I 2017 rykket brann- og redningsvesenet ut til 8 756 branner i Norge. Hele 13 prosent av disse uttrykningene skyldtes brann i skorstein, eller det vi ofte omtaler som pipebrann. I første halvår av 2018 har dette tallet økt til 15 prosent. Dette viser statistikk som er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

- Vi har noen gode regler for hvordan du unngår pipebrann. Fyll aldri peisen for full, ikke bruk peisen som forbrenningsovn ved å brenne papir, papp og lignende, ha god trekk i piipa og ikke fyr med fuktig ved. Følger du disse enkle reglene bør du være rimelig trygg for å ikke få pipebrann, sier leder for forebyggende avdeling Svein Pedersen ved Lillehammer brannstasjon.

Hvorfor oppstår pippebrann?

Når for eksempel fuktig ved og olje brenner, danner det seg sotpartikler på innsiden av pipa. Dette er små korn av brennbart materiale som ikke er helt oppbrent. En del av disse partiklene setter seg fast i pipa på vei ut, og etter fyring over en viss periode danner det seg et lag med sot på innsiden av pipa.

- En skorstein som er forskriftsmessig laget tåler flammer innvendig og mange oppdager ikke en gang at man har hatt pipebrann eller tilløp til det. Skulle man derimot oppdage pipebrann er det ingen grunn til panikk, men det er viktig å kontakte brannvesenet med en gang, og ikke prøve å slukke brannen på egenhånd, sier Pedersen.

Brannlovens forskrift om brannforebygging paragraf 17 pålegger kommunene å sørge for at skorsteiner som er i bruk i byggverk bli feiet etter behov. Kommune skal også sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegg som bruker til oppvarming av byggverk. Behovet fastsettes av den enkelte kommune, men hytteeier plikter å legge til rette når det blir varslet at feier skal komme på besøk.

- Dette skjer ved at feieren børster løs sotlaget på innsiden av pipa ved spesiallagede koster. Til slutt fjerner han soten som samler seg i bunnen gjennom inspeksjonsluka nederst i pipa, sier Pedersen.

Ikke fyr for hardt

Ved Lillehammer brannstasjon har de også ansvaret for mange av landets mest populære hytteområder. På hytter er det ofte ujevn fyring i dårlige konstruksjoner med mange lettvinte løsninger. Tidligere har Hus & Bolig skrevet om hva som kan skje om man fyrer for hardt i ovenen på hytta.

- Vi vet alle hvordan det er å komme opp på en kald hytte. Da fyller vi godt på i peisen og sprengfyrer for å få opp varmen fort. Om det da ligger for mye slik sot i skorsteinen kan partiklene begynne å brenne. Dette ser vi ofte i piper som ikke brukes så ofte, men plutselig fyres hardt med. Dette er en årsak til at det kan være lurt å sørge for å feie pipa på hytta også, sier Pedersen som jobber i et distrikt med mange fritidshytter.

Årlig brenner over 100 hytter og fritidsboliger i Norge, ifølge Norsk brannvernforening. Bruk av åpen flamme utgjør minst en tredjedel av alle hyttebranner. Gamle og provisoriske fyringsanlegg er ikke uvanlig i hytter, og mange får ikke skorsteinene feiet. Brannstatistikken viser også at det er det tre til fire ganger flere branner som er forårsaket av fyringsanlegg i fritidsbygg enn i vanlig bolig.