Advokatene svarer: Arv - særeie, særkullsbarn og forskudd

Gå til hovedinnhold

Advokatene svarer: Arv - særeie, særkullsbarn og forskudd

Arv kan være et vanskelig tema, og da Huseierne arrangerte nettmøte om arv i oktober i år, kom det inn flere spørsmål enn vi rakk å svare på. Vi har samlet opp noen av spørsmålene som ikke ble med på nettmøtet og gir deg dem her – sammen med svarene fra våre arve-eksperter, advokatene Karianne Listerud Lund og Marianne Aarbakke.

Karianne Listerud Lund (foran) og Marianne Aarbakke er eksperter på arv. De har travle dager nå, når mange lurer på mye i forbindelse med den nye arveloven som trer i kraft fra 2021. 

SPØRSMÅL:

Jeg arvet en eiendom som særeie av mine foreldre for mange år siden, før jeg giftet meg. Eide i tillegg også en leilighet før jeg giftet meg. Vi opprettet ektepakt før vi giftet oss hvor det står at leilighet og eiendom er mitt særeie. Bygde så en bolig på eiendommen som ble betalt fullt og helt med midler fra salg av min leilighet. Hadde og har ingen lån på boligen.

Da det er særkullsbarn med i bildet, ønsker jeg at mine barn skal arve eiendom/bolig 100 %, men har lest at ektefelle uansett arver en fjerdedel ved min død. Hvordan kan vi unngå at han arver dette? Jeg ønsker at han kun skal ha borett. Dette er han selv enig i.

SVAR:

Merk at særeieverdier som tilhører avdøde, likevel inngår i boet som skal fordeles mellom ektefelle og arvingene. Om ektefellen har rett til ¼ av verdiene, vil det også omfatte særeieverdier.

Dersom avdøde etterlater seg barn, vil ektefellearven være ¼ av arven etter avdøde. Dette selv om avdøde har særkullsbarn. Hvis ektefellen din ikke ønsker å gi avkall på sin ektefellearv etter deg, kan du ikke gjøre din ektefelle arveløs. Men du kan innskrenke arveretten etter deg, så lenge ektefellen får kunnskap om dette.

Har du livsarvinger, kan du i testament bestemme at din ektefelle kun skal arve 4 ganger folketrygdens grunnbeløp etter deg, og ikke ¼ av din totale formue. Etter dagens arvelov har man ikke anledning til ensidig å gjøre sin ektefelle arveløs. Hvis man ikke skal ta arv etter hverandre, må ektefellen som er berettiget til å motta arv, si fra seg arven. Et slikt avkall bør avgis skriftlig sammen med vitner. 

 

SPØRSMÅL: 

En gravferd innebærer både arbeid, organisering og ikke minst koster det ganske mye penger. Vi har forsøkt å samarbeide i familien etter min farmors død, men synes det har vært vanskelig. Hvem i avdødes familie skal egentlig stå for gravferden?

SVAR: 

Gravferdskostnadene dekkes normalt av den dødes midler, og har første prioritet i dødsboet. Den som er ansvarlig for gravferden påtar seg ansvaret for at kostnadene ved begravelsen blir betalt. Å sørge for gravferden innebærer at vedkommende avgjør alle spørsmål vedrørende denne, som for eksempel hvor avdøde skal gravlegges. Hvis det ikke foreligger en erklæring fra den avdøde om hvem som skal sørge for gravferden, har den avdødes nærmeste etterlatte over 18 år, i følgende rekkefølge, rett til å besørge gravferden:

  • ektefelle/partner eller samboer som levde i ekteskapslignende forhold med den avdøde
  • barn
  • foreldre
  • barnebarn
  • besteforeldre
  • søsken
  • søskens barn
  • foreldres søsken

Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som skal sørge for gravferden, er det kommunen som avgjør.

 

SPØRSMÅL:

I 2009 kjøpte min ektefelle og jeg et småbruk hvor odel ble benyttet. Det var bo- og driveplikt på bruket, men det er ikke praktisert. Småbruket er benyttet som fritidsbolig, men vi har planer om å flytte til småbruket om ett par år.

Vi har gjennom årene bygget nytt hus og brukt en del penger på småbruket generelt. Min ektefelle og jeg har tre felles barn. Vi har stilt oss spørsmål om det er eldstemann som vil arve eiendommen, eller om vi kan skrive et testament slik at fordelingen blir lik mellom alle tre? Håper dere forsto min fremstilling og kan gi meg en tilbakemelding.

