OPPDATERT: Denne saken er oppdatert etter EU-parlamentets vedtak 14. mars 2023.

 

Det siste året har EU arbeidet med det som kalles "bygningsenergidirektivet", også kjent som EPBD. Bak denne lange forkortelsen med det byråkratiske navnet skjuler det seg regler som vil få store konsekvenser for Europas innbyggere - også for oss i Norge.

Særlig fordi reglene vil kreve at alle boliger blir langt mer energieffektive enn i dag.

Vi i Huseierne har fulgt dette arbeidet tett det siste året, blant annet gjennom vår europeiske sammenslutning UIPI. I det siste har det vært en god del medieoppmerksomhet rundt reglene, og vi har fått mange spørsmål om hva som skjer, når, hvordan og ikke minst hvordan det vil påvirke meg og min bolig.

Her får du svar på de syv vanligste spørsmålene om de nye reglene:

1. Hvorfor kommer det nye regler?

Det er behov for å kutte energiforbruket i boligmassen. Det gjelder for alle bygg og boliger i hele verden. Dette er blant annet slått fast i Paris-avtalen som Norge er tilsluttet. Der har vi lovet å kutte energiforbruket frem mot 2030.

EU ønsker at alle boliger - nye som gamle - skal være nullutslippsboliger innen 2050! Dette er både for å kutte energiforbruket og for å få ned bruken av fossilt brennstoff til boliger. Det siste gjelder ikke Norge, men her i landet trenger vi den ekstra strømmen til elektrifisering av transport og energi.

Prognosene nå er at vi i løpet av 2025-2026 kommer til å ha mangel på strøm i deler av landet - altså vil vi bruke mer strøm i Norge enn vi produserer.

Det kan du se av denne grafen:

 

For å motvirke problemene dette medfører, vil kutt i energiforbruket fra boligmassen være nyttig. Blant annet NVE og Sintef har beregnet at energieffektivisering av boliger kan frigjøre 4 terrawattimer, kanskje mer.

 

2. Når blir reglene vedtatt, og når får de virkning fra?

For å lage regler i EU, såkalte direktiver, må EUs Råd (medlemslandene) og EUs parlament være enige. EUs Råd vedtok sin posisjon høsten 2022. 14. mars 2023 vedtok parlamentet sin posisjon. Endelige regler etter forhandlingene kommer antakelig før sommeren. 

Men posisjonene til Rådet og Parlamentet er nå såpass like at vi kan anta hvordan reglene blir. 

Forhandlingene vil også gi oss svaret på hvor fort reglene trer i kraft. Antakelig er første deadline i 2030. 

Men merk at dette er året boligene må oppfylle standardene. Arbeidet med energieffektivisering må startes før. Se neste punkt!

 

3. Blir min bolig rammet av de nye reglene?

I utgangspunktet gjelder reglene for alle bygninger, både boliger og næringsbygg. Reglene vil gjelde både for eksisterende boliger og for nybygg.

Sluttresultatet er man enige om: Alle boliger skal være nullutslipp innen 2050. Det er ikke der slaget står nå. Det er  hvor fort vi skal gå for å komme dit.

Diskusjonene er knyttet til hvilke boliger som skal ha hvilken energiklasse og hvorfor. Denne illustrasjonen viser forhandlingsposisjonene etter parlamentets vedtak.

 

 

For bruktboliger er det altså enda ikke klart hva kravene blir. Men vi i Huseierne har tidligere beregnet at kravet om at alle boliger minst må ha energiklasse F i 2030, vil ramme rundt 200.000 eneboliger og tomannsboliger i Norge.

Dette er først og fremst boliger bygget fra etter krigen til litt ut på 1970-tallet.

Men som du ser av grafen over, reglene kan kreve at flere boliger skal ha en bedre energiklasse raskere, og da vil flere boliger rammes tidligere.

Over tid vil alle boliger rammes av reglene, i og med at målet er at alle boliger skal være nullutslipp innen 2050.

For nybygg blir det krav om det bygges nullutslippsbygninger forholdsvis raskt. Det er antydet i 2030 eller enda tidligere!

 

4. Blir det noen unntak?

Ja, det er foreslått to viktige unntak i reglene:

• De skal ikke gjelde for hytter og fritidsboliger som brukes mindre enn fire måneder i året. 
• Bygninger av historisk interesse unntas, men her er det opp til det enkelte land å definere unntakene.

I tillegg har det blitt diskutert et viktig unntak for for eneboliger, nemlig at man ikke skal trenge å oppfylle reglene før fem år etter salg, utleie eller annen overføring. 

Dette er altså EU-reglene. Det er ikke noe i veien for at landene vedtar strengere regler enn dette.

 

5. Hva vil nye regler koste meg?

For en vanlig bolig bygget frem til rundt 2000-2010, må det gjøres en god del for å energieffektivisere nok: Nye energieffektive vinduer, etterisolering og deretter installasjon av varmepumpe og/eller solcellepaneler er tiltak som monner.

Men dette koster. Vanlig etterisolering og skifte av vinduer vil fort koste mellom 500.000 kroner og 1 million kroner for et vanlig hus, avhengig av dagens standard.

Boliger bygget etter 2010 er bygget etter vår byggestandard Tek10 eller Tek17, og har i utgangspunktet energiklasse C. Det vil si at med for eksempel varmepumpe eller solcellepanel vil de få energiklasse B. Dermed vil de oppfylle kravene i en god tid fremover.

Les mer: Slik kan du spare strøm og energieffektiviserie din bolig

6. Vil EU-regler få virkning i Norge?

Direktivet vil få betydning for Norge fordi vi er bundet av disse etter EØS-avtalen. Vi skal forhandle i EØS og med EU, men skal etter EØS-avtalen innføre reglene samtidig med resten av EU.

Vi kan i Norge velge å vedta egne regler som tilsvarer EU-reglene, da vil prosessen gå fortere.

Og som vi skrev over: Vi har sluttet oss til Parisavtalen, så det er behov for nye norske regler også. 

Men uansett om det kommer nye regler eller ikke: Vi vet at mange nå ønsker å energieffektivisere boligene sine for å få ned strømkostnadene. I litt eldre og trekkfulle hus kan man fort halvere oppvarmingskostnadene sine ved å energieffektivisere.

Vi har fått noen spørsmål om nye energikrav til eksisterende boliger ikke er brudd med forbudet mot å gi regler med tilbakevirkende kraft.

Men det finnes bestemmelser i plan- og bygningsloven som sier at det kan gis pålegg om at boligeiere følger opp nye regler når "tungtveiende hensyn" til blant annet miljø tilsier det. Krav til energibruk er regnet for å falle inn her.