Fra 2010 til 2017 har de myndighetsbaserte bokostnadene økt med hele 39 prosent. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk sunket med 3 prosent.

­Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.

­­­– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Bokostnader til himmels?

Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Her har man tatt utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm.

Rapporten dokumenterer at lavt rentenivå sammen med lave strømpriser gjennom perioden har bidratt til å holde husholdningenes totale bokostnader stabile. Men tallene viser en økning fra 2016 til 2017.

– Vi har dessverre all grunn til å tro at denne økningen blir forsterket de neste årene. Varslede renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten innebærer en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.

Vann- og avløpsbransjen har varslet behov for å investere 280 milliarder kroner som boligeierne må betale. Det vil gi en beregnet gjennomsnittlig økning i vann - og avløpsgebyret på 4 prosent årlig frem til 2040 utover ordinær prisvekst. Dette betyr at en vanlig familie får doblet sine utgifter fra 9.000 kroner til 18.000 kroner frem til 2034.

Også nettselskapene har varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må være med å betale. Norges vassdrags- og energidirektorat tror husholdningenes nettleie vil øke med 30 prosent de neste årene.

I tillegg er eiendomsskatten på bolig mer enn doblet de siste årene, og hvis kommunenes budsjetteringer på 7,5 milliarder i eiendomsskatteinntekter slår til, vil denne skatten ha økt med svimlende 249 prosent siden 2007.

Sjekk din kommune på nett

Ikke overraskende er det Oslo som har de høyeste bokostnadene for en enebolig på 120 kvadratmeter med et snitt på 137.672 kroner. Dette er en økning på om lag 11 prosent siden 2010, og hele 8 prosent bare mellom 2016 og 2017.

Gjennomsnittsprisen for hele landet er til sammenligning 100.487 kroner i året.

Vi har laget et verktøy på våre hjemmesider hvor du enkelt kan sjekke hvordan nettopp din kommune kommer ut, og hva du må ut med på de forskjellige postene. Du kan også sammenligne med andre kommuner.

Små summer skiller de andre store byene i Norge. Tromsøs innbyggere betaler 112.907 kroner for å bo, bergenserne må ut med 111.845 kroner, og trønderne må ut med 109.599 kroner årlig.

Lavest i landet lå Lavangen kommune med 72.058 kroner i 2017, en kostand som er nærmest uforandret på sju år.

Store variasjoner

En husholdning i Norge med en bolig på 120 kvadratmeter betalte i gjennomsnitt 10.972 kroner i kommunale avgifter i 2017, og 3.199 kroner i eiendomsskatt.

Det årlige energiforbruket var i snitt 21.960 kWh, noe som ga en kostnad på 18.763 kroner.

Fjorårets største utgiftspost for landets boligeiere var rentekostnadene som utgjorde 39 prosent. Det tilsvarte om lag 39.086 kroner.

Deretter fulgte vedlikeholdskostnader på 23 prosent og energikostnader på 19 prosent.

Mens kommunale avgifter i gjennomsnitt utgjør 11 prosent av de årlige bokostnadene, utgjør forsikring og eiendomsskatt henholdsvis 6 og 3 prosent.

Bokostnadene varierer også betydelig på tvers av landet, både med hensyn til nivå og utvikling. Det er særlig stor forskjell i boligpriser fra storbyene til de mindre kommunene i innlandet og langs kysten, som blant annet påvirker hvor stort lån husholdningene må ta opp for å kjøpe boligen, og dermed rentekostnadene.

Både eiendomsskatt og kommunale gebyrer bestemmes dessuten i hver enkelt kommune, noe som bidrar til kommunale variasjoner.

Frykter for den norske boligmodellen

Vår aller viktigste oppgave er å ta vare på den særnorske boligmodellen hvor folk flest har økonomisk mulighet til å eie hjemmene sine selv.

– Verdien av det er stor, både for den enkelte og for samfunnet. I Norge er der tverrpolitisk enighet om at ved siden av arbeid, er muligheten til å eie sitt eget hjem den beste måten å unngå og komme ut av fattigdom på, sier Meyer.

Med de varslede økningene i bokostnadene, frykter han for den norske boligmodellen på sikt.

– Nå må regjeringen, Stortinget og kommunene stanse den galopperende veksten i vanlige folks bokostnader. Vi i Huseierne skal fortsette å følge kostnadsutviklingen over tid for de ulike elementene som påvirker folks totale bokostnader. Indeksen vil kunne være et effektivt virkemiddel for å sammenligne hvordan bokostnadene utvikler seg i forhold til både pris- og inntektsvekst ellers i samfunnet.

Du kan lese hele rapporten her.

Du kan teste bokostnadsindeksen her.

20. september skal Norges Bank har sitt rentemøte hvor det forventes en gradvis renteoppgang i årene fremover.

– Med renteoppgang og høy gjeld blant husholdningene, er det viktig at politikere og myndigheter ser de totale bokostnadene ved å eie egen bolig slik at kostnadspresset på vanlige forbrukere ikke blir for høyt, avslutter han.