SVAR: 

For at det skal bli odelsrett på en eiendom, må den ha vært i samme families eie i minst 20 år – odelshevdstiden. I denne perioden kalles jorda på eiendommen odlingsjord. Odelsrett gjelder bare landbrukseiendommer. Det må være dyrket jord eller produktiv skog på eiendommen.

Det er bare etterkommere etter den som har opparbeidet odelsretten, som har odelsrett.

Mellom dem som har odelsrett, følges et linjeprinsipp. Det vil si at den best odelsberettigedes linje går foran den nest best odelsberettigede og hans linje. Det betyr at eldste brors/søsters barn går foran nest eldste bror/søster og deres linjer.

Det kan være aktuelt å selge odelseiendommer til noen som ikke har odelsrett eller til noen med dårligere odelsrett (prioritet) enn andre. For å unngå konflikter, vil man i slike tilfeller ofte be om såkalt odelsfraskrivelse. Det betyr at den som har odelsrett eller bedre rett, fraskriver seg retten til å bruke odelsretten, helt eller delvis.

 

SPØRSMÅL: 

Vi eier en stor strandeiendom med en ideell halvpart med min kones søster. Hun har sittet i uskiftet bo, men nå døde hun, og hennes tre barn har levert inn boet til offentlig skifte, og ønsker å selge stedet. Vi har ikke økonomi til å gå inn på høyeste bud, da arvingene ønsker å legge det ut på det åpne markedet.

Min kone ønsker å fremme forslag til å dele eiendommen. Kan arvingene / bostyrer motsette seg dette? Hvilke rettigheter har vi som 50% eier av stedet? Håper dette er tilstrekkelig opplysninger til å få noe tips på hva vi evt kan gjøre videre.

 

SVAR:

Dødsboet kan skiftes offentlig når en av arvingene har bedt om det, eller fordi retten har besluttet det av eget tiltak.

Hovedregelen er at enhver loddeier (arving) kan kreve boets eiendeler solgt, jf. Skifteloven § 61 første ledd første punktum. Under offentlig skifte kan også retten vedta salg av boets eiendeler dersom ikke arvingene blir enige om fordelingen. Dere står fritt til å avtale at dere deler eiendommen, men dette krever enighet.

Hvis arvingene er uenige om spørsmål som har betydning for behandlingen av dødsboet, skal bobestyrer undersøke om det er grunnlag for at arvingene kan komme til enighet. Dersom arvingene ikke blir enige, gir bobestyrer retten beskjed om dette. Retten vil deretter gi en av arvingene frist til å reise tvist. Motparten vil være en eller flere arvinger i boet. Bobestyrer tar ikke del i tvisten, verken som part eller prosessfullmektig.

 

SPØRSMÅL: 

Per i dag har jeg en sønn og en samboer som ikke er far til mitt barn. Vi venter et felles barn i april 2021. Det kommer ny arvelov 01.01.21. Jeg vil veldig gjerne at min sønn skal arve sammen med fremtidige barn, og at min samboer ikke skal få arve noe. Jeg eier alt her vi bor (innbo og bolig). Veldig viktig for meg å sikre mine barn hvis det skulle skje noe. Finnes det en mal på testament som kan hjelpe meg med dette?

SVAR: 

Reglene om samboers arverett er ikke endret i den nye loven. Samboere har arverett etter hverandre dersom de har felles barn, men da er arveretten begrenset til 4 G. Per i dag er 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) på kr 101 351. Resten av verdiene etter deg, vil tilfalle dine barn, både ditt særkullsbarn og det barnet du får felles sammen med din samboer. Du kan begrense din samboers arverett i testament, men da er det et krav at han får kjennskap til denne begrensningen i testament.

Hvis din samboer er enig i at han ikke skal ha arv etter deg, kan han gi avkall på arv før du faller i fra. Arveloven § 45 regulerer avkall på arv. «En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen har i vente, eller på en del av den. Når ikke noe annet er avtalt, binder et avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag”.  Avkall er altså noe man gir før arvelateren dør. Om den som vil gi avkallet har livsarvinger, må det gis et rimelig vederlag for at avkallet også skal binde livsarvingene.

Det er ingen formkrav, men avkallet må gis til arvelater. Det anbefales at det skrives en erklæring som signeres både av arvelater og arvingen, og gjerne også med vitner.

