2023 blir et veldig dyrt år for boligeiere

Gå til hovedinnhold

2023 blir et veldig dyrt år for boligeiere

Bokostnadene i 2023 blir enda høyere enn i fjor og øker med 16 prosent i gjennomsnitt, viser prognosene i Huseiernes Bokostnadsindeks. - Nå frykter vi for husholdningenes økonomi, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. Se tall for din kommune!

Bokostnadene øker kraftig i 2023, sammenlignet med i fjor. Illustrasjonsfoto.

De fleste har fått merke det på lommeboken – det har blitt mye dyrere å være boligeier. Bokostnadene øker med 16 prosent til 178.000 kroner i snitt sammenlignet med i fjor. Det er særlig renteøkningene som trekker opp for landets boligeiere, med en oppgang på 46 prosent sammenlignet med i fjor, viser prognosene i Bokostnadsindeksen.

Hver enkelt av oss må i snitt ut med 2.000 kroner ekstra i måneden for å eie og bo i egen bolig.

Prognosen over bokostnader inkluderer strømstøtte og beregningene er gjort ut fra en standard enebolig på 120 kvadratmeter. Uten strømstøtte ville det sett enda verre ut.

-Dette kommer husholdningene til å merke. Vi i Huseierne er bekymret og bruker enhver anledning til å gjøre sentrale politikere, myndigheter og medier oppmerksomme på at mange husholdninger er hardt presset økonomisk, sier Meyer.

 

To offentlige utvalg har foreslått å øke eiendomsskatten for boliger og i tillegg innføre statlig boligskatt.

-Dette er ikke tidspunktet for å hverken øke den kommunale eiendomsskatten eller å innføre statlig boligskatt. Det er det siste husholdningene trenger nå, sier Meyer.

På kartet kan du se oversikt over hvor bokostnadene i hver enkelt kommune og sammenligne ulike kommuner. Legg merke til at dette er prognoser, basert på beregninger for 2023. Lokale variasjoner kan forekomme.

Kraftig økning også i fjor

Den kraftige økningen i bokostnadene i år kommer på toppen av den kraftige utgiftsveksten i 2022. For allerede i fjor økte kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kraftig, med en oppgang på 18 prosent til 154.000 kroner i gjennomsnitt.

Det var en økning i bokostnadene på hele 23.000 kroner i snitt, eller nesten 2.000 kroner i måneden, viser Bokostnadsindeksen. I år kommer det altså en ny økning på toppen av dette.

Høye strømpriser, økte renter og økte kommunale avgifter var blant årsakene til den kraftige økningen i bokostnadene i 2022.

Til sammenligning hadde konsumprisindeksen en økning på 5,9 prosent i perioden desember 2021 til desember 2022. Det betyr at bokostnadene har hatt en mye kraftigere økning enn prisene ellers i samfunnet.

Oslo er dyrest i landet i 2023

Oslo har de høyeste bokostnadene i 2023 med om lag 266.000 kroner, ifølge prognosene i Bokostnadsindeksen.

De laveste bokostnadene finner vi i kommuner i Troms og Finnmark, med Hasvik, Nesseby og Dyrøy som skiller seg ut med de laveste bokostnadene med i overkant av 110.000 kroner, ifølge prognosene. Her er boligprisene relativt lave, energikostnadene har vært lavere enn ellers i landet og det er ikke eiendomsskatt i disse kommunene.

Bokostnadsindeksen inkluderer rentekostnader, energikostnader, vedlikehold av egen bolig, kommunale gebyrer, eiendomsskatt og forsikring.

 

Huseierne kjemper mot høye bokostnader

Vi i Huseierne gjør det vi kan for å bremse økningen i boligeiernes bokostnader. Renteutgiftene er den største bokostnaden for de fleste boligeiere i Norge, og det er penger å spare på å skifte bank. Boliglånene våre har blitt merkbart dyrere, samtidig øker bankenes rentemargin og fortjeneste.

-Vi i Huseierne oppfordrer våre medlemmer til å skifte bank og prute på egen boliglånsrente, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

I tillegg arbeider vi for å bedre konkurransen i markedet for boliglån, slik at husholdningenes rentekostnader blir så lave som mulig. Vi har kommet med flere konkrete forslag til Finansdepartementet og flere komitéer på Stortinget for å øke bankkonkurransen.

-Det kan ta tid å få bedre bankkonkurransen, men vi gir oss ikke, sier Meyer. Han oppfordrer medlemmene til også å prute på forsikringen og være prisbevisst når det gjelder vedlikehold av egen bolig.

Huseierne kjemper for økt effektivitet innen vann og avløp. Huseierne arbeider for en ny regulering av vann- og avløpsbransjen i Norge, hvor det blir stilt klare og målbare krav til effektivisering. Det er et enormt investeringsbehov og vedlikeholdsetterslep innen vann og avløp her til lands.

-Vi må forhindre at vann- og avløpsgebyrene blir så høye at de truer husholdningenes privatøkonomi, sier Meyer.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne var en pådriver for å få på plass strømstøtten. Uten strømstøtte hadde bokostnadene økt enda mer.

 

Fakta:

Dette kan du gjøre for å få ned dine bokostnader:

Rente: Vær en aktiv bankkunde - prut på renten! Forhandle med egen bank og se om du får bedre vilkår i andre banker.

Strøm: Selve strømprisen får du ikke gjort så mye med, men de fleste av oss har litt å gå på når det kommer til å spare strøm. Bruk strøm når prisen er lavest og sett ned temperaturen. Flere sparetips kan du lese her.

Kommunale avgifter: Hvis du installerer vannmåler kan det gjøre vannet billigere. Forbruksmåler gjør at du bare betaler for vannet du bruker og at det ikke gjøres beregning ut fra boligens størrelse. Dermed kan du få lavere vannregning ved å være litt bevisst.

Forsikring: Prut på forsikringen! Forhandle med eget forsikringsselskap og se om du får bedre vilkår.

Vedlikehold: Energieffektivisering er smart for deg som boligeier. Du får lavere strømregning og bidrar til bedre miljø. I tillegg øker det verdien på boligen din. Varmepumpe, solceller, etterisolering og nye vinduer er tiltak som vil spare deg for penger. Men hva er lurest i din bolig? Se våre råd!

 

 

Se tall for din kommune

I kartet under kan du finne din kommune og hva det koster å bo i den. 

Søk opp din kommune eller trykk på kommunen i kartet for å se detaljene om din kommune! Du kan sammenligne med andre kommuner, for eksempel nabokommunen eller kommunen der du har hytte.

Om tallene: Bokostnadene gjelder for en standard enebolig på 120 kvm. Tallene er sammenstilt av Samfunnsøkonomisk analyse for Huseierne.

Kilder: Materialet om eiendomsskatt og kommunale gebyrer er levert av SSB og basert på data som kommunene selv rapporterer inn til SSB. Materialet om forsikring er hentet fra Finans Norge. Materialet om vedlikeholdskostnader er levert av SSB og bearbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse. Beregning av energikostnader og rentekostnader er basert på statistikkunderlag fra en rekke kilder (SSB, Norges Bank, NVE, Nordpool) og bearbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse. Alle beregningene er dokumentert i en egen rapport.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Så høyt over tomta eier du

Les mer