I den årlige rapporten «Finansiell stabilitet,» vurderer Norges Bank sårbarhet og risiko i det finansielle systemet. Det legges vekt på langsiktige og strukturelle trekk ved bankene, finansmarkedene og norsk økonomi som har betydning for finansiell stabilitet.

Risikobildet preges av sårbarheter som kan øke faren for særlig ugunstige utfall. Svært lave renter og høy risikotaking kan gi opphav til finansielle ubalanser internasjonalt.

Her hjemme kan den høye gjelden i norske husholdninger og høye eiendomspriser gjøre det finansielle systemet sårbart.

Men mer kapital og likviditet har gjort bankene bedre rustet til å møte tap og finansiell uro.

Bankene takler dyp krise

Strengere krav til kapital og likviditet i bankene, har bidratt til at bankene har bygget seg opp så store buffere til dårlige tider at de ikke trenger tilføring av kapital selv ved dyp krise.

Stresstesten i denne rapporten viser at de største bankenes kapitalbuffere er tilstrekkelige til å bære tapene ved et eventuelt kraftig tilbakeslag i norsk økonomi.

Selv ved boligpriser som faller 25-35 prosent, i tillegg til ledighet på 8 prosent og fallende BNP, vil det ikke utløse en bankkrise.

Oslo Economics har nylig laget en rapport for Huseiernes Landsforbund som viser nettopp dette. Bankene våre er stabile, og er inne i gode tider hvor de har god vekst med gode overskudd. Utlånsmarginene øker, og de har mye kapital å tære på.

Utlånsmarginen var i gjennomsnitt 0,43 prosentpoeng høyere fra 2011 til 2. kvartal 2017, enn den var i perioden 2002-2006, altså perioden før finanskrisen.

Økningen i utlånsmarginen har i perioden 2011–2017 kostet norske boliglånskunder 56 milliarder kroner ekstra. En gjennomsnittlig boliglånskunde er altså påført en ekstra årlig rentekostnad på 4150 kroner i denne perioden.

Alle er enige i at det er fint med trygge og solide banker, men det er tydelig at bankene har skjøvet mye av regningen for økte kapitalkrav over på kundene.

Høye boligpriser og gjeldsbelastning

Mer kapital og likviditet har økt bankenes motstandskraft. Samtidig er det to vesentlige sårbarheter i det norske finansielle systemet.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy. Det øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker markert. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og gi bankene økte tap på utlån.

Eiendomsprisene er på et høyt nivå, etter sterk vekst over flere år. Boligprisene økte kraftig i fjor, men siden i vår har prisene falt noe. Lav boligprisvekst vil dempe gjeldsveksten i husholdningene, men det vil ta tid før sårbarheten reduseres.

På sikt kan lavere boligprisvekst og innstrammingen av kravene til lån med pant i bolig bidra til å redusere sårbarhetene.

Vi sjekker ikke renta

At gjeldsbelastningen er så høy som den er, betyr at lånene våre blir stadig større. Dette er en vesentlig utgiftspost for husholdningene, men likevel er vi ikke flinke til å gjøre enkle ting som å sjekke renta.

Ipsos har nylig laget en befolkningsundersøkelse for Huseiernes Landsforbund, og den viser at hele 24 prosent aldri har sjekket om renten de betaler på boliglånet er konkurransedyktig.

At 1 av 4 med boliglån aldri har sjekket om boliglånsrenten de betaler er konkurransedyktig, synes vi i Huseiernes Landsforbund er alarmerende. I tillegg er det de som tjener minst, og de yngste som er dårligst å sjekke.

Danske Bank satt i midten av oktober ned boliglånsrentene sine, noe som innebærer at de beste kundene nå får renter under 2 prosent. Ingen av de andre store landsdekkende bankene har foreløpig fulgt opp med kutt i rentene, og vi i HL anbefaler deg som kunde å sette press på din bank.

At de andre bankene ikke følger etter er et tegn på at kundene ikke er flinke nok til å stille krav. Så legg press på banken din, det er den eneste måten å få ned renta på.

HL har i tillegg laget et rentenedsettelsesbrev som du kan sende banken din. Dette finner du her.