Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Den norske boligmodellen er under press, og blir truet av økte bokostnader. Andelen av inntekten vi bruker på å bo blir stadig større. I tillegg er boligprisene høye, gjelden vår øker, og stadig mer kreves inn i eiendomsskatt.

Huseiernes Landsforbund har gjennom 25 år hentet inn data om prisutviklingen til de kommunale tjenestene vann, avløp, renovasjon og feiing. Tallene viser at de kommunale gebyrene minst har doblet seg.

På det grunnlaget har Huseierne i dag deltatt i høring for å komme med viktige synspunkter på den nye kommuneloven.

Ikke godt nok

Vi mener forslaget i proposisjonen om å regulere måten kommunene beregner selvkost på er godt, men ikke tilstrekkelig.

Det må stilles et lovkrav til effektiv drift for kommunale tjenester som er finansiert gjennom selvkost, og det må innføres ordninger for å måle effektivitet der slike ordninger mangler.

Dette vil gi grunnlag for å vurdere behovet for regulering i særlovgivningen som sikrer høyere effektivitet i forskjellige sektorer.

Kraftig økning i kommunale gebyrer

Nominelt er feieravgiften over fem ganger så høy nå som i 1991, og de andre gebyrene har økt mellom tre og fire ganger. Justert for inflasjonen har feieravgiften blitt tre ganger så høy, og de samlede kommunale gebyrene har mer enn doblet seg.

Ifølge teknisk beregningsutvalg hadde norske kommuner inntekter fra vann, avløp, renovasjon og feiing på 18,5 milliarder kroner i 2012. I 2016 betalte brukerne av disse tjenestene 22,3 milliarder kroner til kommunene. Det er en økning på 20 prosent.

Norsk Vann anslår at det kommunale investeringsbehovet er på om lag 280 milliarder kroner i vann- og avløpsanlegg frem til 2040 basert på dagens kostnadsnivå. Totalt er 64 prosent av investeringsbehovet innenfor vann og avløp knyttet til fornyelse og utskifting av ledningsnettet. Det er også behov for å ruste opp for å takle forventet befolkningsvekst, klimaendringene og skjerpede krav til kvalitet og sikkerhet.

Investeringsbehovet fremover vil gi en beregnet gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på fire prosent årlig frem til 2040 utover ordinær prisvekst, med mindre man effektiviserer bransjen i betydelig grad.

Selvkost garanterer ikke effektivitet

Sett opp mot det varslede investeringsbehovet, er det av stor betydning for forbrukerne at tjenestene for fremtiden driftes så effektivt som mulig. Dette for at økningen i gebyrene til abonnementene blir lavest mulig.

Problemet med dagens regulering illustreres av Kommunal- og moderniseringsdepartementets uttalelse i veilederen H-3/14 som er departementets nåværende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester.  

«Brukerbetaling basert på selvkostprinsippet gir ingen garanti for at det drives en effektiv virksomhet. Dersom en kommune driver ineffektivt, vil denne ineffektiviteten likevel bli en del av gebyrgrunnlaget i tillegg til det teoretisk minimale kostnadsnivået en mest mulig kostnadseffektiv kommune kunne ha drevet tjenesten for. Sammenligninger (benchmarking) på pris og kostnad med tilsvarende virksomheter i andre kommuner eller private tilbydere vil dermed gi viktig tilleggsinformasjon for å utvikle en mer kostnadseffektiv drift.»

Vi vil ha krav om effektiv drift

Huseiernes Landsforbund er enig i forslaget i Prop. 46 L (2017-2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) om at beregningsmetodene av selvkost for kommunale tjenester må lovreguleres. Slik kan man bli kvitt kryss-subsidiering og at kommunene beregner selvkost ulikt.

Vi mener likevel at dette ikke er tilstrekkelig.

Finansiering av monopoltjenester gjennom selvkost gir ingen incentiver til effektivitet i kommunene, jamfør det som er nevnt ovenfor om at selvkost ikke gir incentiver til effektiv drift.

Vi mener det må stilles et lovkrav til effektiv drift for kommunale tjenester som er finansiert gjennom selvkost, og at det blir innført ordninger for å måle effektivitet der slike ordninger mangler. Slik måling vil gi beslutningstakere grunnlag for å vurdere behovet for regulering i særlovgivningen som sikrer høyere effektivitet i forskjellige sektorer.

Vi vil derfor anbefale at Stortinget ved behandling av lovforslaget tar inn i lovteksten et krav om effektivitet i leveransen av kommunale tjenester finansiert gjennom selvkostprinsippet, samt gir nødvendig forskriftshjemmel for å sikre innføring av effektivitetsmålinger (målestokk-konkurranse, benchmarking) innen sentrale sektorer.

Vi må ta vare på den norske boligmodellen

Den norske boligmodellen er unik. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig, noe som gjør at Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng. Det å eie egen bolig er et grunnleggende velferdsgode.

Vi i Huseierne representerer boligeiere fra hele landet. Medlemmene våre bor i leiligheter, i rekkehus og i eneboliger. Vi bor i borettslag, sameier og selvstendige enheter. Vi er 225.000 medlemmer, og nærmere en million mennesker står bak medlemskapene.

I Norge er det tverrpolitisk enighet om at i tillegg til arbeid, er den beste måten å unngå fattigdom på at så mange som mulig eier sin egen bolig. Eierskap til eget hjem bidrar å skape trygghet og uavhengighet for folk og familier.

Da må vi sikre at flest mulig har råd til å eie sitt eget hjem, også i fremtiden.