Huseierne talte boligeieres sak i Arendal

Gå til hovedinnhold

Huseierne talte boligeieres sak i Arendal

Vi vet at vi får høyere leve- og bokostnader i tiden som kommer, og derfor er Arendalsuka, som samler både beslutningstakere og bransjefolk, en viktig arena for å fremme boligeieres interesser.

Vann- og avsløpsetterslepet er en av Huseiernes fanesaker. Generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer samtalte med direktør i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, Anna Maria Aursund, ordfører i Porsgrunn og styreleder i Norsk Vann, Robin Kåss, direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, og avdelingsleder i Norconsult AS, Anne-Marie Bomo.

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Vann- og avløpsetterslepet, energioppgradering av boligmassen og strømstøtten var tre av Huseiernes store saker under Arendalsuka:

1 Vann- og avløpsetterslepet er en kostnadsbombe

Rapporten «State of the Nation» utgitt av Rådgivende Ingeniøres Forening (RIF) fra 2021, viser et enormt vedlikeholdsetterslep på blant annet infrastruktur.

Totalkostnaden for utbedring, spesielt fylkesveier, kommunale bygg og vann- og avløpsanlegg, er på svimlende 3200 milliarder!

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik og generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer etter en debatt rundt kostnadene for infrastruktur i distriktene.

- Jeg mener at staten må kunne stille noen krav til å organisere denne virksomheten mer effektivt, for det å vente på en ny kommunestruktur det har ikke dette ledningsnettet tid eller råd til, og det er ikke nødvendig heller, sa generalsekretær i Huseierne, Morten Andreas Meyer, i en debatt med blant andre Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet.

Meyer ga et selvopplevd eksempel som i sin tid utløste et effektivt interkommunalt samarbeid.

- Jeg er oppvokst på Hamar, og vi var i ferd med å miste Mjøsa. Det utløste en vilje hos kommunene rundt Mjøsa til å samarbeide på tvers og etablere ett av de mest effektive vann- og avløpssamarbeidene i Norge, fortalte han.

Det interkommunale samarbeidet mellom Løten, Stange, Ringsaker og Hamar, HIAS, har bidratt til en kvalitet i vann- og avløpssamarbeidet og en pris som er akseptabel.

Han viser til at Oslofjorden må reddes, men ser at kommunene rundt Oslofjorden ikke klarer å samarbeide om felles løsninger.

- Lokal krangling i Sarpsborg og Fredrikstad, ender opp med at de bygger hver sine nye avløpsanlegg, og det synes jeg er å gjøre litt narr av forbrukerne som skal betale for den manglende viljen til å samarbeide på tvers, sier han.

Huseierne mener derfor at regjering og Storting må kunne stille noen krav som gjør at en får frem løsninger som er mer effektive.

Arendalsuka samler store mengder mennesker, både beslutningstagere, bransjefolk og et politisk interessert publikum.

2 Energieffektivisering av boligene våre

EU kommer med et nytt bygningsdirektiv, sannsynligvis rett før nyttår, som vil pålegge medlemslandene lokale bestemmelser for energioppgradering først og fremst av boliger i energiklasse G.

Målet er at disse boligene skal være energioppgraderte før 2030.

Huseierne anbefaler at boligeiere i energikrevende boliger allerede nå planlegger gradvise oppgraderinger av boligen, både for å få tilgang på håndverkere, og for å spre utgiftene over tid.

I Norge kan fire TWh (terrawatt-timer) spares i norske boliger ifølge en rapport fra NVE fra mars 2021. Det utgjør rundt 10 prosent av samlet årlig forbruk i boligmassen.

Morten Andreas Meyer i samtale med seniorforsker Karen Byskov Lindberg i SINTEF på redningskøyta Storebrand om energioppgradering av boliger.

- Det er mange boliger i Norge som er der. Mye av bygningsmassen er fra 50- og 60 årene og skal gjennom renoveringen. Det kan like gjerne starte nå, vi trenger ikke vente på implementering av direktivet, sa Morten Andreas Meyer i en samtale med SINTEF i regi av Storebrand.

