Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

De fleste av oss liker å ha det behagelig varmt innendørs når høsten og vinteren melder sin ankomst.

Den anbefalte innetemperaturen i oppholdsrom i fyringssesongen er på 22 grader, men kanskje er du en frossenpinn?

Vårt råd er likevel at du ikke forhaster deg hvis du vurderer dyre tiltak, for det kan vise seg å være unødvendig. 

Les også: Derfor bør du rense takrennene

Typiske problemområder i eldre hus vil være vinduer og dører samt overganger og etasjeskiller. Det er derfor godt mulig at det vil holde å sprette av lister og tilføre isolasjon og vindtetting.

Er du likevel usikker og føler at det «blåser nordavind fra alle kanter», så vil det være smart å først forsøke termografering og eventuelt trykktesting.

Begge tiltak kan utføres i kombinasjon med hverandre, eller hver for seg.

Trykktesting av boligen kan utføres hele året, men for at termografering skal være en effektiv måte å teste boligen på, bør det være en forskjell på 10 til 12 grader i temperatur inne og ute. 

Hva er trykktesting?

Trykktesting (tetthetskontroll) viser hvor mye luftlekkasje konstruksjonen har. Ved å skape undertrykk i boligen ser man hvor i bygningskroppen luften beveger seg. Dermed kan man regne ut boligens lekkasjetall som sier hvor mange ganger boligens volum med luft lekker ut av bygningen per time.

Hva er termografering?

Kort sagt er termografering en måling av forskjeller i strålevarme fra et objekt. Ved å termografere en bolig kan man avdekke manglende eller feil montert isolasjon, eller kanskje feil ved fuktsperre og vindsperre.

Det kan også vise seg at det er feil eller svakheter i konstruksjon, overflater og bygningsdeler.

Termografering gjøres med et infrarødt kamera, eller termokamera, som er sensitivt for infrarød stråling.

Termokameraet omgjør infrarøde stråler til temperaturer, og gjør at man kan se temperaturforskjellene på overflatene i boligen din.

Les også: 7 spørsmål og svar om hytteutleie

Hvor gammelt er ditt hus?

Det var først på 2000-tallet at man for alvor satte fokus på isolasjon. Fra 60-tallet var det vanlig med 10 cm isolasjon i vegger og tak. På 80-tallet ble det vanlig med 15 cm.

I dag ligger kravene på rundt 25 cm.

Vinduer og dører har fulgt samme utvikling.

Har boligen blitt oppgradert?

Hvis boligen din ikke er blitt etterisolert eller oppgradert siden byggeåret, er sjansen derfor stor for at det er lite isolert.

Likevel er det kjent at det er de første centimeterne med isolasjon som gjør den største jobben.

Det kan også hende at isolasjonen i veggene har seget, eller at du har hatt besøk av gnagere i vegger og tak som har forsynt seg av den og etterlatt hull.

Har boligen stått urørt siden den ble bygget, kan det også hende at den helt mangler vindsperre.

Les også: Vinterstenge hytta: Dette er viktig

Hvor mye koster det?

Energirådgivning støttes av Enova, og termografering er ett av tiltakene denne rådgivningen kan inneholde.

Hvis totalkostnaden din er på 10.000 kroner, vil du kunne motta en støtte på halvparten, altså 5.000 kroner. Dersom termografering er inkludert øker den maksimale støtten du kan få til 7.500 kroner.

På Enovas sider vil du finne en liste over energirådgivere, men husk at du ber om tilbud fra flere, og at du sjekker referanser. Enova garanterer nemlig ikke for dem.

Tenker du at du like gjerne kan kjøpe et infrarødt kamera selv, så vil en rask titt på nettet vise at det er et hav av forskjellige modeller du kan kjøpe til alt fra 2.000 til 25.000 kroner.

Hva er godt nok? Og hvor mange ganger er det sannsynlig at du vil ha behov for et slikt kamera?

Les også: 7 måter å få ned strømregningen på

Tenk deg godt om

Har du kjøpt et gammelt og trekkfullt hus, betyr det gjerne også at det er godt luftet, tørt og fint. Med enkle grep kan du altså bli kvitt trekken og bedre komforten betraktelig.

Du kan jo eventuelt forsøke det gamle trikset med stearinlys: Før det rundt vinduer, dører, overganger mellom gulv og vegg, og vegg og tak.

Blafrer lyset så trekker det akkurat der.