Må legges til rette for at flest mulig blir boligeiere

Gå til hovedinnhold

Må legges til rette for at flest mulig blir boligeiere

Unge uten egenkapital, men med god betalingsevne, sliter med å komme seg inn på et boligmarked med økende priser. Vil unge ha mulighet til å eie sin egen bolig i fremtiden?

Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Nina Granlund Sæther.

Tallenes tale er klar, i 2018 ser vi flere steder i landet de høyeste boligprisene noensinne.

Boligprisene har steget mye mer enn de alminnelige prisene, og langt mer enn inntektsveksten. Samtidig har husholdningenes gjeldsgrad steget vesentlig mer enn inntektene.

Lave renter, gode inntekter og nordmenns urokkelige tro på at boligprisene vil fortsette å stige, gir rom for stadig vekst.

- Inngangsbilletten er derfor blitt svært høy for å komme inn på boligmarkedet, og de unge trenger stadig mer hjelp for å komme seg inn. Unge med god betalingsevne, men manglende egenkapital sliter. Vi bør tenke over hva vi kan gjøre for å hjelpe disse, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Heftig diskusjon

Så hva må gjøres for å sikre at unge også i fremtiden har mulighet til å kjøpe og eie sin egen bolig?

Det var det store spørsmålet på tirsdagens direktesendte boligdebatt på Nyhetskanalen, som Huseierne arrangerte i samarbeid med Norges Eiendomsmeglerforbund og Norske Boligbyggelags Landsforbund.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) gjorde rede for regjeringens boligstrategi i debatten, og diskuterte heftig med de boligpolitiske talspersonene Siri Gåsemyr Staalesen og Karin Andersen, fra henholdsvis Arbeiderpartiet og SV.

Carl O. Geving førte ordet for NEF, Thor Eek for NBBL og vi i Huseierne stilte med generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Temperaturen mellom politikerne var særlig høy når det ble snakket om hva som er blitt gjort, hvorvidt det har vært tilstrekkelig, og hva som burde gjøres fremover for å sikre unge boligeiere i fremtiden.

Unge boligkjøpere får stadig mer hjelp

De fleste som skal inn på boligmarkedet, er helt avhengig av boliglån for å kunne finansiere boligkjøpet. Reglene har de siste årene blitt strengere, og Boliglånsforskriften stiller høye krav til både egenkapital og inntekt.

Nå er det faktisk slik at 48 prosent av boligkjøperne i 20-årene har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen, viser 2018- tall fra SSB.

Også blant boligkjøpere i 30-årene er det blitt svært vanlig med foreldrehjelp. Hele 37 prosent i 30-årene har fått hjelp til boligkjøp, og 11 prosent av de over 40 år har fått hjelp fra foreldre til å realisere boligdrømmen.

Tallene støttes av Finans Norges store Husholdningsundersøkelse for 2017, som viser at antallet under 40 år som sier de har fått økonomisk støtte til bolig har økt fra 29 til 37 prosent.

De høye boligprisene som ikke følger inntektsveksten, gjør at det blir stadig vanskeligere for unge å spare opp nok egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet.

- Dette fører til at mange med god betalingsevne trenger hjelp til inngangsbilletten. Disse kan fint betjene et boliglån, men trenger hjelp til det siste steget. Her bør vi se på hva som kan gjøres, sa Meyer.

Utvide startlånsordningen

I Huseierne er vi opptatt av at unge i etableringsfasen skal ha en reell mulighet til å eie sitt eget hjem.

- Ikke alle har foreldre eller besteforeldre i ryggen som kan stille med kapital eller sikkerhet i egen bolig. Vi har derfor jobbet for å utvide startlånordningen for å sikre at førstehjemslån og startlån til ungdom i etableringsfasen ytes til langsiktige gunstige vilkår.

Dette er et av tiltakene som Huseierne mener kunne vært med på å hjelpe flere unge inn på boligmarkedet.

Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita viser at førstegangskjøperne i boligmarkedet blir eldre og færre. I 2007 var det 67 084 førstegangskjøpere på landsbasis. I 2017 var antall førstegangskjøpere redusert til 54 577. Det er en nedgang på nesten 20 prosent.

Helt ferske tall fra Ambita viser at byer som Oslo, Bergen og Trondheim har en moderat økning i førstegangskjøpere første halvår 2018, mens byer som Stavanger og Kristiansand har en viss nedgang.

Regjeringens grep for å strupe boligspekulasjon i Oslo virker heller ikke å fungere enn så lenge, da antall sekundærboliger utgjorde hele 15,93 prosent av Oslos samlede boligmasse per 1. kvartal 2018. Det er en økning fra 15,88 prosent i fjor.

Ikke bare de unge som sliter

Ifølge tall fra "Bo og boforhold" basert på SSBs levekårsundersøkelse fra tidligere i år, eide 39 prosent av husholdninger med lavinntekt boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016.

Til sammen ser vi et klart bilde av at eierandelene har gått ned i en rekke økonomisk utsatte grupper. Dette omfatter både personer med lav utdanning, husholdninger med lav inntekt og husholdninger som mottar sosialhjelp og bostøtte.

Eierandelene blant husholdninger der inntekten ikke var lav, har ligget stabilt i overkant av 80 prosent i hele denne perioden. Det betyr at veksten i boligprisene fører til at eierhusholdningers boligformue fortsetter å øke, noe som gjør gapet stadig større mellom de som eier og de som ikke eier.

- Vår organisasjon er bygd nettopp på den norske boligmodellen, og vår viktigste fanesak er å bevare den. Vi opplever tryggheten og friheten ved selv å eie hjemmet vi bor i, og det er sammen med arbeid de viktigste faktorene for å hindre fattigdom. Det samholdet ønsker vi at flest mulig skal få ta del i, og nettopp derfor er det så viktig at vi diskuterer dette, avslutter Meyer.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler