Tekst: Rikke Åserud

 

U-verdien til et vindu er et tall som sier noe om hvor god vinduets varmeisolasjon er. Jo lavere u-verdien er, jo bedre holder vinduet på varmen. Fra 1. august i 2009 skal gjennomsnittlig u-verdi på alle vinduer og dører i nye boliger være 1,2 eller lavere. Kravet gjelder kun nye bygninger og søknadspliktige rehabiliteringer, og høres kanskje enkelt ut. Men de skaper hodebry for bransjen, og ulike utregningsmetoder kan forvirre forbrukerne.

 

Forvirrende for forbruker

 

Det er nemlig ikke slik at du kan gå til et byggvarehus, se deg ut et vindu med u-verdi på 1,2 og så regne med at dersom du kjøper dette til hele huset, er kravet automatisk overholdt. I mange tilfeller vil det være u-verdien for en standardstørrelse som er oppgitt. For norske vinduer er denne standardstørrelsen stort sett 1,20 ganger 1,20 meter. For utenlandske vinduer gjelder andre standardstørrelser. Man kan lett komme til å sammenligne epler og bananer.

- CE-merkede vinduer fra utlandet oppgir normalt u-verdien for et vindu på 1,23 ganger 1,48 meter. U-verdien på et typevindu i denne størrelsen blir ofte bra, fordi glassflaten her er nokså stor, forklarer sertifiseringsleder Birgit Risholt ved Sintef Byggforsk. Jo større glassflaten på vinduet er, jo lavere er u-verdien på hele vinduet, fordi glassflaten i de aller fleste tilfeller isolerer bedre enn karmene og kantene på vinduet. Men det betyr at dersom du kjøper vinduer som er mindre enn standardene, kan du ende opp med høyere u-verdi enn først antatt.

- Mange oppgir dessuten bare u-verdien på glasset, ikke på hele vinduet, siden det er mye lettere å oppnå lav u-verdi på glasset enn på hele vinduet med karmer, kanter, sprosser og alt, sier direktør i Norske trevarefabrikkers landsforbund, Ivar Horsberg Hansen.

Siden u-verdikravet på 1,2 ikke gjelder for eksisterende bygninger, men kun nybygg og søknadspliktige rehabiliteringer, er det ingen krav om at leverandører eller selgere må oppgi u-verdien av hvert enkelt vindu på salgsstedet. Det blir dermed opp til deg som husbygger, eller arkitekten eller entreprenøren, å etterspørre den nødvendige dokumentasjonen ved bestillingen av vindusleveransen. Først når dette etterspørres plikter leverandøren å gjøre utregningene.

 

Mindre strengt krav?

 

Dersom kravet hadde vært litt mindre strengt, men til gjengjeld hadde omfattet alle typer bygg, slik at også de som bare skulle skifte et vindu eller to måtte forholde seg til dem, hadde det trolig blitt langt enklere både for forbrukere, forhandlere og produsentene, mener Hansen.

- Vi hadde et ønske om at kravet skulle bli noe mindre strengt, men at det til gjengjeld skulle gjelde for alle, ikke bare nybygde og totalrenoverte boliger. Da ville det blitt langt enklere å forholde seg til produktene for forbrukerne. I tillegg ville også de små fabrikantene fått langt færre problemer med å oppfylle kravene, sier Hansen. Han mener også at dagens regelverk vil kunne bety dyrere vinduer for kundene.

- Det kan gi utslag på prisen. Mange av vindusprodusentene bruker veldig mye tid og krefter på disse utregningene. Hansen tviler også sterkt på om importørene av utenlandske vinduer vil klare å frembringe all dokumentasjonen som nå må til.

- Gjennomsnittsberegning av u-verdi er et særnorsk krav. I andre land det er naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel Sverige og Tyskland, er u-verdiberegningen annerledes, sier Hansen.

Sertifiseringsleder Birgit Risholt ved Sintef Byggforsk deler langt på vei Hansens bekymring.

- De nye kravene skal egentlig ikke ha noe å si for forbrukerne. Men faren er at utregningen av u-verdier skjer på forskjellige måter, fordi det er så komplisert. Dette stiller krav til forbrukerne om at de vet hva slags dokumentasjon de skal etterspørre, sier Risholt.

  

Mindre lys, mer rim

Svært få produsenter klarer i dag å ivareta det nye kravet til u-verdier i vinduer med mindre enn tre lag med glass.

 Velger du dette når du skal bygge eller gjøre om boligen, kan det være verdt å vite at lysinnslippet endres noe ettersom hvor mange glass vinduet har. En to-lags energirute hvor en side har energibelegg har en lystransmisjon på 80 prosent. En tilsvarende tre-lagsrute har en lystransmisjon på 72, skriver fagbladet Glass & Fasade. Det skal imidlertid mye til for å se forskjellen med det blotte øye. En mer merkbar egenskap ved trelagsvinduene er at de er langt mer utsatt for dugg og rim enn vanlige vinduer er.

- Jo bedre isolert vinduene er, jo mindre varme slipper ut, og jo større er faren for at rutene kondenserer og iser. Det er en konsekvens av den gode isolasjonen, sier Knut Einar Fjerdingstrand i Fjerdingstrand Trevarefabrikk, som har fått flere telefoner fra fortvilte kunder som lurer på hva som er galt med de nye vinduene.

- Spesielt om høsten når nattetemperaturen er lav og det dugger mye, er det et problem morgen og kveld. Vinduene tåler det, men det kan jo være irriterende før sola kommer og problemet forsvinner med varmen fra den, sier Fjerdingstad.