Huseiernes Landsforbund (HL) mener rabattordninger knyttet til forbrukslån og kredittkort må tas livet av. Dette er det samme som å lokke forbrukere til å ta opp lån.

Norge ligger etter andre land det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder regulering av usikret kreditt. Finansbransjens aggressive markedsføring av usikret kreditt har tatt av og Norge er blitt et paradis for utlånerne. Renteutgiftene på forbruksgjeld utgjør nå 12 prosent av husholdningenes totale renteutgifter. Førsteamanuensis Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole mener forbrukslånene i Norge minner om de amerikanske subprimelånene fra finanskrisen og mener veksten i forbrukslån i verste fall kan føre til ustabilitet i norsk økonomi.[1] Vi deler denne bekymringen og mener den kraftige veksten i forbruksgjeld er urovekkende.

Forbrukerne trenger bedre vern som kan hindre at flere får betalingsproblemer og havner i gjeldsfellen. Den sterke veksten i forbrukslån har gjort flere norske husholdninger mer sårbare. Husholdninger som får problemer er de som kjøper varer og tjenester før de har råd til det. Disse må beskyttes fra å bli lurt inn i gjeldsfeller. Forbrukere må treffe rasjonelle, veloverveide valg når det gjelder noe så viktig som å pådra seg dyr gjeld. HL er enig i at forskriften kan bidra til å redusere risikoen for at forbrukerne stifter gjeld som senere kan påføre dem betydelige økonomiske belastninger. Vi mener departementet gjerne kan gå enda lengre i denne forskriften.

Stadig flere banker og kredittselskaper overlater markedsføringen av forbrukslån og kredittkort til ulike salgsfirmaer. Banker og kredittselskaper bør ha ansvar for at salgsfirmaene også følger forskriften. Forbud mot direkte markedsføring av kreditt bør gjelde kanaler som epost, sms og bruk av sosiale medier.

Andre land har innført et øvre tak på hvor mye et kredittforetak kan kreve i renter.[2] Norge mangler rentetak og økonomiprofessor Steinar Holden, instituttleder ved Universitetet i Oslo, mener det bør innføres en maksgrense på rentene.[3] HL støtter dette synspunktet og mener det bør settes et øvre tak for maksimal rente på både forbrukslån og kredittkort, for eksempel den til enhver tid gjeldende morarente.