Storbrannen i Lærdal minner oss om hvor sårbare vi kan være når elementene viser muskler. Vinden i området var som en gigantisk peisblåser, forklarer administrerende direktør i Brannvernforeningen Dagfinn Kalheim.

- Hva gjør vi når vi ikke får fyr på peisen hjemme? Jo, vi finner frem peisblåseren. I Lærdal var vinden en gigantisk peisblåser, som sørget for en masse tilluft til ilden. Samtidig sørget den for at glør og annet brennende materiale, som normalt sett ville ha steget rett opp, ble sendt horisontalt bortover mot hus i området. Slik oppstår flyvebrann, sier Kalheim.

Tatt i betraktning hvor vanskelig det kan være å få fyr på peisen når man trenger det hjemme, kan det virke utrolig at branner kan spre seg så voldsomt som den gjorde i Lærdal. Men når flammene først finner fotfeste sprer de seg rekordraskt.

- Det tar mellom tre og sju minutter fra en flammebrann oppstår i et hus og til boligen er fullstendig overtent. Dersom brannvesenet i løpet av denne tiden ikke blir tilkalt, eller rekker å komme, eller ikke makter å få kontroll over flammene, kan resultatet bli fatalt, sier Kalheim.

 

Eksplosjonsartede branner

Når en bygning får full overtenning, blåses vinduene ut. Det er luft som kommer til og blandes med de brennbare gassene som forårsaker eksplosjonsartet brann: Når du tenner en fyrstikk kan du se at flammen ikke er helt inntil treverket. Der er det brennbare gasser som frigis av treet. Når luft kommer til, begynner gassene å brenne og du får flammer. Når det brenner i bygninger dannes også slike gasser.

- Jeg så det ved selvsyn senest for en uke siden, da det begynte å brenne i en bygning like ved kontoret, forteller Kalheim. – Jeg så gjennom vinduet at flammene tok tak i noen pappesker inne i lokalet. Etter en liten stund døde flammene ut, det ble røykfylt, og etter hvert noe som nærmest lignet på nordlys. Da skjønte jeg at de brennbare gassene var produsert, og at dersom det kom oksygen til, ville det eksplodere, sier Kalheim.

 

Brann på råloftet

Når vinden frakter glør og annet brennbart materiale gjennom luften er det ikke gitt at nabobygninger begynner å brenne av det. Det kommer an på energien i det brennbare materialet, samt materialet i bygningen.

- Dersom noen glør treffer taket ditt og du har takstein, er det stort sett nokså ufarlig. Har du derimot takpapp er du mer sårbar. For ikke å snakke om dersom glørne kommer seg inn på et åpent råloft. Åpne råloft er konstruert slik at de skal ha god lufting, noe som er ideelt for flammene, sier Kalheim.

 

Skulle bygge branngate

Et av de viktigste tiltakene mot brannspredning mellom bygninger er såkalte branngater; områder med luft mellom bygningene som gjør at brannen ikke skal kunne spre seg så raskt. Dette skal ha vært under planlegging i Lærdal, der gravemaskiner var rekvirert for å ta ned noen av husene, ifølge Nettavisen.

- Tanken er rett og slett at ved å fjerne noen av husene i en tett bebyggelse kan man redde de gjenværende ved en eventuell brann. Man ofrer noen for å redde mange, sier Kalheim.

Ved nybygging av bolighus i dag er regelen at man må ha fire meter til tomtegrensen når man bygger; det kan altså ikke være mindre enn åtte meter mellom husene.

- Normalt er dette tilstrekkelig. Gnister fra en brann i et nabohus går normalt sett oppover. Men med kraftig vind endres dette. I Lærdal spredte vinden brennende elementer opptil 250 meter unna. Da kan man ikke gardere seg; vi kan ikke begynne å kreve en avstand på 250 meter mellom husene, påpeker branneksperten.  

 

Sprinkler inne og ute

Når en brann spres utenfra hjelper det lite med innvendig sprinkleranlegg.

- Innvendige sprinkleranlegg er laget for å hindre branner som oppstår inne i å ende opp med full overtenning. Når brannen kommer utenfra har derimot innvendige sprinkleranlegg ikke så mye å bidra med. For å sikre seg da, må man også sprinkle utvendig, sier Kalheim.

Lærdalsøyri mottok for fire år siden ca. én million kroner fra Riksantikvaren til brannsikringstiltak. Pengene gikk til brannalarmer, sprinkleranlegg og brannposter.

 

Brannårsaker

Den vanligste brannårsaken er åpen flamme; stearinlys, sigarettglør, peisild og askehåndtering. På en god annenplass kommer el-årsaker; enten feil på, eller feil bruk av, det elektriske anlegget. Tørrkoking er en av de store synderne i gruppen «feil bruk av elektriske anlegg.»

- De aller fleste branner oppstår på kjøkkenet eller i stua, sier Kalheim.

Årlig er det ca. 1500 branntilløp, men bare et fåtall rekker å utvikle seg. Vi må tilbake til bybrannen i Tromsø 1969 for å finne brannulykker av lignende dimensjon som den i Lærdal.