Vi har ingen mal på testament, da vi anbefaler at dette settes opp sammen med en advokat.

 

SPØRSMÅL:

I 2008 utbetalte vi til min manns særkullsbarn 1,0 mill hver. Samtidig ble det skrevet en avtale om at far etter dette disponerer midler som han vil i fremtiden. Er denne avtalen nå ugyldig? Han har testamentert 100% til meg og jeg til han. Når vi begge er borte skal barnebarna hans arve 50% og mine tantebarn 50%. Altså 100% totalt. Hans barn får da intet etter vår bortgang.

SVAR: 

Ut fra din beskrivelse, forstår vi det slik at din manns særkullsbarn kan ha gitt avkall på fremtidig arv.

Arveloven § 45 regulerer avkall på arv. «En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen har i vente, eller på en del av den. Når ikke noe annet er avtalt, binder et avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag”.  Avkall er altså noe man gir før arvelateren dør.

Om den som vil gi avkallet har livsarvinger, må det gis et rimelig vederlag for at avkallet også skal binde livsarvingene.

Det er ingen formkrav, men avkallet må gis til arvelater. Det anbefales at det skrives en erklæring som signeres både av arvelater og arvingen, og gjerne også med vitner. Det kan oppstå situasjoner hvor en arving gir avkall på arven av bestemte grunner som ikke lenger foreligger på tidspunktet når arvelater faller fra. Det vil da oppstå spørsmål om avkallet er ugyldig på bakgrunn av endrede forhold

For deres konkrete sak, er det ikke mulig for oss å svare. Her må det foretas en konkret vurdering om denne avtalen faktisk innebærer at det er gitt et avkall på arv, og hvorvidt dette avkallet eventuelt vil stå seg i forhold til vilkårene i loven.

 

SPØRSMÅL: 

Dersom man har flere barn og et barn får forskudd på arv, hvordan går man fram for å sikre at forskuddet blir fradratt ved et arveoppgjør, slik at fordelingen blir lik for alle barna?

SVAR: 

Arveloven lar det være opp til arvelater å avgjøre om fremtidig avkortning skal skje, det vil si om mottakeren skal få mindre i arveoppgjøret. Det du skal vite er at giver selv kan gi bort det den vil til hvem den vil, så lenge den lever og ikke sitter i uskiftet bo. Da er det nemlig en del begrensninger som kommer inn i råderetten.

Avkortning kan bare skje dersom arvelater har «fastsett det», eller det blir godtgjort at avkortning er i «samsvar med føresetnadene til arvelateren», jf arveloven § 38. Så dersom giver ønsker at dette skal skje, så anbefaler vi at denne setter opp dette skriftlig. Det kan gjerne være et gavebrev, der det fremgår hva som er gitt, hvilken verdi og at dette skal være forskudd på arv som skal avkortes i senere arveoppgjør etter giver. Vi anbefaler at alle arvingene og giver signerer på dette, men det er ikke et krav i dagens arvelov.

Er det ikke skrevet noe og arvelater er død, må arvingene vurdere dette ut i fra om det er i samsvar med forutsetningene til arvelater eller ikke.

Reglene om avkorting endres i arveloven. Dersom det gis gaver etter at den nye arveloven har trådt i kraft 1.januar 2021, så kan avkorting bare skje dersom giver har satt avkorting som en forutsetning og mottaker av gaven har akseptert at avkorting skal skje. Videre fremgår det at dette bør gjøres skriftlig og gjøres kjent for alle arvingene/søsken. Men det er altså for gaver som gis etter 1.1.21. Så det betyr at da bør giver og mottaker ha en skriftlig avtale på at avkorting skal skje og dersom dette ikke er avtalt, skal i utgangspunktet ikke avkorting skje.

 

SPØRSMÅL:

Vi har flere spørsmål:

1)Hvordan sikrer vi oss via testament og lignende, at barna ikke overtar huset vårt ved dødsfall på en av foreldrene uten å sitte fast i uskiftet bo?

2) Må livsforsikringer som er begunstiget, stå nevnt i testament for å være bindende?  

3) Hvis to ektefeller har felles testament, kan den lengstlevende forandre testamentet etter førsteavdødes bortgang sine ønsker er oppfylt, eks at den gjenlevende av oss har fullmakt til å endre alt i testamentet hvis den ønsker? Må dette stå i testamentet eller opphører det felles testamentet automatisk når den ene ektefellen har gått bort? Og hva skjer med felles testament ved skilsmisse?

