Tekst: Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Toril Hofshagen, direktør Norsk Vann og Helge Eide, områdedirektør i Kommunesektorens organisasjon, KS, publiserte i går et innlegg rettet mot Huseierne.  

Huseierne har i lengre tid arbeidet med å kartlegge det samlede kostnadsnivået for boligeiere. Arbeidet har resultert i Bokostnadsindeksen som ble lansert forrige uke, og av rapporten fremgår det at de myndighetsbaserte bokostnadene fra 2010 til 2017 har økt med hele 39 prosent. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Samtidig vet vi at kostnadene innenfor feltene strøm og vann vil øke svært mye i de kommende årene. En vesentlig del av kostnadene knytter seg til et enormt vedlikeholdsetterslep, og særlig da innenfor vann- og avløpssektoren. Bransjeorganisasjon Norsk Vann og KS har selv estimert det kommunale investeringsbehovet i vann- og avløpsanlegg frem til 2040 til å være omtrent 280 milliarder kroner basert på dagens kostnadsnivå, noe som innebærer at gebyrene til oss forbrukere for vann og avløp vil dobles fram til 2032.

Det samlede kostnadsnivået vil derfor fortsette å øke i et stort tempo. Det er derfor helt nødvendig å foreta en kritisk gjennomgang av disse kostnadene for å sikre at økningene ikke blir større enn helt nødvendig. En naturlig del av en slik gjennomgang er å se nærmere på finansieringsmodellen for tjenestene.

Vann- og avløpstjenester finansieres ikke over skatteseddelen, men ved innkreving av gebyr fra forbrukerne. Gebyrene kan samlet sett ikke overstige kostnadene kommunen har ved å produsere tjenestene, såkalt selvkost. Problemet med selvkost er at selvkostprinsippet ikke gir noen garanti for effektiv drift, og dersom en kommune driver ineffektivt, vil denne ineffektiviteten likevel bli en del av gebyrgrunnlaget.

Det er på bakgrunn av disse forholdene at Huseierne har foreslått for regjeringen å endre rammene for hvordan kommunene skal beregne gebyret for de sentrale kommunale tjenestene. Vi har foreslått endringer gjennomført i to steg. Umiddelbart må det etableres en sammenligning mellom alle landets kommuner som dokumenterer sammenhengen mellom ressursbruk, kvalitet og effektivitet. Deretter må det etableres et system som setter en ramme for hvor store inntekter den enkelte kommune kan hente ut fra disse kommunale tjenestene for å tvinge frem innsparinger og større effektivitet. Dette er endringer som etter Huseiernes vurdering må til for å unngå gebyrøkninger som blir vanskelig for vanlige folks og familiers økonomi.

Eide i KS og Hofshagen i Norsk Vann spør i sitt felles debattinnlegg retorisk: Er vann dyrt, Morten Meyer? Svaret er – det er det ingen som vet. Ganske enkelt fordi KS og Norsk Vann tilsynelatende er uinteressert i å finne svaret. Ingen kan fortelle oss innbyggere som betaler for disse tjenestene om kommunen vi bor i jobber smart og effektivt. Ingen sammenstiller informasjon som kan fortelle innbyggerne, kommunepolitikerne, rådmannen eller lederne av de lokale vann- og avløpsetatene om de bruker innbyggernes penger på en god måte. Eller om det sløses gjennom ineffektivitet, manglende samarbeid og lite bruk av tilgjengelig teknologi.

Jeg er ganske sikker på at mange innbyggere undrer seg hvorfor KS og Norsk Vann inntar skyttergravene, istedenfor å bidra til å ta de nødvendige grepene for å sikre at tjenestene produseres mest mulig effektivt.