygges utenlandskabler, monstermaster og vindmølleparker, og strømkundene går en usikker fremtid i møte når det kommer til lønnsomhet ved investeringer i energitiltak hjemme hvis det blir innført ny nettleiestruktur.

Samtidig fortsetter Enova å kutte i viktige støtteordninger for boligeiere, selv om de får rekordhøye 3,3 milliarder kroner i statsbudsjett for 2021. For å ikke snakke om de 400 millionene vi forbrukere betaler inn til Enova årlig gjennom påslaget på strømregningen, som vi ikke er i nærheten av å få tilbakebetalt i Enovastøtte.

I tillegg er etterslepet på vedlikehold av strømnettet vårt på svimlende 140 milliarder kroner. Det alene gir en økning i nettleien på 30 prosent.

Så neste gang du lurer på hvorfor du som strømkunde ikke merker så mye til lav strømpris, så er altså svaret enkelt. Selve strømprisen utgjør en liten del av dagens strømregning!

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Vær en aktiv bankkunde!

Les mer