4) Kan vi sette noen krav til hvordan og når ungene skal få arvepengene eller hva de skal brukes til? Eks inn på BSU eller til boligkjøp. Kan vi sette inn i testament at de ikke får penger når de blir 18 år, og at penger skal gå til bolig?

5) Hvis begge vi ektefeller dør, ønsker vi at den eller de som påtar seg foreldreansvaret for våre felles barn, får en pengesum. Vi ønsker ikke at denne informasjonen blir gitt til noen før noen har påtatt seg foreldreansvaret juridisk bindende. Hvordan setter vi dette juridisk riktig i et testament?

6 Kan vi som ektefeller lage et juridisk riktig dokument hvor vi kan gi hverandre en del verdier mens vi fortsatt lever? Eks som vi bare kan fylle inn verdier og undertegne når vi selv ønsker, selv under dødsleie?

SVAR:

1) Så lenge dere bare har felles barn, kan lengstlevende ektefelle kreve å sitte i uskiftet bo frem til den selv faller i fra. Og det betyr at barna ikke har krav på arv når den første av dere ektefellene dør. Har dere særkullsbarn (at dere har barn fra tidligere forhold), så vil dette ikke gjelde. Særkullsbarn vil alltid kunne kreve å få sin arv etter den avdøde forelder med det samme. Dersom dere har særkullsbarn, vil dere da måtte få samtykke fra disse til å kunne sitte i uskiftet bo, slik at det ikke må skje et arveoppgjør når en av dere dør.

2) I forhold til forsikringer, bør dere sjekke hva som fremgår i vilkårene. I utgangspunktet er det vanlig at der det i forsikringer er satt inn en begunstiget person, så holdes denne utbetalingen utenfor arveoppgjøret. Dette går da i stedet direkte til den begunstigede. Forsikringer trenger ikke stå i testamentet, men det er viktig at dere undersøke hva som fremgår i forsikringsvilkårene for å se om forsikringen tilfaller en begunstiget.

3) Når det gjelder felles testament, så vil det avhenge av hva dere skriver i testamentet om lengstlevende kan endre testamentet alene eller ikke. Men det vanlige er at det i felles testament ofte inntas reguleringer på hva som skal skje etter lengstlevendes død og da bør dere også ta stilling til om dette skal kunne endres av lengstlevende. Skriver dere for eksempel en arvepakt, kan ikke den endres uten at begge samtykker til det. Dersom lengstlevende sitter i uskiftet bo, er hovedregelen slik at lengstlevende bare råder over sin del av ektefelleboet i testament. Har ektefellene bare hatt felleseie, betyr det halvparten av boet. Har ektefellene særeie, kan lengstlevende i testament råde over en bestemt brøk ut i fra hvor mye av felleseie og særeie som gikk inn i uskifteboet. Så her er det altså viktig å formulere testamentet ut i fra deres ønsker. Videre bør det inntas en klausul om at testamentet bortfaller dersom ekteskapet opphører ved brudd. Dere kan da også presisere dette enda nærmere i testamentet om dere ønsker.

4) Når det gjelder å sette betingelser eller begrensninger på arv, så kan dere etter nåværende lov bare sette begrensninger for arv utover pliktdelsarven, det vil si alt over 1 million. Det er per i dag ingen aldersbegrensning på slik begrensning. Men når den nye arveloven trer i kraft 1.januar 2021, så vil dette endres. Da vil dere kunne sette betingelser for arv fra første krone for pliktdelsarven også, men ikke lenger enn til fylte 25 år. Så dere vil altså kunne si at arven ikke skal utbetales før en viss alder, men aldri senere enn fylte 25 år.

5) Dere vil kunne sette en verge til å forvalte disse arvede midlene, men fremgår ikke dette i testamentet, vil fylkesmannen tre inn og forvalte på arvingens vegne frem til begrensningen opphører i henhold til testamentet.

Det er i utgangspunktet tingretten som skal avgjøre hvem som skal være verger for umyndige barn som har mistet begge sine foreldre. Men dersom dere har satt opp deres ønsker i testament, skal domstolene vektlegge dette ønsket ved sin avgjørelse. Det er barnets beste som avgjør utfallet og den vurderingen gjør altså tingretten.

