Finansminister Siv Jensen la mandag 7. oktober frem statsbudsjettet for 2020. Her kan du lese våre reaksjoner på de viktigste sakene som vil omhandle deg som boligeier. 

Eiendomsskatt: 

Allerede for en måned siden kom regjeringen med en budsjettlekkasje om at eiendomsskattesatsen settes ned til 4 promille fra 2021. Totalt viser Huseiernes tall at det er 98 av dagens kommuner som må senke eiendomsskattesatsen ned til fire promille innen utgangen av neste år. Regjeringen fulgte slik opp Granavolden-plattformen.

- Når det gjelder eiendomsskatt er det egentlig et kommunalt spørsmål, og alle kommunebudsjettene som skal behandles i desember, er kanskje det aller mest spennende på det området. På den annen side - regjeringen bekrefter sine initiativ for å få eiendomsskatten ned, sier Morten A. Meyer i en kommentar. 

Maksimal skattesats for eiendomsskatt vil fra 2021 være fire promille, og allerede for 2020 så blir verdien som kommunene kan beregne eiendomsskatt av, 70 prosent av takstgrunnlaget mot dagens 80.

- Det skulle tilsi at eiendomsskatten går ned, men vi har sett at kommunene forsøker å omgå disse nye reglene. Så her er det verdt for alle landets boligeiere å følge nøye med i hva som skjer i egen kommune og gi tydelig uttrykk til egne lokalpolitikere at det går en grense for hvor mye eiendomsskatt som bør inndrives fra hver enkelt kommune.

Les mer: Slik blir skatten på bolig i 2020

El-avgift:

I statsbudsjettet for 2019 reduserte regjeringen el-avgiften for første gang på 16 år og kuttet den med 650 millioner kroner.

I år foreslår regjeringen å kun prisjustere den ordinære satsen for el-avgift. På grunn av svak krone foreslår regjeringen å øke den reduserte satsen med 0,005 øre per kWh, slik at den er i overenstemmelse med EØS-avtalen. Regjeringen foreslår ingen endring av den ordinære satsen, utover prisjustering.

- Vi er glade for at den reduksjonen i el-avgift som ble innført i fjor videreføres. Det er ingen grunn til staten å dra inn enda mere penger på folks energiforbruk og vi er glad for at el-avgiften ikke går opp, sier Meyer. 

Les mer: Nå pågår kampen om strømregningen din. 

BSU:

BSU blir stående urørt. BSU er en spareform for deg som er under 34 år. Du kan spare inntil 25 000 kroner i året og du kan trekke fra 5 000 kroner i året på skatten. Totalt sparebeløp er 300 000 kroner. Skatteetaten fraråder å åpne en BSU-konto om du er under 17 år og ikke har skattbar arbeidsinntekt. 

- Det er bra at regjeringen ikke gjør innstramminger i BSU-ordningen, men strengt tatt burde grensen for sunn, god boligsparing for ungdom vært hevet i takt med forventet prisøkning. Men i sum kan vi godt leve med en videreføring på dagens nivå, sier Meyer. 

Dokumentavgiften:

Dokumentavgiften, eller flytteskatten, videreføres på samme nivå, med 2,5 % dokumentavgift ved omsetning av boliger, med unntak av boliger i borettslag. Det gir staten en inntekt på cirka ti milliarder kroner, men en tilsvarende utgift for landets boligkjøpere.

- Det var en avgift vi gjerne hadde sett var fjernet, men samtidig forstår vi at det å erstatte ti milliarder kroner på statsbudsjettet med andre inntekter eller utgiftskutt, ville være svært krevende.

Bokostnadsindeksen kommer 24. oktober 

Vi i Huseierne er opptatte av å dokumentere folks bokostnader og utviklingen i bokostnadene over tid. Som den eneste institusjonen i Norge setter vi alle folks bokostnader sammen i en indeks, og vi kommer med oppdaterte tall 24. oktober.

- Det er et dokument som er verdifullt for alle landets boligeiere, men ikke minst for Stortinget som nå skal behandle statsbudsjettet. Det er viktig for den norske selveiermodellen at folks boutgifter ikke øker for mye, og nettopp det å kunne orientere norske politikere om hvordan bokostnadene utvikler seg over tid, er et viktig dokument som gir et bedre beslutningsgrunnlag både for politikerne på Stortinget, og ikke minst for politikere på lokalt nivå, avslutter Meyer.