Grunnen til at poteter er en fin forgjenger for gressplenen er at jorden blir bearbeidet samtidig som ugresset holdes i sjakk.

Men gress er en forholdsvis nøysom plante, og om du steller litt med plenen kan den bli riktig fin, selv om du ikke har sådd den i en tidligere potetåker. 

Godt grunnlag

Men plenen trenger et visst grunnlag for å trives.

Vekstjordlaget bør inneholde både mineraljord og humus. Det vil si at jord som er iblandet både noe sand og noe kompost vil fungere godt.

Gress kan klare seg med et vekstjordlag ned mot fem centimeter. Men vil du ha en fin plen, bør du være rausere. Det beste er et 10-15 centimeter tykt vekstjordlag (noen anbefaler opp til 30 centimeter). 

Når jorden er på plass, finplaneres den, gjerne med en jernrive. Til slutt bør den tromles med en plentrommel, eller du kan gjøre jobben manuelt, rett og slett ved å tråkke over hele plenen med tette fotavtrykk.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Riktige plenfrø

Det er mange ulike typer plenfrø på markedet. På avstand ser man ikke noe særlig forskjell på de ulike gresstypene, men slitestyrken varierer. 

Sportsplenen er den varianten som tåler mest. Har du barn eller barnebarn som bruker plenen til lek og moro, er dette den tryggeste typen å satse på.

Royal-gresset vokser saktere, noe som kan være en fordel fordi du da slipper å klippe plenen så ofte.

Ulempen er at det er mindre robust og slitesterkt enn sportsplenen. Natur-plenen har grovere strå enn sportsplenen og brukes gjerne i områder der man ikke kommer til med gressklipperen, for eksempel i skråninger eller på torvtak. 

Skygge-frø kan brukes som supplement; dersom den vanlige plenen du har sådd viser seg ikke å trives i de skyggefulle delene av hagen, kan du så på nytt med denne typen frø akkurat der.

Reparasjonsfrø består av rundt femti prosent ettårig raigress, som spirer svært raskt. Litt av poenget med denne typen frø er å få det raskt grønt dersom plenen har gresstomme flekker. Når raigresset dør, har det vanlige gresset fått etablert seg og tar over.

Kalk

Kalk øker ph-verdien i jorden, og sørger for at jorden ikke blir så sur at gresset ikke klarer å ta opp næringsstoffer fra for eksempel gjødsel.

Hvor ofte du bør kalke kommer an på hvordan jorden er der du bor. Vanligvis anbefales man å kalke hvert annet år, men er jorden kalkrik fra før, holder det kanskje med hvert tredje år.

Er du i tvil om du trenger å kalke, kan det være lurt å høre på et hagesenter i nærheten, som kjenner det lokale jordsmonnet – eller du kan gå grundig til verks og måle jordens pH-verdi med pH-indikatorsett. (Fås kjøpt på hagesentre.)

Plen-jorden bør ha en pH-verdi rundt 6.0.

Lufting og raking

De fleste hageeksperter anbefaler vårlig lufting av plenen, spesielt hvis jorden er hardpakket. Normalt holder det å gjøre dette hvert tredje eller hvert fjerde år.

Å lufte er ikke det samme som å rake. Lufting innebærer å gi røttene luft. Det kan gjøres manuelt ved å stikke et greip ned i jorden og så rugge greipet frem og tilbake noen ganger, slik at det lager ordentlige hull.

Gjør dette over hele plenen med 10 – 20 centimeters avstand. Hullene kan fylles med grov sand. Det finnes også plenluftemaskiner som kan gjøre jobben. 

Lufting erstatter ikke raking. Rak vekk gammelt løv, kvist og kvas hver vår, så gresset får tilgang på sol og luft.

En omgang med jernrive rafser også godt opp i mosen, som er mindre slitesterk enn gresset. Husk å fjerne mosen, så den ikke gir næring til ny.

Gjødsling

Næring er viktig for plenen, og det får den når du gjødsler. Det sies at gjødsel til plenen skal doseres som brennevin – lite og ofte er best.

Følg doseringen som står på pakken, men er du i tvil, vær heller litt gnien enn litt raus.

Gjenta heller gjødslingen ofte – minst tre, fire ganger i løpet av sommersesongen. 

Det beste er å starte om våren med organisk gjødsel, for eksempel ren hønsegjødsel. Mosen er ikke så glad i denne gjødselen, og den holder sneglene på avstand før den går i oppløsning.

Utover sommeren kan du eventuelt gå over til vanlig kunstgjødsel for hagebruk. 

Du må vanne når du gjødsler, eller gjødsle når det regner, for å unngå at gjødselen svir gresset. Du får også gjødselsbeholdere du kan koble på hageslangen slik at du får gjort alt i én vending.

Toppdressing

Er plenen pjusk kan du gi den ny giv ved å tilføre såkalt toppdressing. Toppdressing er jordforbedrende materialer som du sprer så tynt utover gresset at det kan vokse igjennom.

En god toppdressing består gjerne av en blanding av matjord, sand og kompost.

Spre blandingen utover plenen etter vårens første klipp og rak det nedi.

Gresset skal stikke opp. Eventuelt kan du så med reparasjonsfrø dersom det er bare flekker i området. 

Mose

Raker du godt om våren, og gjødsler i starten av vekstsesongen, gir du gresset et forsprang på mosen.

Gresset får også gode kår i konkurransen mot mosen dersom du holder det nokså langt, og lar gressklippet ligge igjen i plenen.

Mye mose viser at gresset får for lite næring, fordi jorden er for våt, for hardpakket, for sur, utarmet eller næringsfattig. Dermed vil både kalking, gjødsling og lufting være effektive tiltak, når de bare brukes målrettet.

Altså: Du kan kalke mot mose, men bare dersom det bakenforliggende problemet er for sur jord (merk at for mye kalk virker mot sin hensikt); gjødsle mot mose, dersom problemet er utarmet jord, eller lufte hvis den er for hardpakket.

Mose kan også fjernes maskinelt med mosefjerner. Uansett må du sørge for å gi gresset gode vekstvilkår, bedre enn mosen, i ettertid for å unngå å få mosen tilbake.

Ugress

Ugress fjernes best mekanisk: Det betyr at du må ned på kne og fjerne inntrengerne for hånd.

Det finnes også ulike ugressmidler; noen som dreper både gress og ugress, og noen som er mer direkte rettet mot de uønskede artene.

Men hvem vil vel egentlig ha hagen full av denne typen kjemikalier? Får du lirket opp løvetann og lignende med roten hindrer du tilbakekomst.

Klipp

Ekspertene er skjønt enige: Ikke klipp gresset for kort.

Plenen bør være over fem centimeter før du klipper den første gang om våren, og senere på sommeren bør du ikke klippe lavere enn fire centimeter.

Det beste er om du klipper ofte, men lite, og lar klippet bli liggende i gresset etterpå, da tilfører det plenen ny næring.

Robotklippere er gode hjelpere i så måte; de kan surre og gå flere ganger i uken og bare så vidt ta toppene uten å bli det minste lei eller utsette arbeidet til i morgen.

Vanning

I lengre tørkeperioder kan plenen trenge litt ekstra tilførsel av vann.

La sprederen stå på lenge nok til at jorden blir gjennombløt, og gjør det på kvelds- eller nattetid så vannet ikke fordamper med en gang.

raa@huseierne.no