6) I forhold til livs- og dødsdisposisjoner, så er det i den nye arveloven presisert hva som er en dødsdisposisjon. Her står det at avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha en realitet for arvelater i hans eller hennes levetid, er en dødsdisposisjon. Det betyr at for at en gave faktisk skal anses for å være gitt når den gis, så må den ha en realitet for giver. Typisk at mottaker får full råderett og at giver ikke har gitt gaven med store begrensninger i råderetten (typisk ved å betinge seg store bruksretter, pant- eller salgsforbud). Har giver satt for store begrensninger vil den kunne vurderes som en dødsdisposisjon, men her må det foretas helt konkrete vurderinger.

Dere kan altså gi bort gaver til hvem dere vil mens dere lever og så lenge gaven er en realitet for dere og mottaker. Men husk at gaver mellom ektefeller i utgangspunktet ikke har noen betydning fordi hovedregelen i ekteskapsloven er felleseie. Og det betyr at alt hver av dere eier, i utgangspunktet må deles med den andre med en halvpart av verdien. Det er kun der dere har avtalt eller fått pålagt særeie at hver av dere kan holde disse eiendelene eller verdier utenom en likedeling. Dere kan lese litt om formuesforholdene til ektefeller her: https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/samliv-og-arv/okonomisk-forhold-mellom-ektefeller-og-samboere/

Videre må dere vite at dersom dere gir hverandre gaver som har litt større verdi enn helt alminnelige gaver, må gaven skje ved ektepakt for å være gyldig. Dere kan lese mer om ektepakt og gaver på Ektepaktregisteret sine nettsider her: https://www.brreg.no/ektepakt/ektepaktveileder/ektepaktveileder-trenger-vi-en-ektepakt/ 

 

SPØRSMÅL:

Jeg arvet i 2019 en hytte etter min far. Jeg er gift, vi har to fellesbarn og jeg har ett særkullsbarn. Jeg ønsker at hytta i sin helhet skal være arv til mine barn. Nå har jeg følgende spørsmål: 

1) Hvis min kone og jeg skulle gå fra hverandre, bør jeg da ha særeie på hytta, eller kan jeg be om at hytta utelates fra boet?

2) Hvis jeg faller fra før min kone, vil mine barn automatisk arve hele hytta, eller bør jeg ha særeie eller testament?

3) Kan jeg i et evt. testament legge føringer for hvem av barna jeg ønsker skal være økonomiansvarlig, ha ansvar for utvendig vedlikehold og så videre?

SVAR: 

Når ekteskap inngås er det lovens normalordning at formuesforholdet mellom ektefellene blir felleseie. Dette betyr at ektefellenes nettoformue ved ekteskapets opphør skal deles likt. Ektefellene kan imidlertid avtale at formuesforholdet skal være særeie. Særeie innebærer at ektefellene ved ekteskapets opphør tar hvert sitt. Delingen skjer altså etter eiendomsgrensene. Det kan både avtales fullstendig særeie og delvis særeie.

For at særeie skal være formuesordningen mellom ektefeller må det avtales i ektepakts form, eller det må være bestemt av giver eller arvelater.

For å sikre at dine barn skal få hytta, enten ved en skilsmisse, eller ved død, bør du og din kone opprette en ektepakt der hytta angis som ditt særeie. Da vil hytta tilfalle dine barn, både ditt særkullsbarn og deres felles barn. Her bør dere vurdere å få en advokat til å sette opp ektepakten, slik at den er korrekt utformet i henhold til deres ønsker.

Det kan knyttes betingelser til en særeieavtale. Særeiet kan gjøres tidsbegrenset slik at formuen blir felleseie dersom ekteskapet består i et visst antall år. Det kan også avtales at særeiet blir felleseie dersom ektefellene får barn.

Når det gjelder testament, så kan du skrive dine ønsker på hvem du ønsker at skal håndtere hva i forhold til hytta. Men dersom barna er enige om en annen fordeling, så vil de kunne gjøre som de måtte ønske. Vi anbefaler deg å ta en prat med barna dine om en slik eventuell fordeling, da vi har erfart at det å pålegge enkelte oppgaver til særskilte personer ikke alltid skaper gode samarbeidsforhold i et sameie.

 

SPØRSMÅL: 

I juni 2010 fikk min datter kr. 450.000 som gave/forskudd på arv. Det er rapportert inn til Skattemyndighetene, og beløpet var under frigrensen for arveavgift den gangen. Jeg ønsker nå å tinglyse, som tillegg til mitt testament, at dette beløpet ikke skal gå til fratrekk i hennes fremtidige arv.

