Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Mange har ventet i spenning på hva finansministeren gjør med boliglånsforskriften, og i dag ble fasiten endelig lagt frem.
Finansminister Siv Jensen gjør noen justeringer i boliglånsforskriften, men beholder kravene til egenkapital og lånets størrelse i forhold til inntekten.
Det betyr at hun ikke følger anbefalingene fra Finanstilsynet, da hun ikke fjerner de særskilte "Oslokravene."
I den nye forskriften åpnes det for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.
Det gis også unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.
Den nye boliglånsforskriften trer i kraft 1.juli, og varer frem til utgangen av 2019.
Fall etter innføring
Helt siden dagens boliglånsforskrift ble innført 1.januar 2017, har den vært gjenstand for diskusjon og kritikk. De fleste fikk med seg at vi etter innføringen opplevde et kraftig prisfall, men om det var forskriften eller psykologien som var den viktigste faktoren her er vanskelig å si.
I tillegg har bildet forandret seg betydelig etter at tilsynet kom med sine anbefalinger om å senke fleksibilitetskvoten for avvik fra ti til åtte prosent, og samtidig skrote særskilte krav for kjøp av sekundærbolig i Oslo.
Nåværende forskrift krever at boligkjøpere må ha 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i hovedstaden, mot 15 prosent i resten av landet. I Oslo vil fleksibilitetskvoten fortsatt være 8 prosent, mot 10 prosent i resten av landet.
Prisnedgangen i fjor er erstattet med prisvekst alle måneder så langt i 2018. Tolvmånedersveksten er nå positiv nasjonalt for første gang siden høsten 2017, i Oslo er den nå på kun minus 0,7 prosent etter en prisvekst på nesten ti prosent de siste fem månedene.
Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene 1,1 prosent i mai. Boligprisene er nå 1,0 prosent høyere enn for ett år siden.
Men økonomene mener at kombinasjonen av lav tilflytting, mange nye boliger som kommer på markedet og trolig heving av styringsrenten, vil kjøle ned markedet fremover.
Gjeldende boliglånsforskrift skulle i utgangspunktet gjelde frem til 30. juni 2018, men nå er altså arvtageren her.
Har vært på høring
I februar i år sendte Finansdepartementet Finanstilsynets forslag om endring og videreføring av boliglånsforskriften på høring. Høringsfristen var 11.april 2018.
Huseierne mener det er fornuftig å dempe gjeldsveksten i husholdningene, og støttet derfor Finanstilsynets anbefaling om å videreføre boliglånsforskriften. Vi mener også at den bør være tidsbegrenset.
Vi støttet også avviklingen av de særlige reglene for lån til sekundærbolig i Oslo.
Du kan lese hele høringssvaret til Huseierne her.
Vi mener at det ikke er behov for å stramme inn på fleksibilitetskvoten på landsbasis. I lys av at kvoteutnyttelsen i dag ligger en del under maksimalgrensen, bør det ikke være behov for å redusere «fartsgrensen» fra 10 til 8 prosent.
Fjerning av rentefradrag
Samtidig som vi her hjemme er bekymret for økende boligpriser og skyhøy gjeldsvekst i husholdningene, har man den samme bekymringen i Sverige.
Der tar nå den svenske riksbanken og statsråd for finansmarkedene til orde for å fjerne rentefradraget. Stemmer her hjemme ønsker også å fjerne subsidier til boligeierne gjennom rentefradraget. Argumentet er at folk tar opp for mye gjeld, og at for mye penger puttes inn i boligmarkedet.
Siv Jensen er lite interessert i dette forslaget, og har uttalt at dette vil gjøre det vanskeligere for folk flest å eie egen bolig. Det er vi i Huseierne enige i.
- Arbeid og eierskap til egen bolig er det aller viktigste for å unngå fattigdom, og vi må ikke rokke ved den særegne norske boligmodellen hvor vi skaper trygghet og uavhengighet gjennom eierskap. En fjerning av rentefradraget vil gjøre det dyrere for folk å bo, sier Meyer.
En gjennomsnittsfamilie med et gjennomsnittlig boliglån vil bruke verdien av en ukes lønnet arbeid for å dekke opp tapet du får ved bortfall av rentefradraget. Det er for folk flest et betydelig beløp. 8000-10.000 kroner for snittet, men for unge familier som nettopp har etablert seg og har store boliglån, blir belastningen desto større.
