Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Pixabay.

Det har i årevis vært snakket høyt om hvor problematisk det er at man ikke har mulighet til å få et klart bilde av forbrukerens samlede gjeld, og et gjeldsregister som viser all usikret forbruksgjeld har vært på trappene i flere år.  

I fjor ble det endelig gitt konsesjon til aktører for å få dette på plass. Fra i dag, altså 1.juli 2019, er registrene søkbare.

Forbruksgjelden fortsetter å øke og har nå passert 117 milliarder kroner, viser en fersk rapport fra Finanstilsynet.

- Med høye boligpriser, høy gjeldsbelastning i husholdningene og stigende rente, så trenger vi en trygg og forsvarlig utlånspraksis i bankene. Gjeldsregistrene vil forhåpentligvis sikre en sunn tildeling av lån og bidra til god stabilitet. Den sterke veksten i forbrukslån de siste årene har gjort flere husholdninger mer sårbare, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Les også: Så mye kan du låne

Vanskeligere å få boliglån

Allerede 1.november 2017 åpnet gjeldsinformasjonsloven for at banker fikk mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har, et såkalt gjeldsregister. Først nå er det altså på plass.

Hittil har det vært vanskelig for bankene å finne ut om kundene bruker forbrukslån til å finansiere boligkjøp. Nå vil man få bedre oversikt.

Den nye ordningen vil antagelig også føre til at færre får innvilget lån eller får låne mindre, fordi man nå lett kan se om man nylig har tatt opp forbruksgjeld eller har mye forbruksgjeld allerede.

Og det er faktisk slik at hvis kredittkortet ditt har en kredittramme på 80.000, men du bare har brukt 5.000, vil det likevel være den totale rammen som teller – altså 80.000.

Banken får nemlig gjennom de nye registrene oversikt over kredittramme på hvert kredittkort, og det skal telles med i søkerens samlede gjeldsbelastning selv om det står ubrukt. Med andre ord så er det smart å kvitte seg med kredittkort man ikke bruker.

Mange og høye beløp vil altså kunne sette kjepper i hjulene for deg hvis du låner maks.

Les også: Så mye har rentenutgiftene økt siste året

Med fra start

Huseiere har vært engasjert i denne saken lenge, og har vært en pådriver for å få gjeldsregisteret på plass. Vi har både i høringer og politiske møter gitt uttrykk for bekymring for den økende veksten i forbruksgjeld.

Husholdningenes gjeld stiger fortsatt mer enn inntektene, og gjeldsoppbyggingen henger sammen med den kraftige boligprisveksten over mange år.

- Vi er bekymret for den store forbruksgjelden nordmenn har pådratt seg, og er glad for at gjeldsregistrene nå er på plass. Huseierne mener det er viktig å hindre at norske husholdninger får betalingsproblemer og havner i gjeldsfellen, sier Meyer.

Forbruksgjelden utgjør bare 3 prosent av gjelden, men renteutgiftene står for hele 14 prosent av samlede renteutgifter og bidrar sterkt til å forsterke sårbarheten.

- Det er ofte grupper som er økonomisk sårbare i utgangspunktet, som aleneforsørgere og unge, som har problemer med å tilbakebetale de dyre forbrukslånene. Derfor er det viktig å sikre en forsvarlig utlånspraksis.

Huseierne håper på at de nye gjeldsregistrene vil bidra til at færre får ta opp dyre forbrukslån for å finansiere boligkjøp, og at folk ikke får låne mer enn de klarer å betale tilbake.

3 forskjellige registre

Barne- og likestillingsdepartementet ga i 2018 konsesjon til tre private aktører, Finans Norge, Evry og Experian.

De skal drive hvert sitt register, og tar seg betalt av bankene for søk i registeret.

I registrene vil informasjon oppdateres minst en gang i døgnet, slik at dine forbrukslån og din kredittkortgjeld hele tiden er med i beregningen.

Håpet med gjeldsregistrene er at bankene lettere skal få en totaloversikt over forbrukernes gjeld, slik at de enklere kan beregne hvor mye husholdningen faktisk tåler.

I tillegg håper man å få stoppet den stadig økende veksten i utlån.

Det er likevel viktig å minne om at registrene bare samler kredittkort og forbrukslån. Boliglån, studielån og billån er for eksempel ikke med.