Fradrag for hjemmekontor

Gå til hovedinnhold

Fradrag for hjemmekontor

Du kan få skattefradrag for hjemmekontoret. Men det er strenge krav til hjemmekontoret og hvordan du bruker det. Derfor kan støtte fra arbeidsgiver være en bedre løsning.

FRADRAG ELLER STØTTE? Det går å få fradrag for hjemmekontor. For lønnsmottakere er nok støtte best. For de som driver enkeltpersonsforetak er fradrag muligheten. (Foto:  Daria Shevtsova  på  Pexels)  

For deg som er lønnsmottaker

Hjemmekontor kan gi deg fradrag i skattemeldingen. Men hjemmekontor går vanligvis inn i minstefradraget (post 3.2.1).

Har du faktiske utgifter til jobben som er mer enn minstefradraget (104.450 kroner for 2023 og 2024), kan du også kreve fradrag for hjemmekontor.

Du må altså ha store utgifter i jobben som du kan dokumentere for å få dette fradraget.

Hjemmekontoret må være et eget rom

I tillegg er det viktig at hjemmekontoret må være et eget rom - og at dette rommet bare brukes til hjemmekontor. Dette er slått fast i Skatteetatens håndbok Skatte-ABC

Der er det også tydelig sagt at det ikke holder at hjemmekontoret brukes delvis som arbeidsrom eller soverom.

Lønnsmottakere: Be om støtte i stedet!

Som du ser av teksten over: Det er flere hindre for lønnsmottakere for å få fradrag for hjemmekontor. Men det går an å få støtte fra arbeidsgiveren i stedet. Og da kan mye være skattefritt!

Støtte til selve kontoret: Dette kan bare gis når hjemmekontoret er et eget rom, slik vi beskriver over.

Støtte til PC: De fleste arbeidstakere som arbeider hjemme bruker jobbens PC. Så lenge arbeidsgiver eier PC-en, er bruken gratis for deg. Det gjelder også for utstyr som ekstra tastatur, mus, skjerm mm.

Støtte til stol og pult: Også her må arbeidsplassen eie utstyret og det skal være lånt ut til deg. Merk at det må være en tjenestelig grunn for at arbeidsgiveren låner ut en stol og/eller en pult til deg. For eksempel at du må ha hjemmekontortjeneste over lang tid og trenger god ergonomi på arbeidsplassen. Det er nå ikke noe krav om at møblene trenger å stå på et eget rom.

Husk at utstyret skal leveres tilbake igjen til arbeidsgiver når du slutter!

Støtte til bredbånd og telefon: Du kan få dekket elektronisk kommunikasjon etter vanlige regler. Det vil si at hvis arbeidsplassen dekker bredbånd for deg, vil du skattlegges med 4.392 kroner i året for privat bruk. Resten regnes som arbeidsutgifter som du får dekket.

Koster bredbåndsabonnementet ditt 499 kroner i måneden, blir det 5988 kroner i året. Du skattlegges for 4392 kroner og får 1596 kroner i støtte av arbeidsgiver.


Enkeltpersonforetak - slik kan du få fradrag for hjemmekontoret

For de som driver hjemmekontor i enkelpersonforetak kan det være mer aktuelt med fradrag.

For disse vil ofte hjemmekontoret være et eget rom - og det brukes bare til jobbsammenheng.

Da får du standardfradrag på 1.850 kroner. Dette fradraget får du selv om kontoret bare benyttes som hjemmekontor en del av året. 

Føres i næringsoppgave 1 (RF-1175) i post 7700 eller i Næringsrapport skatt, post 7705.

Du kan eventuelt kreve fradrag for faktiske kostnader, og da må kostnaden sannsynliggjøres. Og de må knyttes til hjemmekontoret, ikke boligen forøvrig.

Alternativt kan det kreves fradrag for faktiske kostnader til strøm, rengjøring, internett mm. Kostnadene må du da sannsynliggjøre. Kostnadene det kreves fradrag for kan kun referere seg til hjemmekontoret og må ikke gjelde boligdelen av huset.

NB: Det som er skrevet over vil gjelde for vanlige boliger som er fritaktslignet. Ved boliger som regnskapslignes - for eksempel ved mye utleie - vil reglene være litt anderledes. Se mer hos Skatteetaten. 

NB! Skattefelle ved salg:

Du som driver næring og får skattefradrag for hjemmekontor i egen bolig kan ryke på en skattefelle ved salg. For da må du skatte av gevinsten for den delen av boligen som har vært hjemmekontor. Uansett om du må skatte av boligsalget forøvrig.

Løsningen på dette er å konvertere hjemmekontoret tilbake til egen bolig det siste året før du flytter, slik at du opparbeider deg botid også i den delen av boligen.

 

 

 

Vi hjelper deg som er medlem:

Jusstelefonen 22477507

Ring dersom du har et juridisk spørsmål. Det er gratis, og for alle medlemmer.

Tjenesten er åpen hverdager mellom 08.30 og 15.30.

Byggteknisk rådgivning 22477524

Ring dersom du har et byggteknisk spørsmål. Det er gratis og for alle medlemmer.

Tjenesten er åpen hverdager mellom 08.30 og 15.30.

Send inn en større juridisk sak

Våre medlemmer får gratis juridisk rådgivning fra våre advokater i saker som gjelder bolig og eiendom. Her kan du sende inn en sak skriftlig.