Hele samtalen mellom Huseierne og SINTEF i regi av Storebrand, kan du se her. Samtalen begynner ca. 5 minutter ut i opptaket.

Huseierne mener at en storstilt felles dugnad må settes i gang for å gjennomføre energieffektiviseringen, og for å løfte kvaliteten på den norske boligmassen.

- Jeg synes på mange måter det er pussig at vi bruker så mye tid og ressurser i den politiske debatten på å diskutere de tiltakene som kommer til å gi klimaeffekt 10, 15, 20 år frem i tid, selv om de er viktige nok, når oppgradering av bygningsmassen kan frigjøre store mengder fornybar energi veldig raskt, sa generalsekretæren.

Huseierne mener det er viktig at fellesskapet bidrar med motiverende tilskuddsordninger, og kommer med konkrete forslag.

- Støtten til elbil har vært en suksess. Den støtten skal nå trappes ned. Huseierne har foreslått å bruke 5 milliarder av de subsidiene som nå blir frigitt til momsfritak på vinduer, dører og isolasjonsmateriale i en periode fremover, fortsatte Meyer.

Huseierne mener at det vil oppmuntre den enkelte boligeier til å satse på energieffektivisering av boligen, samtidig som det er håndterbart for statskassen.

3 Strøm

De høye strømprisene gir husholdningene store ekstrautgifter, samtidig som staten får store ekstrainntekter.

Huseierne mener at det gir behov og grunnlag for raskt å etablere en forbedret ordning med strømstøtten.

Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg i samtale med bransjen under Arendalsuka.

- Strømprisene er nå rekordhøye, og kommer til å gjøre et mye større innhugg i husholdningsbudsjettene enn folk er vant til. Nettopp derfor mener Huseierne at husholdningene må sikres lave og stabile strømutgifter gjennom en permanent ordning, gjentok energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg under de mange samtalene i løpet av Arendalsuka.

Huseiernes krav er at dagens strømstøtteordning må erstattes med en ny ordning kalt «Pristak på strøm».

- Den innebærer at ingen husholdninger skal betale mer enn 50 øre pr. kWh inkludert merverdiavgift, og spotpris utover dette betaler staten tilbake til forbrukerne, sa hun.

Regulering av fyllingsgrad og nettap

Öberg påpeker også at det er viktig med en regulering som sikrer en minimums fyllingsgrad i vannmagasinene.

- Det er det viktig at vi raskt får på plass før nedtappingen starter igjen i vinter, sa hun.

- Det vil være en ekstra sikkerhet for at prisene ikke går i taket når vi trenger strøm, og er også viktig for vår egen forsyningssikkerhet, understreket hun.

Også en regulering av nettselskapenes nettap mener hun det er viktig å få på plass.

- Nettselskapene må kjøpe strøm for å dekke nettap til fastpris tilsvarende produksjonskostnaden, ikke markedspris som i dag. Dette er viktig for å unngå så store og uforutsigbare svingninger i nettleien til husholdningene som vi har sett siste tiden, understreker hun.

Forbrukernes energimelding

Huseiernes nylig publiserte «Forbrukernes energimelding» fremmer ti tiltak som sikrer en rettferdig byrdefordeling og unngår at forbrukerne må betale mer for mindre.

Huseierne vil at det fra 1. desember 2022 skal innføres et «pristak på strøm»:

  • Ingen forbrukere skal betale mer enn 50 øre per kilowattime (kWh) inkludert merverdiavgift.
  • Husholdninger med dårlig økonomi og høyt enerforbruk skal være fullt ut inkludert. «Pristak på strøm» skal gjelde for hele forbruket knyttet til folks hjem.
  • Ordningen administreres av nettselskapene slik som dagens «strømstøtte».

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache

Ny dobbelt renteheving: Dette betyr det for din lommebok

Les mer