De samlede bufferkravene som foreslås stilt til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak med bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, krav om motsyklisk kapitalbuffer og et særskilt krav til en ekstra buffer for systemviktige institusjoner vil føre til at bankene må øke sin egenkapital betydelig de kommende årene.
Huseiernes Landsforbund (HL) registrerer at begrunnelsen som gis for forslagene er krav som stilles til kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i EU i "CRD IV" (Capital Requirements Directive IV) som trer i kraft fra 1. januar 2014.
HL registrerer med uro at norske myndigheter ønsker å innføre strengere regler med raskere innføring enn ellers i Europa. Vi ser at norske banker er bekymret for at de kan tape i konkurransen med utenlandske banker som slipper disse særnorske kravene.
Innfrielse av strenge bufferkrav vil gi en bekymringsfull innstramming i norsk økonomi. Det vil på en aktiv måte bidra til å skape en økonomisk krise ingen vil ha, en krise man ønsker å innføre buffere for å unngå. God tilgang på rimelige lån både til boliger og virksomheter gir grunnlag for arbeidsplasser, investeringer og nyskaping. Strengere bufferkrav enn nødvendig vil bremse dette. Vi ser at publikums fremtidstro nå synker. Boligprisene avtar og konsumet er på vei ned. Innføring av strenge krav til buffere vil forsterke dette og kommer på fullstendig feil tidspunkt. HL kan ikke forstå at det med solid økonomi i både privat og offentlig sektor kan være behov for å innføre spesielt strenge bufferkrav.
HL ser med stor uro på at man tenker seg at den store kapitaltilførselen som man ønsker å tilføre kredittforetakene uavkortet skal tilfalle eiere uten motytelser eller kostnader. HL kan ikke akseptere at lånekundene ensidig og i sin helhet skal finansiere de økte kapitalkravene. Det burde være selvsagt at eierne av bankene bidrar til oppbygging av sin egen formue. Et absolutt minimumskrav må være at det ikke utbetales noen form for utbytte før kapitalkravene i sin helhet er oppfylt.
I løpet av 2013 er norske bankeiere tilført enorme verdier i form av at kursene på bankaksjer har steget med over 50 prosent. Det er forstemmende at man også ensidig vil kreve at bankkundene videre skal finansiere ytterligere oppbygging av eiernes formue uten at de selv skal bidra. En annen og helt naturlig måte å øke egenkapitalen på er en utvidelse av aksjekapitalen i foretakene. Dette er vel den mest anvendte metode i all næringsvirksomhet som ønsker å forbedre sin soliditet.
Nye tekniske beregninger for kredittforetakene tilsier også, så langt vi kan forstå, at man vil kreve en dobling av kravet til sikkerhet som skal stå bak hver utlånt krone til boligsektoren. Dette får bankene til å sette opp rentene ekstra mye på boliglån, og mer enn en saklig risikovurdering skulle tilsi. I forhold til den lave risikoen som erfaringsmessig knytter seg til boligutlån kan vi ikke se noen saklig begrunnelse for denne endringen. Norske boliglånskunder er av de mest solide i den vestlige verden, og norske banker er fra før godt rustet mot et mulig tilbakeslag.
Med vennlig hilsen
Huseiernes Landsforbund
Peter Batta
Adm. dir. Dag Refling
Utredningssjef