1) Kan jeg/ bør jeg gjøre dette før ny arvelov trer i kraft? Jeg har forstått det slik at når ny arvelov kommer 1/1/21, så kan jeg ikke lenger gjøre slike tilføyelser. Stemmer det?

2) Og hvordan blir det med arveavgift for dette beløpet dersom arveavgiften blir gjeninnført?

3) Er det noe spesielt jeg bør skrive i teksten til testament-tillegget? Må det bevitnes av noen?

SVAR: 

Dersom du har flere barn oppstår ofte spørsmålet i om gaven skal anses som forskudd på arv, og trekkes fra i arvingens lodd når arven skal fordeles (såkalt avkortning). Du opplyser at ditt ønske er at beløpet din datter fikk i 2010 (kr 450.000) ikke skal gå til fratrekk i hennes fremtidige arv.  Arveloven lar det være opp til arvelater å avgjøre om fremtidig avkortning skal skje, det vil si om mottakeren skal få mindre i arveoppgjøret.

For å være sikret dette, og unngå konflikt med eventuelle søsken ved et arveoppgjør, råder vi deg til å opprette et gavebrev eller et testament.  Her må det fremgå at beløpet din datter mottok på kr 450.000,- i 2010 (gjerne spesifisert med dato og overføringsdetaljer), var gitt som en ren gave, som ikke skal trekkes fra (avkortes) i senere arveoppgjør). Om du skriver at beløpet ikke skal trekkes fra før eller etter 2021, vil ikke ha noe å si, det er kun betingelser om at et beløp gitt i forskudd på arv skal avkortes, som etter ny arvelov må gis senest samtidig med gaven.

For gaver som er gitt før 1. januar 2014, og for dødsboer som har oppstått før 1. januar 2014, gjelder fortsatt de gamle regler om arveavgift. Dersom det skulle svares gave-/arveavgift, har du rett til et fribeløp på kr 470.000,- når du arvet. Fribeløpet gjelder også ved forskudd på arv. Det gjelder noe enkelt fortalt bare én gang fra hver giver til hver arving.

Du opplyser at beløpet din datter fikk i 2010 var under frigrensen for arveavgift den gangen gaven ble gitt slik at din datter slapp arveavgift. Det vil da ikke påløpe arveavgift på beløpet. Dersom arveavgiften gjeninnføres, og frigrensen skulle endres, vil denne ikke få tilbakevirkende kraft på gaver som allerede er gitt.

 

SPØRSMÅL:

Vi vil gi forskudd på arv til sønn med kr 500.000,- Det forutsettes at dette er særeie. Sønnen er gift, og det er ikke inngått ektepakt slik at bolig m.v er felleseie. Dersom beløpet benyttes f.eks til oppussing eller påkostning på boligen, oppstår følgende spørsmål:

  1. Hvordan sikre at forskuddet på arv forblir særeie ved en eventuell oppløsning av ekteskapet?
  2. Hvordan vil en generell verdistigning på boligen fra tidspunktet for investeringen og til et salg påvirke fordelingen av gevinsten?

SVAR: 

Ut fra dine opplysninger forstår vi det slik at har dere pålagt særeie på gaven som er gitt deres sønn på kr 500 000. Dette vil vi anbefale at fremgår skriftlig slik at deres sønn har dokumentasjon på det. Et slikt pålagt særeie, kan ikke ektefellene se bort fra, dette må de respektere.  Deres sønn må være oppmerksom på hva han bruker disse midlene til. Dersom særeie-midler forbrukes (f.eks på en ferietur) er de tapt.

Dersom midlene investeres, for eksempel at de brukes til å pusse opp eller påkoste boligen som er i felleseie, bør deres sønn få en takst på hvilke verdier han har tilført boligen og som han da vil kunne holde utenfor. Det er kun verdier som kan direkte tilbakeføres til gaven dere ga, som er særeiet, så det er altså bare den verdiøkning denne oppussingen har medført som kommer fra særeiet.

Avkastning av verdier som er særeie anses også som særeie. Deres sønn bør dokumentere godt hva han bruker særeie-midlene på, dette vil være veldig nyttig ved beregning av særeiet ved en eventuell skilsmisse.

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Vær en aktiv bankkunde!

Les mer